Høringssvar fra Norsk elbilforening

Dato: 01.09.2021

Høringsinnspill: EU-EØS. Forslag til revidert forordning (EU) 631/2019

Deres ref.: 21/1910-

Norsk elbilforening takker for muligheten til å komme med våre innspill til Samferdselsdepartementet og regjeringen i forbindelse med EU-kommisjonens forslag om å revidere EU forordningen 631/2019 med styrking av CO2-utslippkrav og -standarder for nye personbiler og nye varebiler under 2500 kg i samsvar med EUs økte klimaambisjon. Norsk elbilforening har følgende kommentarer til EU-kommisjonens forslag:

Kommentarer til forslaget:

Utslippskrav til forurensende biler må skjerpes, og utfasing må fremskyndes til 2030.

Elbilforeningen merker seg at EU-kommisjonen foreslår å fase ut personbiler med forbrenningsmotor i 2035 gjennom den reviderte forskriften som setter CO2-utslippskrav- og standarder for biler og lette varebiler. Videre merker Elbilforeningen seg forslag om mål for reduksjon av utslipp på 55 prosent (for personbiler) og 50 prosent (varebiler) fra 2021 til 2030, mens 2025-målet for utslipp fra denne del av transportsektoren i EU forblir uendret. Det foreslås ingen ytterligere delmål.

En utfasingsdato gir klarhet til industrien og forbrukerne for overgangen fremover, og sikrer en raskere overgang elektriske kjøretøyer i Europa sammenlignet med dagens direktiv. Elbilforeningen mener at:

  • en skjerpelse av utslippskravene- og standardene for bilprodusentene (punkt 10, s. 14 i forslag til revidert forordning (EU) 631/2019) bør skje i 2025 og ikke i 2030 slik Kommisjonen foreslår. Videre går EU glipp av betydelige utslippskutt ved å ikke ha med et ytterligere delmål for 2027.
  • utfasingsdato bør settes til 2030 i stedet for 2035.

Dagens store modellutvalg av nullutslippsbiler og raske teknologiutvikling gjør at det er unødvendig å utsette dekarboriseringen av person- og varebiler i nybilsalget. Den raske omstillingen vi så i 2020 vil risikere å stoppe opp i det meste av det kommende tiåret uten kraftigere skjerpelser og delmål på veien fram til 2030, og føre til store utslipp fra transportsektoren som kunne vært unngått uten store kostnader. Uten en gradvis skjerpelse av målene fram mot 2030, vil bilprodusentene vente til slutten av tiåret før vi får en ytterligere økning av andel nullutslippsbiler i nybilsalget. ICCT (International Council on Clean Transportation) viser i en ny utslipps- og livssyklusanalyse at nullutslippsbiler er den eneste og raskeste veien til å sikre en bærekraftig og dekarbonisert transportsektor. Med den nåværende markedsutviklingen for elbiler i EU, vil det være realistisk å fremskynde utfasingsdatoen til 2030:

  • I Ernst & Youngs EY Mobility Lens Forecaster fremskrives det at andelen av nullutslippsbiler i nybilsalget vil overgå andelen av biler med alle andre typer drivstoff i nybilsalget i Europa innen utgangen av 2028.
  • Norske og europeiske forbrukere stiller seg stadig mer positive til å ta egne grønne valg i å skifte fra en fossil drevet bil til en elektrisk bil. Denne utviklingen vil forsterkes av lave driftskostnader som gjør elbil billigere i hverdagen enn en fossilbil.
  • Produksjon av elbiler i et lite antall - akkurat nok til at bilprodusenter oppfyller CO2‑målene – betyr at elbiler fortsatt vil ha høyere produksjonskostnader enn bensin- og dieselbiler. Bilprodusenter må gå over til masseproduksjon for å redusere kostnadene. Analyser viser at hvis vi fortsetter å øke volumene på elbiler, vil disse være billigere å kjøpe enn bensin på bare seks år (se fotnote 1 nederst). For å få til dette må CO2‑målene skjerpes gradvis fra 2025 og utover - ikke bare i 2030. Dette vil gjøre nullutslippsbiler tilgjengelige og rimelige for alle europeere. Dessverre har Kommisjonen bare forslått en skjerpelse av 2030-målet, noe som betyr liten fremgang de neste 9 årene. Høyere utsalgspriser, langsommere utrulling av ladeinfrastruktur i EU og dårligere tilbud av elektriske biler utenfor Europa vil dominere hvis forsyning av elektriske biler i Det Indre Markedet er utilstrekkelig.

EUs krav om 95 gCO2/km i 2021 for å unngå bøter, førte til at gjennomsnittsutslippet i løpet av ett år gikk ned like mye som i de foregående syv årene til sammen. Utviklingen i EU og i Norge vises i figuren nedenfor.

I dagens direktiv senkes kravet med 15 prosent i 2025, og med 37,5 prosent i 2030, sammenliknet med måltallet for 2021. Utrullingen av elbil i Norge har gått mye raskere enn i EU, men vi ser nå at salget av elbil øker kraftig i mange EU-land. For å oppnå raskest mulige utslippskutt bør EU sette 0 gram som krav i 2030 i stedet for i 2035.

Ved å skjerpe utslippskravet i 2025 med for eksempel 50 prosent og med delmål på 75 prosent i 2027 vil det i EU kunne skje en raskere nedgang i utslipp fra nye personbiler i den europeiske bilflåten enn det EU-kommisjonen foreslår.

