Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 262795

Dato: 13.12.2021

Høringsuttalelse

Innledning

Denne høringsinstansen stiller seg meget positivt til forslaget om å kriminalisere skjult personforfølgelse («snikstalking»), og til forslaget med å styrke det strafferettslige vernet mot krenkende fotografering og filming.

Viser for øvrig til merknader fra noen av justiskomiteens medlemmer om at stalking og personforfølgelse er et voksende samfunnsproblem, jf ((Innst. 211 L – 2015–2016.)).

Det er slettes ikke utenkelig at også personforfølgelse, som innebærer ulike grader av åpenhet - «skjulthet»/ hemmelighold, også i større grad forflyttes fra fysiske arenaer « i tidlige tider» til å bli mer digitaliserte i tråd med den teknologiske utviklingen.

Men denne høringsinstansen undrer over om lovendringene i enda større grad burde ha tatt innover seg at livene for mange av oss i enda større grad enn tidligere leves ut sosialt gjennom digitale plattformer / virkeligheter/ arenaer?

Med den pågående raske teknologiske utviklingen er det sentralt at lovforslagene også kan dekke problemstillinger som man allerede nå kan se ansatsen til, - eksempelvis innen en høyteknologisk og digitalisert verden med ulike utvidede og kunstige virkeligheter.

Forskning: Stalking. Personforfølgelse. Overgrep.

Omfang.

I sin masteroppgave skriver Linn Merethe Clausen (2016, side 7) at «(i)nternasjonalt er det foretatt en rekke omfangsundersøkelser på forekomsten av stalking, og disse har vist at sannsynligheten for å bli utsatt for stalking er 12-16 % for kvinner og 4-7 % for blant menn (Narud, 2014, s. 107).» Når det gjelder forskning og forekomst av stalking i Norge, så kan de norske omfangstallene «hverken sammenlignes med hverandre, eller med internasjonale tall, nettopp fordi man har brukt ulik tilnærming til, og definisjoner av stalking (Finch, 2001). Resultatene i de norske undersøkelsene, gjenspeiler likevel både nordiske og internasjonale tall, som rapporterer et omfang på ca. 10 % (Øverland, 2012, s. 27). Ut i fra de norske omfangsstudiene, tyder det på at stalking forekommer omtrent like ofte som i andre land»(Clausen 2016, side 8)

«Digitale overgrep er nå nesten like vanlig som fysiske» kommer frem i en studie gjennomført ved Nova ved Oslo Met (lenke aftenposten / ev også til Nova Stefansen??). Et representativt utvalg med ungdommer er spurt, og det er avdekket et helt nytt landskap av seksuelle overgrep. « Ungdommers liv leves i økende grad på digitale plattformer. Mye handler om sosial samvær». Forskingsprosjektet ( prosjektnummer202443) skal få frem ny kunnskap « med hovedvekt på seksuelle overgrep via internett eller med bruk av digitale kommunikasjonsverktøy.» « En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep.»

Definisjoner

Studenten Clausen skriver videre (2016, side 3) «(d)isse, og andre stalkingdefinisjoner trekker på ganske ulike kriterier for hvordan stalking avgrenses. Det finnes likevel noen likheter. Fellestrekk ved ulike stalkingdefinisjoner baserer seg på at stalking kjennetegnes av tre forhold (Westrup og Fremouw, 1998 i Dahl, 2012, s. 187). For det første blir en persons atferd eller handlinger, gjentatte ganger rettet mot en bestemt person. For det andre, opplever den utsatte atferden eller handlingene som uønsket og invaderende. Det tredje momentet, er at effekten av handlingene fører til at den utsatte opplever redsel, angst eller bekymring (ibid.). I tillegg til disse kriteriene, diskuteres det hvordan «gjentatt» skal forstås. Noen mener det er antall handlinger, forstått som to eller flere hendelser kvalifiserer som gjentatt (Meloy og Gothard, 1995), andre mener at det er varigheten, nærmere bestemt at den uønskede oppmerksomheten må ha hatt varighet på over to uker (Mullen, Pathé og Purcell, 2009; Narud, 2014). Denne «grensen» er satt for å avgjøre om det er stalking, i den grad av at det kan føre til store psykiske påkjenninger for den utsatte, eller «bare» litt plagsom kontakt (Dahl, 2012).

På høringsnotatets side 8 benyttes følgende definisjon;

«Lovendringene i 2016 ble gjennomført for å styrke det strafferettslige vernet mot «stalking», se Prop. 42 L (2015–2016) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.) punkt 1 side 5. I proposisjonen punkt 3.1 side 9 er fenomenet «stalking» beskrevet slik:

«Mange ulike handlinger kan inngå i adferd som beskrives som ‘stalking’. Fellestrekket ved handlingene er at de innebærer gjentatt oppmerksomhet rettet mot en person som ikke ønsker denne oppmerksomheten. I Kjersti Naruds bok ‘Vold mot kvinner’ (2014) vises det til at ‘stalking’ kan defineres slik: ‘En partskonstellasjon der en person utsetter en annen for gjentatt, uønsket påtrengende atferd og kommunikasjon.’ ‘Personforfølgelse’ vil i det følgende bli brukt som norsk begrep for ‘stalking’.»».

Handlinger

Clausen fortsetter videre «Innholdet i kontakten, kan spenne seg fra utad harmløse lovlige handlinger, til alvorlige lovbrudd, eller en kombinasjon av lovlige og ulovlige handlinger (Øverland, 2012). Handlinger som fysisk oppsøking, verbale trusler, overdreven romantisk oppmerksomhet, gaver, brev eller kort, mediekontakt, overvåkning, trakassering, ydmykelse eller fysisk aggresjon forekommer ofte, men er ikke universelle for stalking (Finch, 2001, s. 10; Middlemiss og Sharp, 2009). Noen handlinger medfører for eksempel direkte møter mellom forfølgeren og den utsatte, mens andre former omfatter indirekte personkontakt, for eksempel gjennom elektronisk teknologi, såkalt cyberstalking (Cupach og Spitzberg, 2004). Det innebærer former for kommunikasjon via telefon, tekstmeldinger, e-post og internett, eller andre sosiale medier. Det er ikke uvanlig å bli utsatt for flere ulike kontaktmetoder innenfor samme tidsrom (Dahl, 2012, s. 189). Fordi handlingene kan være så varierte, forklares i mange tilfeller stalking ut i fra motiv, men også motivene for å utføre stalking er mangfoldig (Finch, 2001). Forskere som har fokusert på stalkerens motivasjon argumenterer for at makt, kontroll, hevn og usikkerhet er primærmotiver (ibid.). Andre mener at stalking i hovedsak handler kontakt, det være seg at forfølgeren ønsker kontakt eller ikke ønsker å miste kontakt, mens den utsatte ikke ønsker denne kontakten (Dahl, 2012, s. 186). Ut i fra dette, er stalking vanskelig å definere og kan ikke forstås ut i fra en handling i seg selv, men må forstås i kontekst (Øverland, 2012).

Hvem er stalkeren og hvem er offeret?

Stalking rammer som nevnt både privatpersoner, så vel som kjendiser og offentlige personer fra sport, underholdning, politikk eller kongehus (Mullen et.al, 2009 i Dahl, 2012, s. 191). Stalking kan utføres, så vell som oppleves av begge kjønn, men i flere forskningsbidrag pekes det på at det i hovedsak er menn som utfører stalking og kvinner som rammes (Sheridan og Davies, 2001; Mullen, Pathé og Purcell, 2009; Øverland, 2012; Narud, 2014). Stalkeren og offeret kan også ha ulike tilknytninger eller relasjoner. Det kan være stalking i kontekst av en nær relasjon, det vil si at stalkeren og den utsatte er tidligere ektefeller, partnere eller kjærester (Narud, 2014). Partene kan også være venner, eller tilfeldige bekjentskaper som naboer eller kollegaer. I noen tilfeller, er partene helt fremmede for hverandre (ibid.).»

Clausen skriver på side 5 at «(s)talking fremstilles gjerne et «nytt» lovbrudd, men det « «nye» ved å definere stalking som et lovbrudd, er å flytte fokuset fra enkelthandlinger til å sette enkelthandlinger i sammenheng, samt gi juridisk innhold til begrepene «stalker» og «offer for stalking» (De Fazio, 2009). Formålet med å strafferettslig regulere stalking, begrunnes både ut i fra straffeforfølgning dem som utsetter andre mennesker for vedvarende forfølgelse, så vell som at lov og rett skal styrke normen om at borgere bør la hverandre være i fred (Malsch, 2007).

Hva er plagsomt og hva er forbudt?

Til tross for stadig flere land anerkjenner et behov for egen lovgivning mot stalking, er stalking vanskelig likevel vanskelig å definere juridisk (Sheridan og Davies, 2001).» (…) «For en risiko ved å utforme straffebud mot stalking, er nettopp at det kan medføre kriminalisering av dagligdags og normal oppførsel (Sheridan og Davies, 2001), og dermed straff av handlinger som i utgangspunktet er harmløse (Ogilvie, 2000b). En lovbestemmelse må derfor dekke et enormt spekter av handlinger, uten å kriminalisere lovlige former av samme type oppførsel (ibid.). En løsning har i mange land vært å liste opp spesifikke handlinger som enten må, eller kan inngå.

Forsett?

Dette problemet har også gjort seg gjeldene for lovgivere i mange land (Thompson og Dennison, 2008). Spørsmålet om forsett, har i mange tilfeller vært å vektlegge stalkerens forsett om å skape frykt og redsel hos den som utsettes. Et problem ved dette, har vært at for stalkeren, handler det ikke om å skape frykt eller redsel (Finch, 2001). Derfor er lovtekster i mange land, utformet ved at de vektlegger offerets reaksjon på handlingene, fremfor stalkerens intesjon (ibid.). Det vil i teorien si, at det er opp til den utsatte å definere det han eller hun opplever som stalking, og det blir dermed opp til offeret «å bestemme» om lovbruddet er begått (Mullen, Pathé og Purcell, 2009, s. 1). Juridisk definisjon av stalking har videre vist seg å være vanskelig på grunn av krav til at handlinger må være gjentatte, fremfor en enkel handling. Noen lovregler har ingen definisjon av hva som er gjentatt, andre har definert gjentatt som minst to ganger eller flere (ibid.).

