Høringssvar fra Yara International ASA

Høringsinnspill fra Yara International ASA til Europakommisjonens forslag til ny CO2-grensetilpasningsmekanisme (CBAM)

Yara mener EUs grønne giv og EUs nye klimarammeverk, Fit-for-55, er en viktig milepæl for å klare omstillingen til et klimanøytralt samfunn i vekst. Yara har allerede redusert sine direkte og indirekte utslipp med 45 prosent sammenlignet med 2005. Nye prosjekter, som skal redusere utslippene ytterligere med 30 prosent sammenlignet med 2019, vil utgjøre Yaras bidrag til å nå Norges og EUs klimamål for 2030.

Yara og bransjeorganisasjonen for gjødselprodusenter i Europa har vært positive til innføringen av en CBAM. Likevel er det enkelte områder hvor forslagene må justeres for å sikre både rammevilkår for nødvendig omstilling og oppnåelse av målene knyttet til utslippsreduksjoner. Europeiske gjødselprodusenter har i snitt et lavere karbonavtrykk fra sin produksjon og for nitratbasert gjødsel om lag halvparten av det globale gjennomsnittet. Det er en reell risiko for at de foreslåtte endringene knyttet til CBAM og kvotesystemet vil redusere vår industris globale konkurranseevne, særlig knyttet til eksport ut av EU/EØS. En lavere global markedsandel for europeiske produsenter kan dermed føre til økte globale klimagassutslipp fra landbruket.

I dag reduserer frikvotene delvis konkurranseulempene for de europeiske gjødselprodusentene i det internasjonale markedet og for kundene våre innen landbruk og industri. EU-kommisjonen vil erstatte ordningen med frikvoter, og på sikt indirekte CO2 kompensasjon, med CBAM.

CBAM-forslaget har som formål å gi europeisk produserte produkter, med høyere karbonkostnader, like vilkår som importerte produkter til det europeiske markedet. CBAM-forslaget er ikke utformet for å løse konkurranseulempen de samme karbonkostnadene gir europeiske produkter for eksport ut av EU. Forslaget adresserer heller ikke konkurranseulempen for våre kunder innenfor EU/EØS og utenfor. Bønder og industrielle aktører som bruker Yara sine produkter, representerer sektorer som ikke er inkludert i CBAM. Disse vil få en høyere kostnad ved å kjøpe produkter produsert i EU, uten å få den samme beskyttelsen mot importerte varer med lavere karbonkostnader.

Yara har derfor følgende innspill:

- Frikvoter må opprettholdes som mekanisme for å forhindre karbonlekkasje og sikre konkurranseevne.

- Det må utvikles en utjevningsmekanisme for eksport ut av det europeiske markedet i CBAM-forslaget for å adressere utfordringen knyttet til redusert konkurranseevne for eksport. En slik utjevningsmekanisme vil bli enda viktigere for lands økonomi og konkurranseevne når CBAM utvides til flere sektorer.

- Parallelt med å bidra til utformingen av EUs politikk på dette området, bør den norske regjeringen raskt adressere hvordan en «norsk» CBAM, som både tar hensyn til relasjonene til handelspartnere utenfor EØS og tilgangen til det europeiske markedet, kan se ut.

Dette utdypes nærmere under.

Opprettholdelse av frikvoter omhandler ikke bare dette forslaget som utfaser frikvoter for sektorene inkludert i CBAM. Regjeringen bør følge hele lovgivningsprosessen knyttet til Fit-for-55 for å forhindre at andre lovforslag reduserer frikvotenes funksjon ved å endre metodikken bak kvotesystemet, for eksempel ved beregning av referanseverdier. Dette omtales ytterligere i vårt høringssvar til endringene i det europeiske kvotesystemet (ETS).