Insentiver for hybrider og andre såkalte lavutslippsbiler (ZLEV-mekanismen) bør fjernes

Dessverre opprettholder EU-kommisjonens forslag fremdeles insentiver for hybrid- og andre såkalte «lavutslipps» -biler frem til 2030 (punkt 9, side 14 i Forslag til revidert forordning (EU) 631/2019). Å støtte unødvendige overgangsteknologier med utslipp og uklare fordeler i den virkelige verden, risikerer bare å forsinke full avkarbonisering av transport. Ulike studier og utslippsanalyser viser at ladbare hybriders faktiske utslipp er vesentlig høyere enn det som fremgår av de offisielle utslippstestene i EU (WLTP).

  • Mens de offisielle utslippstestene gjøres av produsentene selv, har Transport&Environment fått Emissions Analytics til å gjøre uavhengige tester av utslipp som viser at noen av de mest solgte ladbare hybridene på det europeiske markedet, BMW X5, Volvo XC60 og Mitsubishi Outlander slipper ut 28-89 prosent mer CO2 enn WLTP-tallene viser. Ladbare hybrider bør ha samme regler som gjelder for fossildrevne biler og betale avgift for det de faktisk forurenser.
  • En må også ta inn over seg at en solgt ny ladbar hybrid vil låse utslipp i opp mot to tiår fremover.

Det er dårlig klima- og miljøpolitikk å ha insentiver for å fremme forurensende ladbare hybrider frem til år 2030. En utfasing av insentiver for ladbare hybrider bør skje raskt både i Norge og i EU.

Det er positivt at ZLEV-mekanismen foreslår fjernet, men utfasingen bør skje allerede i 2025 og ikke vente helt til 2030, som kommisjonen foreslår

EU-kommisjonen foreslår at ZLEV insentiv-mekanismen fjernes i 2030 (punkt 15, side 16). Dette forslaget bør støttes av Norge. Videre bør ZLEC insentiv-mekanismen for ladbare hybrider utfases i 2025.

  • Ifølge Transport&Environments modellberegninger, vil fjerning av ZLEV-krediteringssystemet spare 4,5 MtCO2 i 2030, tilsvarende 1 prosent av totale utslipp fra biler i 2030.

Forslag til norske posisjoner oppsummert:

Fra Norsk elbilforeningens side mener vi at en god klima- og næringsstrategi for Norge i denne saken er at:

  1. Forurensende biler bør fases ut i 2030 i stedet for 2035. Delmålet for 2025 må skjerpes, og det må som minimum inkluderes et delmål for 2027.
  2. Det bør innføres så sterke insentiver som mulig for kjøp av nullutslippsbiler for å akselerere produksjon og etterspørsel av nullutslippsbiler. Det vil bety betraktelig økt etterspørsel etter bærekraftig produserte elbilbatterier på markedet som kan produseres i Norge. Dette er en fordel for sysselsetting og teknologiutvikling i Norge.
  3. Norge bør støtte utfasingen av ZLEV insentiv mekanismen i 2030. Insentiver for hybrider og andre såkalte lavutslippsbiler bør fjernes. ZLEC insentiv-mekanismen for ladbare hybrider bør utfases i 2025.

Gode muligheter for å samarbeide med EU land som har samme interesser som Norge i de forestående forhandlinger om å skjerpe utslippskravene til den europeiske bilindustrien.

Norsk elbilforening viser til et non-paper som transportministrene fra henholdsvis Danmark, Belgia, Hellas, Irland, Litauen, Luxembourg, Malta og Nederland la frem på EUs transportminister møte den 3. juni 2021. I non-paperet argumenterte disse landene for en felles sluttdato for salg av fossile biler i EU. Slik vi har kommentert overfor støtter Norsk elbilforening kommisjonens plan for å øke utslippskravene kraftig. Men gitt de kommende krevende forhandlinger om dette forslaget mellom alle medlemslandene – herunder land med høy grad av egen bilproduksjon – og EU-parlamentet, oppfordrer Elbilforeningen norske myndigheter til å spille på lag med disse åtte landene da vi tror at norske interesser i denne saken påvirkes best i en slik allianse da det ses et sammenfall av interesser.

Elbilforeningen håper at Samferdselsdepartementet lytter til vårt høringsinnspill. Elbilforeningen viser i øvrig til avholdelsen av Nord-Europas største konferanse for elektrisk mobilitet, Nordic EV Summit, som skal avholdes i Norge den 10. og 11. november 2021. På konferansen tar vi også debatten om den foreslåtte forordningen med to sentrale medlemmer av Europaparlamentet på energi og transport, henholdsvis fra den konservative og den liberale gruppen i parlamentet. I denne sammenheng har vi også invitert Samferdselsministeren til å delta i debatten da vi mener at norske interesser i denne saken kan løftes og tydeliggjøres. Vi håper på positivt svar på vår invitasjon til samferdselsministeren.

Elbilforeningen jobber til deres orientering også sammen med den europeiske medlemsorganisasjon The European Association for Electromobility (AVERE) for å påvirke prosessen videre.

Elbilforeningen stiller seg i øvrig naturligvis til rådighet dersom departementet ønsker ytterligere innspill i denne saken.

Med vennlig hilsen

Simon Dyhr, Politisk rådgiver

Norsk elbilforening

simon@elbil.no

Sveinung Kvalø, Seniorrådgiver

Norsk elbilforening

sveinung@elbil.no



1. I gjennomsnitt når elektriske batterier til samme pris (før insentiver) som tilsvarende bensin modeller mellom 2025 og 2027 i EU. Små varebiler når prisparitet tidligst, i 2025 er det små biler sist i 2027, med mellomstore og store sedaner og SUVer som traff paritetspunktet i 2026. I 2030 blir en gjennomsnittlig middels elektrisk bil er 18 prosent billigere enn tilsvarende bensin eksklusive avgifter. Men dette er under betingelse av at det produseres elbiler i stor skala.