Det finnes med andre ord ingen entydig juridisk tilnærming til stalking. Dette henger sammen med de definitoriske vanskelighetene i forhold til stalking som fenomen, i tillegg til at det heller ikke finnes en «typisk» stalkingsak (van der Aa, 2010). Lovbruddet innebærer mer enn én enkelt handling, eller bestemte handlinger, som kan defineres i juridiske termer, samt at det i mange tilfeller kan dreie seg om lovlige handlinger, som blir gjentatt eller repetert (ibid.). Handlingene kan variere, og det eneste konstante er at flere, og i mange tilfeller ulike handlinger tilsammen danner et mønster av atferd. Dette, koblet sammen med gjerningspersonens forsett eller den utsattes opplevelse av å bli redd eller skremt, er elementer som tilsammen utgjør lovbruddet stalking (Finch, 2001).»

Ny teknologi kan tilrettelegge for nye arenaer og former for personforfølgelse mv.

Trenden for digitaliseringen er at de store teknologiselskapene legger til rette for at mennesker allerede i dag kan opptre i spekteret med ulike kombinasjoner av virkeligheter; der det ene ytterpunktet er den tradisjonelle verdenen med 100 % fysisk tilstedeværelse av reelle mennesker til deretter ulike virkeligheter med andre kombinasjoner som består av varianter med mindre enn 100 % fysisk tilstedeværelse i interaksjon med å ulike varianter av virtuelle virkeligheter, dvs blandet virkelighet / mixed reality (MR).

Blandet virkelighet finner ikke utelukkende sted verken i den fysiske verden eller den virtuelle verden, men er en hybrid av den virkelige verden og virtuelle verdener for å produsere nye miljøer og visualiseringer der fysiske og digitale objekter eksisterer sammen og samhandler i sanntid. (https://en-m-wikipedia-org.translate.goog/wiki/Virtual_reality?_x_tr_sl=en&_x_tr_tl=no&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=nui,sc, utdrag dater……okt / nov 2021 fra) .

Med hybrider av teknologiske plattformer og virkeligheter - den reelle fysiske og virkelighet og virtuelle virkelighetsom gir nye handlings- og manipulasjonsrom, eksempelvis i den reelle fysiske virkeligheten rettet mot reelle fysiske mennesker ved at anonyme digitale gjerningsmenn, benytter seg av / gjennom virtuelle og digitale verktøy/ medier/ plattformer på det « mørke nettet» ,

Følgelig åpnes det for nye handlingsrom og manipulasjonsrom som kan gi konsekvenser for reelle fysiske mennesker. I gråsonen / grenserommet / skjæringsrommet mellom den virtuelle virkelighet og den reelle fysiske virkelighet kan det også åpnes for uønskede situasjoner og handlinger begått overfor reelle fysiske mennesker. Mennesker i den reelle fysiske verden kan uvitende bli utsatt for skjult overvåkning, kikking og filming. I tillegg kan de utsettes for fysisk påvirkning og sanseinntrykk som hittil - typisk nok- forbindes med den virtuelle spillverdenen. Haptisk er en tilbakemeldingsteknologi som betegner sanseinntrykk gjennom berøring av huden/ hudoverflaten, og haptisk teknologi kan bruke mekanisk trykk og bevegelse ( eksempelvis vibrasjon, bølgebevegelse med og uten temperatur ( varme vs kulde) og pain/ ubehag/ smerte), motstand eller lignende mekanisk simulering for å bistå i opprettelse og kontroll av virtuelle objekter.

Ny teknologi kan tilrettelegge for nye former for interaksjoner, inkludert personforfølgelse, ved å gi nye kombinasjoner av fysiske og digitale handlinger. Extended Reality (XR) - «Utvidet virkelighet» - er en paraplybetegnelse som refererer til alle virkelige og virtuelt kombinerte miljøer og interaksjoner generert av datateknologi. Det omfatter Mixed Reality (MR) - «Blandet virkelighet» - der fysiske og digitale objekter eksisterer samtidig og samhandler i sanntid. Det åpner nye muligheter for samarbeid ved å samle flere MR- enheter i delte rom. Her kan lagene nettverk i en virtuell verden overlagt det fysiske miljøet ( #Referanse rød plakater).

Det er endel år siden det ble teknologisk mulig å bruke meget høyfrekvent lyd, som ultralyd, til å lage hologrammer. Hologrammer er digitale objekter som er laget av lyd og lys. Det er mulig å programmere hologrammer tilå samhandle med en brukers blikk, bevegelser og stemmeinndata. Hologrammer er en del av den utvidede virkelighetsdelen av spekteret med blandet virkelighet. Blandetvirkelighet og hologrammer kan se ut til åsamhandle med den fysiske verden. Du kan for eksempel plassere en holografisk ball over et bord i den virkelig verden og få den til å sprette når en bruker gjør en gest eller sier ordet «sprett». Det går an å opprette en mer interaktiv interaksjon, der hologrammer kan settes til å følge en bruker, og tagge med på en relativ avstand uansett hvor de er. Å legge til lydeffekter bak objekter fra den virkelige verden kan gi hologrammet ditt økt fysiskhet og virkelighet ( # referanse) ultralyd kan brukes til å skape noe som kan føles ved berøring. En person kan oppfatte en merkbar haptisk form etter at et akustisk interferensmønster er generert en nøyaktig kontrollert todimensjonal faset rekke ultralydtransdusere.

I tillegg til høyttalerne som produserer konsentrerte ultralydbølger, er også et sofistikert bevegelsessensorsystem på plass.

(#referanse..University og Bristol)

Norge

Mars 2021 MR- plattformen (Mesh ) fra Microsoft med sin digitale verktøykasse offentliggjort og gjort lett tilgjengelig for brukere i hele verden. Gjennom denne kan teknologiinteresserte og - kompetente utvikle og forme sine egne virkeligheter / rom/ «spaces». #lenke.) Flere andre teknologiselskaper og - leverandører er også på banen , og denne høsten annonserte Facebookgrunderen Mark Zuckerberg sitt Metavers, som en MR- plattform med sosiale møteplasser der opplevelsesbegrepet står sentralt, blant annet ved hjelp av avatarer (, som er en form for hologrammer) mv… Forøvrig er det fremsatt advarsler mot de teknologiske mulighetene knyttet til teknologien av tidligere tilsatte (# ref tv2)

Gjennom flere år har den type teknologi vært tilgjengelig i ulike arenaer ( militæret, utdanning, helsevesenet mv). Ansatte ved Intervensjonssenteret ved OuS / UiO(FFI, UiO, OUS, Microsoft) er noen av de involverte utviklingsaktørene. Helseminister Kjerhol fikk innblikk i - og testet - en av slike MR- muligheter som benyttes blant annet på operasjonsstue ved Oslo universitetssykehus Virtuelle og reelle virkeligheter sammenføyes gjennom lett tilgjengelig digitalt programvare og utstyr, og gjennom et kort nyhetsinnslag kom det frem at visse enkle håndbevegelser utført av medisinsk personell ga virkninger et helt annet sted. De benyttet Hololens for å koble seg til den virtuelle virkeligheten (#lenke).

Det er mange mennesker i Norge som allerede ved denne høringsfristens utløp benytter seg av slike virkemidler som nok kan karakteriseres som grense- og virkelighetsoverskridende verktøy, som faktisk kan påvirke faktiske og reelle menneskers legemer / kropper/ fysiske liv - og psykiske liv.

I hendene til mennesker, som ikke nødvendigvis har bare gode hensikter til glede for alle involverte, som for eksempel snikstalkere kan disse verktøyene gi ugunstige og helseskadelige virkninger for utvalgte ofre/ forfulgte.

Den digitaliserte teknologien trenger blant annet kommunikasjonsnett for å utveksle informasjon over store geografiske områder, og infrastrukturen består av en kombinasjon av offentlige og private nett ( med en viss utstrekning som kan oppleves som om at de kan gi fra seg høyfrekvente lydbølger, ultralydbølger eller gi en støyforurensning som på vindstille dager kan høres -med lokale variasjoner og forsterkninger i lydnivå - mer ut som lyden av en pustende mann («pust& peslyder»).

I tillegg vil den digitaliserte teknologien og kompetansen, som trengs for å benytte seg av den, kunne være (delvis) skjult for intetanende ofre, som eventuelt kan oppfatte / få med seg bruddstykker av / resultater av personforfølgelsen ,- eller så kan personforfølgelsen være skjult i sin helhet, eksempelvis i form av overvåkning.

Denne høringsinstansen er usikker hvorvidt lovforslaget i stor nok grad tar høyde for den teknologiske utviklingen, som gir en endret utvikling med større grad av muligheter for digital personforfølgelse. Det kan synes som om rettskildegrunnlaget vurderes å være teknologinøytralt, men at dette i enkelte tilfeller kan slå uheldig ut i det nåværende utkast til høringsnotat med lovforslag. Mulig lovforslaget bør ettergås ytterligere og vurderes presisert for enkelte tilfeller knyttet til teknologiutviklingen og dets mulighetsrom?

Lovforslag - Straffeloven

I. Forslag til kriminalisering av skjult personforfølgelse

Svar på departementets spørsmål til høringsinstansene:

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 266 skal lyde:

§ 266 Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a skal lyde:

§ 266 a Personforfølgelse

Den som gjentatte ganger, truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Straff etter første punktum krever ikke at fornærmede oppfattet forfølgelsen på handlingstidspunktet.

Ny § 266 b skal lyde:

§ 266 b Grov personforfølgelse

Grov personforfølgelse straffes med fengsel inntil 4 år. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forfølgelsens samlede omfang og varighet, og om forfølgelsen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for liv, helse eller sikkerhet.

1• JDs spm s22 - behov for lovendring som sikrer at skjult personforfølgelse er straffbart:

Denne høringsinstansen slutter seg til at det er behov for lovendringer for å sikre at skjult personforfølgelse blir straffbart.