Om Yara og gjødselproduksjon

Yara er den største gjødselprodusenten i Europa, og betjener både det europeiske og internasjonale markedet. Med et produksjonsvolum på over 29 000 tonn gjødsel i 2020, virksomhet i mer enn 60 land, og salg til 160 land, er Yara bransjens ledende, internasjonale aktør. Det ble solgt ca. 17.7 millioner tonn produkter som var produsert i Europa i 2020. Av dem ble ca. 38 prosent solgt utenfor EØS.

Mulighet til å eksportere til verdensmarkedene er viktig av flere årsaker. Et sentralt element for suksessen til Yaras produksjonsanlegg for gjødsel i for eksempel Porsgrunn, er at de gjennom året kan betjene markeder på både nordlige og sørlige halvkule (grunnet naturlig sesongvariasjon i jordbruket), noe som igjen gir storskalafordeler og energieffektivisering. Når vi skal legge om til lavkarbonproduksjon vil disse fordelene bli enda viktigere for å sikre effektiv drift.

Gjødsel er en internasjonal handelsvare, og prisene bestemmes i et globalt marked hvor våre viktigste konkurrenter ikke møter de samme karbonkostnadene. En økning i produksjonskostnader for vår industri i Europa kan dermed ikke automatisk overføres til kundene, og det er en risiko for at norsk og europeisk produsert gjødsel vil bli erstattet av andre leverandører på verdensmarkedet.

Dersom produkter som produseres i Europa, blir erstattet av produkter med et høyere karbonavtrykk, kan de globale utslippene øke. Dette fordi europeiske gjødselprodusenter i snitt har et lavere karbonavtrykk fra produksjonen, som for nitratbasert gjødsel er om lag halvparten av de globale gjennomsnittene.

I tillegg til å ha et lavere karbonfotavtrykk i selve produksjonen har også europeiske gjødselprodukter en positiv miljøeffekt for landbruket.

I dag er urea, hvor CO2 er en del av produktet og frigjøres ukontrollert når det tas i bruk, den vanligste gjødseltypen både i internasjonal produksjon og bruk. I Europa produseres det hovedsakelig gjødsel basert på nitrater, som ikke inneholder CO2, og utslippene skjer i produksjonen av gjødsel. Å fjerne CO2-utslippene fra produksjon av nitrater kan gjøres gjennom elektrifisering eller karbonfangst og lagring. Nitratbasert gjødsel fører også til lavere gjødseltap når den anvendes. Mindre tap betyr også mindre utslipp i produksjon, transport og sluttbruk. All gjødsel produsert av Yara i Norge er sammensatte produkter, som kombinerer flere næringsstoffer tilpasset behovene til de ulike avlingene. Produktformuleringen og renheten av slik «høy verdi» gjødsel, øker den agronomiske effektiviteten og gjør dem mer egnet til presisjonsjordbruk. Alle disse elementene bidrar til lavere klimagassutslipp per tonn mat sammenlignet med internasjonal ureabasert praksis.

For å nå ambisiøse klimamål, må det internasjonale landbruket insentiveres til å ta i brukt gjødsel basert på nitrater, i stedet for å bli møtt med disinsentiver ved kjøp av produkter produsert innenfor EU/ EØS.

CBAM-forslaget må justeres for å unngå karbonlekkasje

CBAM- forslaget innebærer å redusere frikvotene gradvis fra 2026 frem til 0 i 2035. Dersom dette forslaget opprettholdes, vil karbonkostnadene knyttet til europeisk gjødsel i kvotemarkedet kunne øke fra 25 prosent til 45 prosent av den vanlige produktprisen på gjødsel på verdensmarkedet. Dette inkluderer ikke bare direkte karbonkostnader. PWC har beregnet at de totale karbonkostnadene vil ligge på 171 EUR/t for ammoniakkproduksjon i Europa basert på en forventet karbonpris på 80 EUR/t, sammenlignet med langsiktige gjennomsnittspriser på ammoniakk på 275 EUR/t i verdensmarkedet. Økte kostnader i denne størrelsesorden vil utgjøre en vesentlig konkurranseulempe for europeiske produsenter.

