Høringssvar fra Grønt Skipsfartsprogram

Dato: 24.09.2021

Høringssvar fra Grønt Skipsfartsprogram til EU-Kommisjonens forslag til regelverk om fremme av alternativt drivstoff i skipsfarten (FuelEUMaritime)

Klima og Miljødepartementet har i brev av 16.august 2021 invitert Grønt Skipsfartsprogram til å dele våre synspunkter på EUs foreslåtte regelverk for fremme av alternativt drivstoff i skipsfarten (FuelEUMaritime).

I korthet er forslaget fra EU at alle skip over 5000 GT (utenom fiskefaretøy m.v.) må anvende drivstoff med en angitt maksimal GHG-intensitet fra 2025 når de seiler innad i EU – samt for halvparten av reiser inn og ut av EU. Maksimalgrensen beregnes ut fra et gitt referansenåvå, og skjerpes gradvis med 6% i 2030 og 75% i 2050. Videre må kontainerskip og passasjerskip bruke landstrøm (eller annet nullutsslippsdrivstoff) når de er i havn.

Vi mener at forlaget som er fremmet er et fornuftig og virkningsfult bidrag til reduksjon av klimagassutslipp fra skipsfarten, og at det er særlig positivt at forslaget gir direkte føringer for bruken av lavutslipp drivstoff – ettersom slikt drivstoff er avgjørende for å nå skipsfartens langsiktige klimamål. Det er også positivt at forslaget tar et helhetlig perspektiv på bruk av nye drivstoff, gjennom å fokusere på livssyklusutslipp (well-to-wake), samt å inkludere alle de mest relevante klimagassutslippene (CO2, CH4 and N2O). Videre er det positivt at midlene som hentes inn i form av straffegebyrer ved overtredelse øremerkes bruk i prosjekter innen maritim sektor.

Vi mener også at Norske myndigheter bør gjøre det foreslåtte regelverket for EU gjeldende også for Norge. Bakgrunnen for dette er at EU nå beveger seg med vel så stor hastighet og kraft som norske myndigheter for å få på plass et regulatorisk rammerverk som fremskynder utvikling og bruk av klimavennlig skipsfart. Dette kan innebære at EUs marked for grønn skipfart raskt blir viktigere enn vårt eget hjemmemarked – og vi risikerere å miste de konkurransemessige fordelene norsk maritim næring i dag har gjennom tilhørighet til det progressive norske hjemmemarkedet.

Videre mener vi norske myndigheter bør vurdere å bruke rammeverket gitt i forslaget fra EU til å implementere ytterligere innstramminger på Norsk side; både for å nå de svært amgisiøse klimamål regjeringen har satt for norsk skipsfart, og for å gi norske aktører fordelen av et progressivt hjemmemarked. En slik innstramming kan eksempelvis innebære at de prosentvise innstrammingene øker raskere – men først og fremst at flere (små) skip inkluderes i regelverket.

Store deler av kyst- og nærskipsflåten i Norge og Europa er skip under 5000 GT. Mange av skipene er gamle, og det er et stort behov for flåtefornyelse frem mot 2030 og senere. Denne flåtefornyelsen må bli mørkegrønn. Samtidig ser vi for tiden høy innovasjonstakt på lav-og nullutslippsteknologi i dette segmentet, og det er disse skipene som først vil være i stand til å ta i bruk flere av de aktuelle alternative drivstoffene (f.eks. hydrogen, elektrisitet, ammoniak). Segmentet er således en viktig utviklingsarena for løsninger og for utviklingen av markedet for alternative drivstoff, som senere vil kunne brukes av større skip. Dersom disse skipene ekskluderes fra regelverket vil markedet få en treg start, og vi vil svekke dette segmentet som en inkubator for å ta i bruk nye teknologier og drivstoff – noe som alle segmenter kan få glede av. Det er derfor viktig at utivklingen i segmentet under 5000 GT fortsettes å stimuleres. De fulle konsekvensene av eventuelle særnorske krav, må selvsagt utredes nærmere.

Avslutningsvis vil vi bemerke at ytterligere insentiver er nødvendige for å øke hastigheten i overgangen til nye drivstoff og utvikling av dette markedet i tidlig fase – herunder å dekke kostnadsgapet mellom bruk av fossilt drivstoff og nullutsippsdrivstoff drivstoff, spesielt i en innledende fase. Det er også svært viktig – spesielt for mindre skip – at nødvendige tiltak iverksettes for å hinde at skipsfartens konkurransekraft svekkes i forhold til veitransporten som følge av det foreslåtte regelverket.