Med den raske teknologiutviklingen blir det med større sannsynlighet lettere å få tak i elektronisk / digitalt utstyr og programvare som kan brukes i personforfølgelsesøyemed. Og i tråd med en slik utvikling kan det bli lettere å skjule sin overvåkning og forfølgelse av andre.

Hvor mange av oss er allerede i dag allerede under hemmelig overvåkning av privatpersoner og eventuelt organisasjoner? Hvor mange av oss har ressurser ( årvåkenhet, kompetanse, økonomi mv. ) til å oppdage slik forfølgelse, - og deretter klare å avdekke for det konkrete tilfellet hva denne overvåkningen og skjulte personforfølgelsen i praksis består i?

Med mediaoppmerksomheten i forbindelse med Høyesteretts frifinnelse 21.03.2019, så er det ikke utenkelig at gjerningspersoner med slike tilbøyeligheter tenker at det fortsatt er fritt frem for slik hemmelig adferd. En kriminalisering av skjult personlighetsforfølgelse kan forhåpentligvis virke forebyggende, stoppe og straffe pågående aktiviteter/ handlinger/ gjerninger.

Side 22 i høringsnotatet punkt 6.2 « Den objektive gjerningsbeskrivelsen i forslaget til nytt straffebud bygger fullt ut på gjerningsbeskrivelsen i dagens § 266 a. Endringen er imidlertid ment å markere at det for personforfølgelsestilfellene ikke lenger skal være et vilkår for straff at gjerningspersonen har forsett om at fornærmede skal oppfatte krenkelsen, eller at fornærmede rent faktisk oppdager den krenkende handlingen. Bestemmelsen vil dermed ramme alle typer personforfølgelse – også personforfølgelse som foregår i det skjulte.»

Side 23 i høringsnotatet punkt 6.2 «De alvorlige tilfellene kan flyttes til en ny § 266 b, som kan utformes etter mønster av andre bestemmelser i straffeloven om grove lovovertredelser. Departementets lovforslag tar utgangspunkt i denne lovtekniske løsningen, se lovforslaget i punkt 9.1 nedenfor. Den nærmere utformingen av bestemmelsene drøftes i punkt 6.3.

Departementets forslag er utformet slik at betegnelsen «personforfølgelse» er reservert for de tilfellene som rammes av gjerningsbeskrivelsen i lovforslaget §§ 266 a og 266 b, se nærmere omtale av de ulike elementene i gjerningsbeskrivelsen i punkt 6.3 nedenfor. Departementet finner grunn til å understreke at plagsomme eller hensynsløse handlinger som ikke oppfyller kriteriene for personforfølgelse etter lovforslaget her, fortsatt vil kunne rammes av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd. Forslaget om å skille ut personforfølgelsestilfellene er altså ikke ment å svekke vernet mot hensynsløse fredskrenkelser som i dag følger av § 266».

Side 25: Punkt. 6.3.4 Valg av avgrensningskriterium. Bør det fortsatt være et vilkår at handlingene er «egnet til å fremkalle frykt eller engstelse»?

«At gjerningspersonen må ha begått gjentatte handlinger mot samme fornærmede, innebærer i praksis at det må være begått minst to handlinger. Handlingene kan være av samme eller ulik karakter. I prinsippet kan to handlinger være tilstrekkelig til at det foreligger en straffbar personforfølgelse. Handlingenes karakter, varighet, antall og intensitet vil imidlertid spille inn i vurderingen av om handlingene er «egnet til å skape frykt eller engstelse», se drøftelsen av dette kriteriet i punkt 6.3.4 nedenfor (jf. høringsnotatets s 25 punkt 6.3.3).».

«Valg av avgrensningskriterium. Bør det fortsatt være et vilkår at handlingene er «egnet til å fremkalle frykt eller engstelse»?

Et alminnelig straffebud om personforfølgelse må formuleres tilstrekkelig klart til at samfunnsborgerne settes i stand til å forutse hvilke handlinger som er straffbare. Mens «truer» henviser til straffverdig atferd, er «iakttar», «følger etter» og «kontakter» forøvelsesmåter som i seg selv fremstår som rettmessige. Det er derfor behov for et passende avgrensningskriterium.

Etter straffeloven § 266 a rammes personforfølgelse «som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse». I utgangspunktet fremstår dette som et godt kriterium også i en ny alminnelig straffebestemmelse om personforfølgelse (, jf. høringsnotatet s 25, punkt 6.3.4)».

Et stalkingsforløp kan vare i flere år og kan gå i gjennom ulike faser med varierende grad av åpenhet og hemmelighold fra gjerningspersonens/ gjerningspersonenes side, - ofte gjennom kombinert bruk av straffverdig og tilsynelatende rettmessig adferd.

Stalkingen kan være fysisk, gjennom mer direktekommunikasjon mellom mennesker, eller skje mer indirekte ved hjelp av ulike former for virkemidler, som gjennom bruk av elektronisk / digital programvare og utstyr.

Når gjerningspersonen benytter elektronisk/ digitale forøvelsesmåter, så vil dette i utgangspunktet fordre en viss teknologisk kompetanse og tilgang til aktuelle programmer og utstyr. Ved digitale forøvelsesmåter kan det i mange tilfeller være vanskelig for fornærmede å oppdage krenkelsene når de foregår og hvordan de gjennomføres i praksis.

Når gjerningspersonen;

  • «iakttar»/ «ser på»/ «observerer»; så kan skjult kikking og overvåkning også skje i digitalisert form, som gjennom fornærmedes eget elektroniske utstyr ( webkamera, mikrofon på PC, avlytting av mobilsamtaler, følge med på mobilbruken og sporing av mobil mv) og / eller gjennom elektronisk utstyr og programvare som gjerningspersonen på en eller annen måte har installert i utstyr og lokaliteter fornærmede benytter seg av ( hus, hytte, campingvogn og bil mv). Den skjulte kikkingen og/ eller lyttingen kan skje i sanntid gjennom «direktestreaming» og / eller overvåkningen kan skje gjennom opptak av bilde og/ eller lyd.
  • «kontakter»; kan være å ta initiativ til kontakt eller utøve en form for kommunikasjon vha. ord/lyder og / eller handlinger med tilknyttede lyder, og dette kan også inkludere elektronisk kommunikasjon. Det er et spekter av elektroniske varianter mellom å kontakte noen helt åpenlyst til mer skjulte og anonymiserte kontaktforsøk ved bruk av diverse utstyr, for eksempel gjennom «tradisjonell» telefonsjikane eller ved å endre en tidligere overvåkning til å bli en form for kontinuerlig toveiskommunikasjon/ «samtale» der det fortløpende sendes lyder ( med ulike frekvensnivåer, som ultralyd eventuelt med tilknyttet ultrabølger og ultrastråling/ høyfrekvente lydnivåer) med tilknyttede handlinger fra gjerningspersonen(e).
  • «andre sammenlignbare handlinger»; et spekter av hemmeligholdte handlinger kan knyttes til digital/ elektronisk fotografering, filming og lydopptak.

«Departementet vil først fremholde at personforfølgelse utvilsomt kan medføre frykt og engstelse også der fornærmede ikke visste om mens den pågikk. Det kan være en stor belastning i ettertid å få kjennskap til at man har blitt overvåket av en annen, særlig når forfølgelsen har skjedd over tid. Som nevnt i punkt 6.1 kan skjult kikking og overvåking tidvis få mer alvorlige følger for fornærmede enn der forfølgelsen skjer åpent.

Ved tolkingen er det et sentralt poeng at straffeloven § 266 a er et faredelikt som ikke krever at risikoen faktisk materialiserer seg. Formuleringen «egnet til å fremkalle frykt eller engstelse» forutsetter som nevnt i punkt 3.1.1 ikke at fornærmede faktisk har følt frykt, se Prop. 42 L (2015–2016) side 24. Avgjørende er i stedet om krenkelsen objektivt sett er egnet til å ha en slik virkning. Domfellelse krever at det er hevet over all rimelig og forstandig tvil at handlingene som utgjør krenkelsen, er egnet til å fremkalle frykt eller angst ut fra den konkrete sammenhengen. Når man tar i betraktning at skjult kikking, overvåking og fotografering objektivt sett invaderer en annens intimsfære, og at det kan bero på rene tilfeldigheter om gjerningspersonen oppdages av fornærmede eller ikke, kan det argumenteres for at formuleringen «egnet til å fremkalle frykt eller engstelse» i seg selv ikke forutsetter at fornærmede må ha blitt kjent med de handlingene som utgjør krenkelsen (jf høringsnotatet, s26, ).»

Side 26 i høringsnotatet punkt 6.3.4 «Praksis knyttet til trusselbestemmelsen i straffeloven § 263, som inneholder et lignende vilkår om fryktfremkallelse, gir også en viss veiledning. Bestemmelsen setter straff for den «som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt».».

I forbindelse med foreslåtte lovendringer om personforfølgelse så kan det muligens være hensiktsmessig å utdype ytterligere hva som skal til for at handlinger kan oppnå vilkårene;

-«egnet til å fremkalle frykt eller engstelse» , og

-«egnet til å fremkalle alvorlig frykt for liv, helse eller sikkerhet»?

Ovenfor kommer det frem at departementet fremholder at personforfølgelse KAN medføre frykt og engstelse, at det KAN være en stor belastning og gi alvorlige følger for fornærmede.

Det som er avgjørende er om krenkelsen objektivt sett er egnet til å ha en slik virkning. Domfellelse krever at det er hevet over all rimelig og forstandig tvil at handlingene som utgjør krenkelsen, er egnet til å fremkalle frykt eller angst ut fra den konkrete sammenhengen.

Når man tar i betraktning at skjult kikking, overvåking og fotografering objektivt sett invaderer en annens intimsfære, og at det kan bero på rene tilfeldigheter om gjerningspersonen oppdages av fornærmede eller ikke, kan det argumenteres for at formuleringen «egnet til å fremkalle frykt eller engstelse» i seg selv ikke forutsetter at fornærmede må ha bli kjent med de handlingene som utgjør krenkelsen.