De makroøkonomiske analysene som EU-kommisjonen har gjort i forbindelse med forslagene, nevner flere ganger risikoen for at europeisk industri vil stå overfor økte kostnader grunnet miljøtiltak, og derfor vil miste globale markedsandeler uten at det foreslås avbøtende tiltak.

Frikvoter er essensielt for å sikre eksport og forhindre karbonlekkasje i verdikjeden

Når det gjelder frikvoter, mener Yara at frikvoter kan være kompatible med WTOs regelverk. Dersom CBAM-forslaget blir utformet med en tariff som korrigerer frikvoter i en tiårs overgangsperiode, erkjenner EU-kommisjonen at frikvoter kan være kompatible så lenge de behandler lokale produsenter og importører på samme grunnlag.

Frikvoter for gjødselproduksjon, spiller også en viktig rolle for landbruket og kjemikalieindustrien, og bør derfor bli hensyntatt. Selv om intensjonen er at CBAM skal utvides over tid til å omfatte flere produkter vil dette ta lang tid. I mellomtiden påvirkes Yaras kunder negativt av konkurranseulempene forslaget medfører.

Derfor vil Yara advare mot en reduksjon og fjerning av frikvoter hvis CBAM blir introdusert for gjødselindustrien og vi mener det bør gjøres en grundig gjennomgang av implikasjonene en slik innføring kan ha for gjødselsprodusenter, bønder og kjemikalieindustrien.

Justering av CBAM-utformingen for eksport må være en del av den langsiktige løsningen for et globalt marked bestående av regioner med varierende karbonpriser

Fram til nå har EU-kommisjonen ikke vurdert løsninger for handel fra EU til kunder utenfor EU som en del av CBAM-forslaget. Kommisjonen har unnlatt å drøfte denne problemstillingen utover å erkjenne at CBAM, slik forslaget foreligger, vil føre til redusert global konkurranseevne for europeisk industri.

Selv om støtte til eksport i prinsippet skal unngås etter klausulene i bl.a. WTOs Agreement on Subsidies and Countervailing Measures, må eksportutjevningsmekanismer vurderes for CBAM. Dette er mulig innenfor regelverket. Et kjent eksempel på en utjevningsmekanisme som har WTO-godkjenning, er fritak for merverdiavgifter på eksport. Dette eksportfritaket for merverdiavgift er en kostnadsnøytralisering og ikke et eksporttilskudd eller annet "spesifikt tilskudd".

En slik kostnadsnøytralisering gjør det mulig for handelspartnere å selvstendig utforme sin egen klimapolitikk uten bekymring for kompatibilitet med det foreslåtte CBAM-forslaget. Videre vil en slik kostnadsnøytralisering gi karboninntektene til landet det eksporteres til, slik at de selv kan få inntekter som igjen kan finansiere egne tiltak for å redusere utslipp. EU-kommisjonens CBAM-forslag vil innebære at karboninntektene går til EUs skattemyndigheter.

Videre vil Yara understreke viktigheten av at en grensetilpasningsmekanisme må være WTO-kompatibel. EU og Norge bør ikke risikere mottiltak fra handelspartnere som følge av innføring av en CBAM.

Norge er unntatt basert på det nåværende CBAM-forslaget. Dette unntaket vil logisk avhenge av hvordan Norge regulerer sin egen handel med partnere utenfor EØS. Norge bør også vurdere risiko og muligheter ut ifra vårt eget utgangspunkt og nøye vurdere konsekvensene dette vil ha for norsk næringsliv. Alternativt bør den norske regjeringen utvikle alternativer for en norsk grensejustering, som ikke nødvendigvis er en kopi av EUs foreslåtte CBAM.

Vi står til rådighet ved behov for spørsmål og utfyllende informasjon.

Med vennlig hilsen

Sunniva Ihle

Yara International ASA