Basert på ovennevnte avsnitt så oppfatter denne høringsinstansen at departementet mener at det kan være en stor belastning , og da særlig skjult kikking og overvåkning,

Det kan synes som om uttalelser mht eksempler på krenkelser, blant annet gitt i forarbeidene til straffeloven 1902 § 390 ( Ot.prp.nr 41 (1954) s 23) på s 10 i høringsnotatet, er noe foreldet ved at eksemplene generelt for høringen bør vurderes og eventuelt oppdateres i tråd med dagens teknologiske og digitaliserte muligheter?

2• JDs spm s27- behov uttrykkelig presiserende tilføyelse:

I og med at det kan være rom for ulike oppfatninger om det følger av formuleringen « egnet til å fremkalle frykt eller engstelse» at fornærmede må ha blitt kjent med handlingene som utgjør krenkelsene, så anser denne høringsinstansen/ aktøren at det er hensiktsmessig med en uttrykkelig presisering at straff ikke forutsetter at fornærmede oppdager kikkingen eller forfølgelsen mens den pågår. Det også gitt den store mediaoppmerksomheten og - debatten knyttet til HR- dom (HR-2019-563-A) , som ikke omfattet forfølgelsessituasjoner hvor fornærmede ikke oppfattet aktuelle krenkelser.

3• JDs spm s27- synspunkter om alternativ med annet avgrensingskriterium enn « egnet til å fremkalle frykt eller engstelse»l

I den reelle fysiske virkeligheten ,eksempelvis ved (flere) anonyme digitale gjerningsmenn gjennom digitale verktøy/ medier/ plattformer på det « mørke nettet» , så kan det synes urimelig at det siste setningsleddet er et sentralt premiss som må oppfylles for at personforfølgelsen kan betegnes som grov. Et slikt tilfelle bør kunne betegnes som grovt om det oppfyller vilkåret om « på en måte som er særlig krenkende», for eksempel hvis flere anonyme digitale gjerningsmenn - ev via det « mørke nettet»- kikker skjult, overvåker, filmer og i tillegg utsetter det reelle fysiske mennesket for sansbare kroppslige påvirkninger, - også gjennom ulike virtuelle virkemidler. Sistnevnte påvirkninger kan oppfattes som trusler, men spørsmålet er om de kan oppfattes å være egnet til å fremkalle alvorlig frykt for liv, helse eller sikkerhet.

Forslag nytt kombinert alternativ til avgrensningskriterium

Foreslår et nytt kombinert alternativ lovforslag, for tilfeller der det eksempelvis har pågått skjult personforfølgelse over lengre tid, ved å kombinere de to alternative avgrensningskriteriene « på en måte som er særlig krenkende» og / eller « om forfølgelsen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for liv, helse og sikkerhet».

Forslaget er ment å omfatte tilfeller der den skjulte personforfølgelsen ikke alltid medfører/ medførte alvorlig frykt for liv, helse og sikkerhet, samtidig som forfølgelsen skjer «på en måte som er særlig krenkende».

For det opprinnelige lovforslagets §266 b skal (det) ved vurdering om overtredelsen er grov særlig legges vekt på forfølgelsens samlede omfang og varighet, OG ( denne høringsaktørens fremhevelse) om forfølgelsen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for liv, helse eller sikkerhet. Slik kan det forstås at for at en overtredelse skal kunne bli betegnet som grov så må også siste setningsledd « om forfølgelsen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for liv, helse eller sikkerhet» være oppfylt?

Hvis en personforfølgelse pågår over mange år, og omfanget av den har vært (delvis ) skjult for offeret, så kan det synes urimelig at det siste setningsleddet skal være et så sentralt premiss som må oppfylles for at personforfølgelsen kan betegnes som grov. Et slikt tilfelle bør kunne betegnes som grovt om det oppfyller vilkåret (om ) « på en måte som er særlig krenkende».

II Forslag til eget straffebud om hemmelig fotografering og filming på privat sted

Ny § 269 skal lyde:

§ 269 Hemmelig fotografering

Den som i hemmelighet uberettiget fotograferer eller filmer noen som oppholder seg innendørs i en bolig, på et toalett, i en garderobe eller på et annet sammenlignbart sted, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Bestemmelsen rammer ikke fotografering eller filming som er forsvarlig ut fra formålet og forholdene ellers.

4• JDs spm s31 - behovet strafferettslig vern mot krenkende fotografering

Ja, det er et behov for styrket strafferettslig vern mot krenkende fotografering. Skjult fotografering og filming innebærer en alvorlig krenkelse av den enkeltes personlige integritet uavhengig om det oppdages eller ikke av fornærmede. Denne høringsinstansen slutter seg til departementers vurderinger om behov for et styrket strafferettslig vern mot krenkende fotografering.

5• JDs spm s33 - kommentar punkt 7.2 om skjult « kikking» også bør være straffbart?

Denne høringsinstansen er generelt enig i at enkeltstående tilfeller av skjult kikking / observasjon/ lytting uten bruk av noen form for «mellomliggende» utstyr eller programvare på nærmere bestemte steder i privatsfæren i sanntid ikke bør kriminaliseres.

Imidlertid foreslår denne høringsinstansen at ved uberettiget bruk av / ved hjelp av elektronisk / digitalt utstyr eller andre instrumenter m.v.. ( for eksempel IR sensorer, optiske linser eller mikrofon) til skjult kikking/ lytting ( ved eksempelvis overvåking) i sanntid i på nærmere bestemte steder i privatsfæren bør kunne straffes.

6• JDs spm s37 - departementet erkjenner at opptak av videosamtaler man selv er med i, er et noe annet fenomen og reiser andre typer spørsmål enn snikfilming for øvrig. Det bes om særskilt uttalelse om hvorvidt lovforslaget bør omfatte slike handlinger:

Fra s 34 siste avsnitt i punkt 7.4.1: «Utgangspunktet for den videre drøftelsen er etter dette at straff bare kan forsvares i situasjoner hvor den enkeltes personlige integritet er særlig hardt rammet, og hvor allmennhetens interesse i informasjonen er begrenset. På denne bakgrunn bør en eventuell straffebestemmelse gis et relativt avgrenset virkeområde som rammer de mest klanderverdige tilfellene.».

«7.4.2 De sentrale straffbarhetsvilkårene

Et straffesanksjonert forbud mot krenkende fotografering kan utformes på ulike måter. Departementet har i punkt 7.3 foran konkludert med at straffebudet bør ramme fotografering og filming som er skjult for den fornærmede, og dette gir føringer for hvilke vilkår som ellers bør være oppfylt. Siden hemmelighold er et sentralt kriterium, er det naturlig å trekke veksler på det svenske straffebudet, som er utførlig behandlet i punkt 5.1.2 foran (, jf s34 i høringsnotatet)».

«Befinner man seg på et toalett, i en garderobe eller på et annet sammenlignbart sted, er det også rett og rimelig at man nyter godt av et strafferettslig vern mot snikfotografering. Sekkekategorien «annet sammenlignbart sted» omfatter også den som befinner seg inne i en fritidsbolig, et telt eller lignende. Det er den avbildede personen som må oppholde seg på et av de oppregnede stedene. Hvor fotografen befinner seg, har i utgangspunktet ikke betydning.

Departementet antar at skjult fotografering på de ovennevnte stedene gjennomgående vil utgjøre en alvorlig krenkelse.», jf s35.

Det kommer videre frem på s 36 og 37 at hemmeligholdskravet forutsetter at den avbildede/ avlyttede personen ikke oppfatter fotograferingen/ filmingen / avlyttingen. Videre kommer det frem at straffeloven ikke rammer hemmelige opptak av samtaler eller kommunikasjon som man selv deltar i.

Denne høringsinstansen støtter departementets generelle tilnærming.

Vedrørende

  • Hemmelighold Her bør man muligens skille mellom fysisk og digital/ elektronisk kommunikasjon? Overfor ofre som er mindre teknologikompetente enn gjerningspersonen, som er mer «allvitende» / vet mer og kontrollerer hvilke programvarer og utstyr som benyttes, så kan dette oppfattes som en form for hemmelig fotografering/ filming/ lytting/ overvåkning mv. Omfatter hemmeligholdet for eksempel tilfeller der gjerningspersonen synliggjør seg/ hører fra seg/ gir lyd fra seg kun overfor offeret/ kun høres av offeret, dvs handlingene kan ikke sies å være helt hemmelig/ skjult, men samtidig at dagens teknologi virker fremmedgjørende / anonymiserende ved at offeret faktisk ikke vet hvem eller hvor mange som skjuler seg bak lydene som kun er ment for offeret?

Imidlertid kan det i forbindelse med personforfølgelsessaker finnes overvåkningstilfeller o.l. der den avlyttede/ avbildede fornærmede kan ha en anelse - uten å være helt sikker på når og hvordan- om at gjerningspersonen(e) kan følge med digitalt i sanntid/ «direktestreaming» og/ eller ved hjelp av opptak. Følgelig kan det være usikkerhet knyttet til forutsetningen til hemmeligholdskravet i en slik personforfølgelsessak.

Videre kan det stilles spørsmål knyttet til spesielle tilfeller der gjerningsperson(er) forsøker å gå fra en form for digital enveisovervåkning til en form for toveiskommunikasjon/ «samtale» der lyder er det fremtredende fra gjerningspersonens side, og der sistnevnte kan vel på flere måter sidestilles med mer «tradisjonell» telefonsjikane der gjerningspersonen visstnok ofte «pustet og peste» via telefonrøret overfor (#intetanende) personer/ fornærmede som besvarte telefonoppringningene fra gjerningspersonen. Basert på at hemmelige opptak ikke rammer samtaler / kommunikasjon som man selv deltar i, oppfatter denne høringsinstansen at en slik invaderende «samtale» der lyder fra en eller flere utenforstående «strømmer ut» i privatsfæren 24/7 kan fremstå som lovlig? Det kan stilles spørsmål om det er greit med en slik utenforståendes uønskede deltakelse/ «tilstedeværelse» i en privatsfære?

Med andre ord;

På s 37 i høringsnotatet kommer det frem at departementet mener at hemmelige opptak av samtaler man selv deltar i, og offentliggjøring av slike, ikke bør straffelegges.

For denne høringsinstansen synes det usikkert om dette også kan omfatte krenkelser der den skjulte overvåkningen endrer karakter- for eksempel på grunn av en av fornærmede oppdager overvåkningen - til i stedet å bli en form for elektronisk kommunikasjon døgnet rundt.

Da har gjerningpersonen(e) endret sine digitale innstillinger, fra en form for enveis kommunikasjon til toveis elektronisk kommunikasjon(#ut.?; på bestemte steder som tilhører privatsfæren).

Slik har gjerningspersonen(e) endret sin rolle fra kun å være skjult mottaker av informasjon fra bestemte steder som tilhører privatsfæren til også være en avsender -etter egne behov - av lyder tilknyttet diverse handlinger.

Og slik har gjerningspersonen kunne bli «en slags deltaker» i eventuelle hemmelige opptak av samtaler oa (på bestemte steder som tilhører privatsfæren) der gjerningspersonen(e) «deltar» med bidrag i form av ulike lydspor/ lydfiler surrer og går 24/7 i kombinasjon med autentiske lyder tilknyttet ulike handlinger i sanntid.

I høringsnotatets s 37,med henvisning til blant annet Ot.prp. nr 22 (2008-2009) side 54, gis eksempler på saker om telefonsjikane og telefontrusler, mens det ovenfor gis eksempel på en «omvendt variant» der det er gjerningspersonen(e) som eventuelt tar hemmelige opptak fra steder som tilhører privatsfæren til de(n) fornærmede).

Det registres at departementet uttrykker at det er vanskelig å presisere i loven når hemmelig opptak kan godtas og når det skal være straffbart, på side 30 i høringsnotatet 7.4.2 hvorvidt lovforslaget om eget straffebud om hemmelig fotografering og filming på privat sted. Se for øvrig denne besvarelsens punkt 6 for ytterligere kommentarer knyttet til punkt 7.4.2.

7• JDs spm s38 - syn på lovforslagets anvendelsesområde:

Denne høringsinstansen synes at det absolutt er behov for styrket strafferettslig vern mot hemmelig fotografering / filming/ avlytting på privat sted. Men det bør vurderes om unntaksbestemmelser knyttet opp mot tematikken bør justeres noe, jf tidligere tekst.

8• JDs spm s39 - syn på foreslått unntaksregel:

Denne høringsinstansen støtter i hovedtrekk den foreslåtte unntaksregelen, men anmoder departementet generelt å ettergå og eventuelt presisere lovverket knyttet til mulighetsrommet som oppstår som følge av blant annet teknologiutviklingen.

Avslutning

I og med at personforfølgelsessaker fremstår som svært forskjellige, og at det har falt få dommer i slike saker så kan det være behov for ytterligere veiledning forut for eventuell politianmeldelse og tiltale? Clausens forskning viser at lovgivere vs lovanvendere har svært ulik tilnærming til personforfølgelsessaker.

En sentral problemstilling er « hvordan håndtere situasjonen » for en person som oppdager at hen med stor sannsynlighet er utsatt for personforfølgelse. For en person som mener seg utsatt for skjult personforfølgelse / «snikstalking» gjennom i hovedsak digitaliserte medier vil også spørre seg hvordan håndtere dette på beste mulig måte? En ting er at, blant annet i følge stalking.no , så blir ofrene generelt ikke trodd / har vansker med å fremføre konkret dokumentasjon for at en er utsatt for stalking. En ting som kan bidra med å vanskeliggjøre dette over for andre og eventuelle påtalemyndigheter, kan være at snikstalkerens teknologikompetanse sammen med mangfoldet i tilfanget av relevant teknologisk soft- og hardware. Det er heller ikke utenkelig at med en som bedriver snikstalking også er teknologiinteressert , mulighetsorientert og «tidlig ute» for å anskaffe seg ressurser for å løse sine konkrete utfordringer for å kunne utøve sin - muligens - driftsdrevne forfølgelsesinteresse og - adtferd overfor sine ofre? Jf høringsnotates side 22 har «rovstalkeren» et særskilt kontrollbehov overfor offeret og situasjonen, og det er ikke utenkelig at ved digital snikstalking så har stalkeren i en viss grad oppnådd «full» oversikt over digitalt utstyr hos offeret/ ofrene og deres bruk av utstyret.

Ved håndtering av stalkersituasjonen vil det følgelig også være behov for, på andre måter enn gjennom de digitale arenaene ( chat, meldingstjenester, digitale telefoner mv), å kontakte støtteenheter for stalkingsutsatte. Det bør være mulig å relativt lett- uten for mange silingsprosesser- å få kontaktet slike ressursenheter/ personer også analogt/ via personlig oppmøte for å få tips og eventuelt hjelp om hvordan håndtere slike situasjoner.

Vanligvis vil nok personer som mener seg utsatt for stalking måtte gå over en terskel før de bestemmer seg for å oppsøke hjelp, så det er sentralt at slike mennesker som har overvunnet seg selv faktisk blir møtt av ryddige, etterettelige og kompetente mennesker, - for det er eksempler på fornærmede som har blitt møtt av ressurspersoner som har utvist alt fra respektfullhet til myndighetsmisbruk.

Videre er det behov for å ha tilgang til dedikerte ressurser for de stalkingsutsatte, med oppdatert høyteknologisk / cyberteknologisk kompetanse, for best å kunne bidra til å stoppe stalkingen og innhente data og fakta for eventuell videre straffeoppfølging i slike saker.

Vedlegg:

  • HCI- for Mixed Reality (MR) omfattes av sett med unike interaksjonstyper

I visuelle termer, forestill deg blandet virkelighet som et kreativt rom som eksisterer mellom ytterpunktene i den fysiske og digitale verdenen. Opplevelsene spenner fra å overlegge virtuelt innhold på objekter i den fysiske verden, som i apper for utvidet virkelighet, til en helt oppslukende opplevelse der brukeren ikke har noen innspill fra den virkelige verden, som i virtuell virkelighet.

Fordi blandet virkelighet dekker et så bredt spekter av mulige brukeropplevelser, kommer den med et sett med interaksjonstyper som er helt unike. Disse interaksjonstypene inkluderer, men er ikke begrenset til:

  • Miljøinnspill , som å fange en brukers posisjon i verden ved å kartlegge overflater og grenser i området.
  • Romlig lyd , som er 3D-lyd som har posisjon og dybde i et virtuelt rom, akkurat som i den virkelige verden.
  • Plasseringer, posisjoner og varighet av objekter i virkelige og virtuelle rom.

Disse funksjonene er en del av et forhold mellom menneskelig og datamaskininndata kjent som menneske-datamaskin interaksjon (HCI). Menneskelig input dekker de mer kjente måtene å samhandle med teknologi på, for eksempel å bruke tastatur, mus, pekeplate eller din egen stemme. Ettersom sensorer og prosessorkraft har økt i datamaskiner, har også dette nye området for datamaskininndata fra miljøet økt. Samspillet mellom datamaskiner og miljø kalles persepsjon .

Skjæringspunktet mellom databehandling, menneskelig input og miljøforståelse er der kraften, kreativiteten og nye evner til blandet virkelighet kommer til live. Bevegelse gjennom den fysiske verden kan oversettes til bevegelse i den digitale verden. Grenser i den fysiske verden kan påvirke applikasjonsopplevelser, for eksempel spilling, i den digitale verden. Uten miljøinnsats kan ikke opplevelser blandes mellom fysiske og digitale virkeligheter.

(Referanse : Microsoft)

  • Mixed Reality-økosystemet er et voksende landskap av fysiske og digitale interaksjoner, begrenset bare av fantasien din. Mixed Reality (MR) - eller blandet virkelighet - er den fjerde bølgen innen databehandling etter stormaskiner, PC-er og smarttelefoner. MR går mainstream på tvers av forbrukere og kommersielle, og frigjør skjermbundne opplevelser til instinktive interaksjoner i rommet ditt, blant tingene dine, med folkene dine. (Referanse : Ms)

  • Hologrammer og holografiske opplevelser er ikke lenger science fiction. Faktisk utgjør de grunnlaget for alle utvidede virkelighetsapplikasjoner.

Hologrammer er digitale objekter som vises i verden rundt brukeren som har på seg et HoloLens-hodesett. De er laget av lys og lyd.

Du kan programmere hologrammer til å samhandle med en brukers blikk, bevegelser eller stemmeinndata. Et eksempel er å rotere en digital byggeplan ved å trykke på en finger eller vinke med en hånd. Det er viktig å merke seg at hologrammer bare er en del av den utvidede virkelighetsdelen av spekteret med blandet virkelighet. Du kan plassere hologrammer på et bestemt sted i et utvidet virkelighetsrom. Brukerne dine kan deretter gå rundt eller til og med bort og ha hologrammet på plass.

Hvis du oppretter en mer interaktiv interaksjon, kan hologrammer settes til å følge en bruker, og tagger med på en relativ avstand uansett hvor de er. Du kan til og med legge til et romlig anker for å få applikasjonen til å huske hvor du plasserte et hologram, og effektivt feste det på plass slik at du kan komme tilbake til senere.

En av de mest fantastiske aspektene ved hologrammer og utvidet virkelighet er at de kan se ut til å samhandle med den fysiske verden. Du kan for eksempel plassere en holografisk ball over et bord i den virkelige verden og få den til å sprette når en bruker gjør en gest eller sier ordet «sprett». Å legge til lydeffekter eller okklusjon bak objekter fra den virkelige verden kan gi hologrammene dine økt fysiskhet og virkelighet. (Referanse- Kilde ms- overordn nivå9oversatt )

  • Ultralydbasert hologram med haptikker

Den mest interessante delen av denne nye teknologien er muligheten til å lage tredimensjonale haptiske former i luften ved å bruke fokusert ultralyd. Ja, den generelt usynlige lyden brukes til å skape noe som kan føles ved berøring.

Systemet produserer en usynlig virtuell 3D-form som kan legges til 3D-skjermer for å produsere noe som er både synlig og berørbart.

Hvordan virker det?

Denne berørbare hologramteknologien gjør bruk av ultralyd fokusert på hendene til personen som prøver å berøre et synlig 3D-hologram. Den bruker ultralyd fokusert i komplekse mønstre for å skape haptisk tilbakemelding . Forstyrrelsene i luften skapt av den fokuserte ultralyden lar personen som berører hologrammet føle noe, som kan sammenlignes med den haptiske tilbakemeldingen som produseres i de fleste mobile enheter. En person kan oppfatte en merkbar haptisk form etter at et akustisk interferensmønster er generert en nøyaktig kontrollert todimensjonal faset rekke ultralydtransdusere.

I tillegg til høyttalerne som produserer konsentrerte ultralydbølger, er også et sofistikert bevegelsessensorsystem på plass. Dette systemet sporer den nøyaktige posisjonen til hånden som prøver å berøre det synlige hologrammet.

((I tillegg kan den brukes i utstillinger der det ikke er tillatt å faktisk berøre visse gjenstander. Innen medisin kan denne ultralydbaserte hologramteknologien brukes til å la kirurger føle en svulst mens de utforsker en CT-skanning.

Ideen om å bruke ultralyd for haptisk tilbakemelding er spesielt interessant og vil sannsynligvis bidra til å forbedre menneske-datamaskin-interaksjon selv med flate berøringsskjermer med hologrameffekter. ( Referanse: tech…., u of Bristol, 2014)))

Alt av elektriske og elektroniske apparater gjør bruk av elektromagnetisme. I naturen finnes det også mange elektromagnetiske fenomener, fra alminnelig lys og andre typer stråling)

Ultralyd/ Anvendt elektromagnetisme

Ultralyd er lydbølger som har så høy frekvens at voksne mennesker ikke kan høre dem.

Barn kan under visse betingelser høre lydsvingninger med frekvens opp til 40 000 Hz, mens voksne mennesker normalt ikke hører lyd over 20 000 Hz. Ordet ultralyd brukes derfor om bølger med svingetall over 20 000 Hz.

Innen medisin brukes ultralyd til ultralydundersøkelser av indre organer og til fosterdiagnostikk.

(Magnetostriktive og piezoelektriske svingere sender lite ultralyd ut i luft, slik at de er mer egnet til væsker og faste stoffer.)

På grunn av den svært korte bølgelengden kan ultralyd konsentreres i en bestemt retning, som en «stråle». Dette kan blant annet benyttes i fjernkontroller.

(Referanse: https://snl.no/ultralyd og elektromagnetisme)

Overlegg/ Handlings/ Manipulasjonsrommet

========

(HoloLens lar deg lage hologrammer, som er objekter laget av lys og lyd som vises i verden rundt deg som ekte objekter. Hologrammer reagerer på blikket, bevegelsene og stemmekommandoer, og kan samhandle med virkelige overflater rundt deg.)

(# forkort!!/ ev flytt? Norsk del? ; 100-vis av millioner av Niantic-oppdagere rundt om i verden har opplevd MR gjennom enhetene i lommen. Ettersom vi savner personlige sosiale forbindelser, beveger møter som konserter og kondisjonstrening seg til den virtuelle verdenen. Mer enn 50 % av Fortune 500-organisasjonene har implementert HoloLens og andre Mixed Reality-løsninger for å drive materiell avkastning til virksomheten deres. )

Microsoft Mesh gjør det mulig for brukerne å koble til med tilstedeværelse, dele på tvers av rommet og samarbeide på en oppslukende måte som om de var personlig uavhengig av fysisk plassering. Kunder kan utnytte Mesh for å forbedre virtuelle møter (…)

Lovbruddet stalking i Norge

- en kvalitativ studie av definisjoner og tiltak

Linn Merethe Clausen

Masteroppgave i kriminologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet

UNIVERSITETET I OSLO 22. november 2016

Side 16 Prop. 42 L 2015–2016 Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.):

3.7.2 Særlig om påtalekompetanse

Straf feloven 1902 skilte mellom forbr ytelser og forseelser. Politiet hadde etter straf feprosessloven påtalekompetanse blant annet for alle forseelser, herunder § 390 a i 1902-loven. Med den nye straf- feloven er skillet mellom forbrytelser og forseel- ser forlatt. Etter straffeprosessloven slik den nå lyder, har politiet som hovedregel påtalekompetanse for alle lovbrudd som ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn 1 år. Politiet har også påtalekompetanse i en rekke andre tilfeller der dette er særlig oppregnet. Samlet innebærer endringene at påtalekompetansen for handlinger som subsumeres under straffeloven § 266 (1902- lovens § 390 a), etter ikrafttredelsen av den nye straffeloven er flyttet fra politiet til statsadvokaten. Etter departementets vurdering bør påtalekompetansen for slike forhold flyttes tilbake til politiet. Det er snakk om en lovbruddskategori med et stort antall tilfeller, og det er grunn til å anta at mange av forholdene befinner seg i det nedre sjiktet av strafferammen. Det foreslås der for en endring i straffeprosessloven § 67 som innebærer at politiet gis påtalekompetanse for overtredeler av § 266. Påtalekompetansen for brudd på ny § 266 a vil i tråd med straffeprosesslovens hovedregel ligge til statsadvokaten.

  • # fotnotepunkt generell tema??; kommunikasjon er det å formidle og dele informasjon ved å lage ord og handlinger, eller kombinere disse. Kommunikasjon kan foregå gjennom ikke- språklige gester (peking) eller ikke- språklige lyder (sukking (og#pusting/ stønning/pesing). Kommunikative handlinger skiller seg fra andre handlinger og andre hendelser i og med at de oppstår på bakgrunn av at noen har et uforbeholdent ønske om å formidle en gitt tanke ( ,jf snl.no/ kommunikasjon). Kommunikasjonsteknologi er teknologien til kommunikasjonsnett og nettbaserte tjenester. Disse teknologiene muliggjør kommunikasjon av informasjon over store geografiske avstander og har resultert i mange sentrale infrastrukturer som internett og mobiltelefoni. Kommunikasjonsteknologi omfatter blant annet: - enheter til sluttbrukerne (eksempelvis mobiltelefoner og PC-er), - kommunikasjonsnett ( eksempelvis 5G mobilnett og optiske nett), - kommunikasjonstjenester ( eksempelvis e-post og Facebook) ( , jf. snl.no / kommunikasjonsteknologi).

  • Side 9 Prop. 42 L 2015–2016 Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.):

«Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er i følge fortalen utviklet i lys av prak- sis fra menneskerettighetsdomstolen (EMD) knyttet til vold mot kvinner. Etter artikkel 34 i konvensjonen er partene forpliktet til å kriminali-sere gjentatt truende atferd mot en annen person som fører til at personen frykter for sin sikkerhet. I engelsk originalversjon lyder bestemmelsen slik:

«Article 34 – Stalking

Par ties shall take the necessar y legislative

or other measures to ensure that the inten- tional conduct of repeatedly engaging in threat- ening conduct directed at another person, causing her or him to fear for her or his safety, is criminalised.»

Etter konvensjonsbestemmelsen må atferden anses som truende, den må ha skjedd flere gan- ger, den må være forsettlig og den må få fornær- mede til å frykte for sin sikkerhet. Kriminalise- ringsforpliktelsen er ikke begrenset til bestemte typer handlinger – all atferd omfattes så lenge øvrige vilkår i bestemmelsen er oppfylt. I den for- klarende rappor ten til konvensjonsbestemmelsen er det i avsnitt 182 og 183 gitt eksempler på hva slags atferd som rammes:

«182. This ar ticle establishes the of fence of stalking, which is defined as the intentional conduct of repeatedly engaging in threatening conduct directed at another person, causing her or him to fear for her or his safety. This comprises any repeated behaviour of a threat- ening nature against an identified person which has the consequence of instilling in this person a sense of fear. The threatening behav- iour may consist of repeatedly following another person, engaging in unwanted commu- nication with another person or letting another person know that he or she is being observed. This includes physically going after the victim, appearing at her or his place of work, sports or education facilities, as well as following the vic- tim in the virtual world (chat rooms, social net- working sites, etc.). Engaging in unwanted communication entails the pursuit of any active contact with the victim through any available means of communication, including modern communication tools and ICTs.

183. Furthermore, threatening behaviour may include behaviour as diverse as vandalis- ing the property of another person, leaving subtle traces of contact with a person’s per- sonal items, targeting a person’s pet, or setting up false identities or spreading untruthful infor- mation online.»

Etter konvensjonen artikkel 41 nr. 1 er konven- sjonspar tene forpliktet til å kriminalisere med-

virkning til personfor følgelse.»

++++++++++++++

Innst. 211 L (2015–2016)

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Prop. 42 L (2015–2016)

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforføl- gelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.)

Side 1 Innst. 211 L – 2015–2016:

1.2 Personforfølgelse («stalking»)

Departementet foreslår endringer i straffeloven for å gi et bedre strafferettslig vern mot «stalking». I høringsnotatet ble det vist til at begrepet «stalking» ikke så lett lar seg oversette til norsk. Mange ulike handlinger kan inngå i atferd som beskrives som «stalking». Fellestrekket ved handlingene er at de innebærer gjentatt oppmerksomhet rettet mot en per- son som ikke ønsker denne oppmerksomheten. «Per- sonforfølgelse» vil i det følgende bli brukt som norsk begrep for «stalking».

Straffeloven inneholder ingen regel som direkte rammer personforfølgelse. Handlingene som typisk inngår i personforfølgelse kan rammes av en rekke ulike regler, slik som straffeloven § 202 om identi- tetskrenkelse, § 205 om krenkelse av retten til privat kommunikasjon, §§ 263 og 264 om trusler, § 268 om uberettiget adgang eller opphold eller §§ 282 og 283 om vold i nære relasjoner. Regelen som i størst grad treffer personforfølgelse er imidlertid straffeloven § 266 om hensynsløs atferd.

Personforfølgelse kjennetegnes ved at gjerningspersonen fortsetter å søke kontakt med en person til tross for at denne ikke ønsker det. Det er derfor også ofte aktuelt å ilegge besøksforbud eller idømme kontaktforbud i denne typen saker.

Personforfølgelse er svært alvorlig og har store konsekvenser for ofrene. Det er viktig å sørge for at straffelovgivningen gjør det mulig å forebygge, etterforske og rettsforfølge slike handlinger på en effektiv måte. Internasjonal rett forplikter også myndighetene til å beskytte norske borgere mot personforfølgelse.

Side 2

Høringen har videre vist bred støtte til en oppdatering av straffelovens regler på dette området.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 611 (2014–2015) bedt regjeringen om å fremme en pro- posisjon om personforfølgelse («stalking») i løpet av høsten 2015. På denne bakgrunn foreslår departe- mentet endringer i straffelovens regler om personfor- følgelse med sikte på å styrke det strafferettslige ver- net mot slike handlinger.

Departementet fastholder at forpliktelsen til å kriminalisere personforfølgelse etter Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, er oppfylt også etter gjeldende rett. Endringene som foreslås vil imidlertid styrke vernet mot personforfølgelse, og er således i tråd med konvensjonens formål.

For å tydeliggjøre at personforfølgelse rammes av straffelovens regler, og for å sikre at straffeloven reflekterer alvoret i disse lovbruddene, foreslås det både en endring i straffeloven § 266 og en ny regel i § 266 a som er særskilt rettet mot personforfølgelse. Endringen i § 266 er av rent språklig karakter og er en presisering av at § 266 rammer personforfølgelse. Den foreslåtte § 266 a er derimot ny og skal ramme grovere tilfeller av personforfølgelse.

Ny § 266 a vil ramme en rekke ulike handlinger, både handlinger som er straffbare i seg selv og handlinger som i utgangspunktet er lovlige. Den nye regelen er ment bedre å reflektere det som etter departe- mentets syn fremstår som det typiske trekket ved personforfølgelse, nemlig at en eller flere typer handlinger som i seg selv kan være mindre alvorlige, gjentas systematisk og over noe tid og dermed innebærer en alvorlig krenkelse av den som rammes.

Strafferammen i § 266 skal etter forslaget fortsatt være straff av bot eller fengsel inntil 2 år. Det foreslås at overtredelser av ny § 266 a skal kunne straffes med fengsel inntil 4 år. Når departementet velger å foreslå en bestemmelse om alvorlig personforfølgelse med en strafferamme på fengsel inntil 4 år, er det for å un- derstreke at formålet med den nye bestemmelsen er å sikre at handlingene som utgjør alvorlig personfor- følgelse, ses i sammenheng, og at lovbruddets alvor- lighetsgrad avgjøres på bakgrunn av en slik samlet vurdering. Dersom alle aktuelle handlinger er vurdert som ledd i personforfølgelsen, vil det ikke være ak- tuelt å benytte andre strafferegler i konkurrens. Etter departementets syn vil en slik tilnærming best sikre at alvorligheten ved gjentatte handlinger mot samme fornærmede synliggjøres. Den øvre delen av straffe- rammen vil bare være aktuell ved svært alvorlige overtredelser.

Det foreslås en endring i straffeprosessloven § 67 som innebærer at politiet gis påtalekompetanse for overtredelser av § 266. Påtalekompetansen for brudd

på ny § 266 a vil i tråd med straffeprosesslovens hovedregel ligge til statsadvokaten.

++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Side 9 Prop. 42 L 2015–2016 Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.):

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er i følge fortalen utviklet i lys av prak- sis fra menneskerettighetsdomstolen (EMD) knyttet til vold mot kvinner. Etter artikkel 34 i konvensjonen er partene forpliktet til å kriminalisere gjentatt truende atferd mot en annen person som fører til at personen frykter for sin sikkerhet. I engelsk originalversjon lyder bestemmelsen slik:

«Article 34 – Stalking

Parties shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the intentional conduct of repeatedly engaging in threatening conduct directed at another person, causing her or him to fear for her or his safety, is criminalised.»

Etter konvensjonsbestemmelsen må atferden anses som truende, den må ha skjedd flere ganger, den må være forsettlig og den må få fornærmede til å frykte for sin sikkerhet. Kriminaliseringsforpliktelsen er ikke begrenset til bestemte typer handlinger – all atferd omfattes så lenge øvrige vilkår i bestemmelsen er oppfylt. I den forklarende rapporten til konvensjonsbestemmelsen er det i avsnitt 182 og 183 gitt eksempler på hva slags atferd som rammes:

«182. This article establishes the of fence of stalking, which is defined as the intentional conduct of repeatedly engaging in threatening conduct directed at another person, causing her or him to fear for her or his safety. This comprises any repeated behaviour of a threatening nature against an identified person which has the consequence of instilling in this person a sense of fear. The threatening behaviour may consist of repeatedly following another person, engaging in unwanted communication with another person or letting another person know that he or she is being observed. This includes physically going after the victim, appearing at her or his place of work, sports or education facilities, as well as following the victim in the virtual world (chat rooms, social networking sites, etc.). Engaging in unwanted communication entails the pursuit of any active contact with the victim through any available means of communication, including modern communication tools and ICTs.

183. Furthermore, threatening behaviour may include behaviour as diverse as vandalising the property of another person, leaving subtle traces of contact with a person’s personal items, targeting a person’s pet, or setting up false identities or spreading untruthful information online.»

Etter konvensjonen artikkel 41 nr. 1 er konven- sjonspar tene forpliktet til å kriminalisere medvirkning til personforfølgelse.

+++++++++

Prp 42 L, s9 og 10:

Side 9 Prop. 42 L 2015–2016 Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.):

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er i følge fortalen utviklet i lys av prak- sis fra menneskerettighetsdomstolen (EMD) knyttet til vold mot kvinner. Etter artikkel 34 i konvensjonen er partene forpliktet til å kriminali-

Side 10 Prop. 42 L 2015–2016 Endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.):

sere gjentatt truende atferd mot en annen person som fører til at personen frykter for sin sikkerhet. I engelsk originalversjon lyder bestemmelsen slik:

«Article 34 – Stalking

Par ties shall take the necessar y legislative

or other measures to ensure that the inten- tional conduct of repeatedly engaging in threat- ening conduct directed at another person, causing her or him to fear for her or his safety, is criminalised.»

Etter konvensjonsbestemmelsen må atferden anses som truende, den må ha skjedd flere gan- ger, den må være forsettlig og den må få fornær- mede til å frykte for sin sikkerhet. Kriminalise- ringsforpliktelsen er ikke begrenset til bestemte typer handlinger – all atferd omfattes så lenge øvrige vilkår i bestemmelsen er oppfylt. I den for- klarende rappor ten til konvensjonsbestemmelsen er det i avsnitt 182 og 183 gitt eksempler på hva slags atferd som rammes:

«182. This ar ticle establishes the of fence of stalking, which is defined as the intentional conduct of repeatedly engaging in threatening conduct directed at another person, causing her or him to fear for her or his safety. This comprises any repeated behaviour of a threat- ening nature against an identified person which has the consequence of instilling in this person a sense of fear. The threatening behav- iour may consist of repeatedly following another person, engaging in unwanted commu- nication with another person or letting another person know that he or she is being observed. This includes physically going after the victim, appearing at her or his place of work, sports or education facilities, as well as following the vic- tim in the virtual world (chat rooms, social net- working sites, etc.). Engaging in unwanted communication entails the pursuit of any active contact with the victim through any available means of communication, including modern communication tools and ICTs.

183. Furthermore, threatening behaviour may include behaviour as diverse as vandalis- ing the property of another person, leaving subtle traces of contact with a person’s per- sonal items, targeting a person’s pet, or setting up false identities or spreading untruthful infor- mation online.»

Etter konvensjonen artikkel 41 nr. 1 er konven- sjonspar tene forpliktet til å kriminalisere med-

virkning til personfor følgelse. Derimot omfatter ikke kriminaliseringsforpliktelsen forsøk på slik atferd.

Artikkel 34 om personforfølgelse bør også ses i sammenheng med artikkel 33 om psykisk vold. Bestemmelsen lyder slik i engelsk originalver- sjon:

«Par ties shall take the necessar y legislative or other measures to ensure that the intentional conduct of seriously impairing a person’s psy- chological integrity through coercion or threats is criminalised.»

Bestemmelsen retter seg mot alvorlig krenkelse av en persons psykiske integritet ved trusler eller tvang.

Representantforslag 74 S

(2014–2015)

fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget

Dokument 8:74 S (2014–2015)

Hundrevis av i hovedsak kvinner, men også noen menn, lever med voldsalarm. I 2010 ble det utdelt mobile voldsalarmer 1 537 ganger, og i 2014 1 747 ganger. En volds- eller trusselutsatt person får tildelt en voldsalarm for tre måneder om gangen. Tildelin- gen blir forlenget hvis politiet vurderer at det er be- hov for det. Forslagsstillerne vil vise til at dette er personer som lever sine liv med betydelig redusert livskvalitet. For mange av dem er det en for liten trygghet knyttet til dette, med tanke på at byrden blir liggende hos den fornærmede og lang responstid hos politiet. Fra en fornærmet utløser voldsalarmen til politiet har mulighet til å komme til stedet, kan det ta lang tid. Spesielt er dette en problemstilling for per-

2

Representantforslag 74 S – 2014–2015

soner som bor i distriktene. Forslagsstillerne mener regjeringen må se på hvordan andre verktøy kan tas i bruk for personer som er utsatt for vold, trusler, tra- kassering og personforfølgelse/stalking, for å sikre deres trygghet og fred.

Forslagsstillerne vil vise til at den rød-grønne re- gjeringen sørget for at det i 2013 ble utviklet om- vendte voldsalarmer i Norge, som et nytt virkemiddel i satsingen på bekjempelse av vold i nære relasjoner. Kun én av de 40 alarmene som ble tilgjengelige for politiet, er etter forslagsstillernes kjennskap tatt i bruk. Omvendt voldsalarm gir politiet et verktøy for å beskytte voldsutsatte på en bedre måte, og ordnin- gen skal bidra til å flytte byrden i en trusselsituasjon fra den voldsutsatte til den domfelte. For å ta i bruk dette verktøyet må retten idømme bruken. Det er po- litiet som har ansvaret for ordningen, og den admi- nistreres i samarbeid med kriminalomsorgen.

Det er domstolen som avgjør om voldsutøveren ikke skal ha adgang til et bestemt geografisk område rundt den voldsutsatte. En elektronisk fotlenke på domfelte varsler politiet dersom vedkommende be- veger seg inn i det forbudte området. Politiet vil da kunne varsle den voldsutsatte, følge den domfeltes bevegelser og eventuelt gå til pågripelse før vedkom- mende når fram til den voldsutsatte. Omvendt volds- alarm brukes i tillegg til vanlig mobil voldsalarm. Det vil gi den voldsutsatte ekstra sikkerhet. Forslags- stillerne mener dette verktøyet må brukes langt mer enn det gjøres i dag, og mener regjeringen må gjen- nomgå ordningen.

Forslagsstillerne mener det trengs et bedre og mer helhetlig strafferettslig vern for personer utsatt for personforfølgelse, stalking, trakassering og vold. Forslagsstillerne vil vise til forslaget om ny stalking- lov som ble sendt på høring av den rød-grønne regje- ringen våren 2013. Det kan være enkelte deler av for- følgelse som allerede er straffbart, slik som vold, trusler og trakassering. Men det er totalbildet som skremmer og plager, og som er vedvarende. For- slagsstillerne mener helheten av forfølgelsen bør kunne straffes og må være et straffeskjerpende mo- ment. Forslag til stalking-lov er allerede utarbeidet, og forslagsstillerne mener regjeringen snarest må legge fram en lovproposisjon med forslag til en stal- king-lov i tråd med forslaget den rød-grønne regje- ringen sendte på høring.

Extended reality (XR) er en samlebetegnelse for de kunstige og utvidede virkelighetene. https://xrnorge.no/om-xr-norge/

Virtuell virkelighet ( eller engelsk virtual reality, VR) er en illusjon, vanligvis generert ved hjelp av ulike typer informasjonsteknologi, som gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet, oppdiktet eller virkelig sted.

Illusjonen behøver ikke å være komplett, men den må være tilstrekkelig naturtro til at brukeren kan leve seg inn i den ved hjelp av naturlige sanser og ferdigheter.

Immersjon

Når slike illusjoner, som kunstige og utvidede virkeligheter er, fungerer, vil de omslutte brukeren slik at vedkommende blir mindre bevisst på den egentlige virkeligheten rundt seg. Dette kalles for immersjon. Evnen til å omslutte brukere på denne måten, kalles for immersivitet.

Sanseinntrykk

Virtuelle virkeligheter blir som regel formidlet ved hjelp av datagrafikk, av og til i kombinasjon med andre sanseinntrykk, for eksempel lydeffekter eller mekaniske impulser.

Det går også an å lage effektive illusjoner med enklere midler, for eksempel tekstlig samhandling eller vanlige brettspill.

Handlingsrom

Det som skiller en virtuell virkelighet fra andre typer fiksjon er at den i tillegg til sanseinntrykkene tilbyr et handlingsrom, det vil si at inntrykkene blir påvirket av ting brukeren gjør, for eksempel skriver kommandoer, trykker på knapper eller beveger seg på bestemte måter.

Underbevisste tilbakekoblinger

Noen illusjoner responderer også på ubevisste, kroppslige signaler, for eksempel øye- og hodebevegelser. Dette kan øke immersjonsgraden, fordi illusjonene blir bekreftet uten at vi tenker over det. Se biofeedback.

Sosialt samspill

Det er også mulig å konstruere kunstige steder som rommer flere brukere samtidig slik at de for eksempel kan samarbeide eller konkurrere med hverandre. https://snl.no/virtuell_virkelighet

Mixed Reality eller Blandet virkelighet (MR) blander elementer fra både AR og VR, der fysiske og digitale objekter eksisterer samtidig og samhandler i sanntid. Det lar brukeren samhandle med kombinerte virtuelle og virkelige objekter. Eksempler på MR inkluderer spill som Halo Recruit eller apper som HoloTour.

Blandet virkelighet finner ikke utelukkende sted verken i den fysiske verden eller den virtuelle verden, men er en hybrid av virkelighet og virtuell virkelighet . [1] Augmented reality , AR, et beslektet begrep, finner sted i den fysiske verden, med informasjon eller objekter lagt til praktisk talt.1]

Forskjeller i terminologi

(<img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8f/Reality-Virtuality_Continuum.svg/300px-Reality-Virtuality_Continuum.svg.png" decoding="async" width="300" height="57" class="thumbimage" data-file-width="1647" data-file-height="313"> )

Den reality-virtualitet kontinuum [1]

Blandet virkelighet refererer til alt i reality-virtualitetskontinuum bortsett fra applikasjoner i de to ytterpunktene. [1] Dette inkluderer virtual reality (VR), augmented reality (AR) og augmented virtuality (AV). I den ene enden av spekteret ligger den virkelige verden uten teknologiske overlegg. I den andre enden av spekteret ligger virtuell virkelighet, som refererer til "et kunstig miljø som oppleves gjennom sensoriske stimuli (for eksempel severdigheter og lyder) levert av en datamaskin og der ens handlinger delvis bestemmer hva som skjer i miljøet." [6] Augmented reality ligger mellom de to punktene og refererer til "en forbedret versjon av virkeligheten skapt ved bruk av teknologi for å legge over digital informasjon på et bilde av noe som blir sett på gjennom en enhet."[7] Blandet virkelighet er unikt ved at begrepet vanligvis refererer til kunstige produkter som samhandler med brukere i den virkelige verden. [8] Augmented virtuality ( AV ) er en underkategori av blandet virkelighet som refererer til sammensmeltning av virkelige objekter til virtuelle verdener. [9]

Som et mellomliggende tilfelle i virtualitetskontinuum , refererer det til overveiende virtuelle rom, der fysiske elementer (for eksempel fysiske objekter eller mennesker) er dynamisk integrert i og kan samhandle med den virtuelle verden i sanntid. Denne integrasjonen oppnås ved bruk av forskjellige teknikker, for eksempel streaming av video fra fysiske rom, for eksempel gjennom et webkamera , [10] eller ved hjelp av 3D -digitalisering av fysiske objekter. [11] Bruken av sensorinformasjon fra den virkelige verden, for eksempel gyroskoper , for å kontrollere et virtuelt miljø er en ekstra form for forsterket virtualitet, der eksterne innganger gir kontekst for den virtuelle visningen.

Ved å bruke MR-teknologien kan geometrien til tredimensjonale objekter visualiseres. Brukere kan også samhandle med den virtuelle modellen gjennom bevegelser og talekommandoer. [15]

Blandet virkelighet har blitt brukt i applikasjoner på tvers av felt, inkludert design, utdanning, underholdning, militær opplæring, helse, produktinnholdshåndtering og menneskelig bruk av roboter.

https://steantycip-com.translate.goog/blog/what-is-xr-ar-vr-and-mr/?_x_tr_sl=en&_x_tr_tl=ny&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=nui,sc

VHMR er en kort form for Visuo-Haptic Mixed Reality. (#E; haptic; ikke verbal, berøring) Denne grenen av blandet virkelighet omhandler multimodal menneskelig oppfatning i rommet ved å knytte berøringssansen til synssansen med virtuelle objekter overlagt i fysisk rom. I utgangspunktet handler det om måter å gjøre det slik at en bruker kan føle simulert trykk, tekstur eller vekt på fingertuppene (eller andre steder på kroppen) når de går for å berøre et virtuelt objekt (# E; hva med å berøre et reelt fysisk objekt, som / når en er avatar? Hva kan dette hete/ kalles??) som vises gjennom blandet eller utvidet virkelighet. Noen ganger også kjent som VHAR.

Se også: Visuo-Haptic, Haptic, Mixed Reality

https://www-virtualworldlets-net.translate.goog/Resources/Dictionary.php?Term=VHMR&_x_tr_sl=en&_x_tr_tl=no&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=nui,sc&_x_tr_sch=http)

Handlingsrom / Verktøy / virkemidler:

Lyd; redigert til å matche vognanimationen fre 22.10 kl 14 dansk tekst i fht høydeskrekk- eksponering

Sjekk mr videoer

Hololens

Ux tools

Kilder- lenker

Lovbruddet stalking i Norge

- en kvalitativ studie av definisjoner og tiltak

Linn Merethe Clausen

Masteroppgave i kriminologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet

UNIVERSITETET I OSLO 22. november 2016

-

Fra og med 2. mars 2021:

https://www.youtube.com/watch?v=Jd2GK0qDtRg. Introducing Microsoft Mesh (02.03.2021)

https://youtu.be/lhKn9mjy_QM hands- on- demo ms mesh (02.03.2021)

https://docs-microsoft-com.translate.goog/en-us/windows/mixed-reality/discover/mixed-reality?_x_tr_sl=en&_x_tr_tl=no&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=nui,sc. Microsoft ME søk (22.10.2021)

-

Det er få tiltaler som er tatt ut, i følge en NRK- artikkel juli 2021. Og i følge Riksadvokatener det relativt få dommer etter lovens paragraf om personforfølging (# e; skriv litt mer presist?) https://www.nrk.no/vestland/mener-lov-mot-stalking-fungerer-for-darlig-1.15570022

Dok 8 forslag

Høringsuttalelsen++++

Linn Clausen

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/54140/Stalkingmaster.pdf?sequence=1

https://www.justitsministeriet.dk/sites/default/files/media/Arbejdsomraader/Forskning/Forskningsrapporter/2018/rapport_omfanget_og_karakteren_af_stalking_ii_0.pdf

stalking.no

https://www.aftenposten.no/viten/i/z7xE3v/ny-studie-digitale-overgrep-er-naa-er-nesten-like-vanlige-som-fysiske

https://www.oslomet.no/forskning

(What is Mixed Reality? - Mixed Reality | Microsoft Docshttps://docs.microsoft.com › discover , utdrag fra innledningsteksten og oversatt av Google ).

. (https://en-m-wikipedia-org.translate.goog/wiki/Virtual_reality?_x_tr_sl=en&_x_tr_tl=no&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=nui,sc, utdrag fra) .

bruk av roboter.

https://steantycip-com.translate.goog/blog/what-is-xr-ar-vr-and-mr/?_x_tr_sl=en&_x_tr_tl=ny&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=nui,sc

Microsoft

Facebook

Tv2 / nyhetskanalen - helseminister kjerhol

Ivs???

https://www.nrk.no/vestland/mener-lov-mot-stalking-fungerer-for-darlig-1.15570022