Innspill til neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Bakgrunn

Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023-2032. Planen legges frem i oktober 2022. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er et av de viktigste strategiske virkemidlene i kunnskapspolitikken. Langtidsplanen har siden den ble introdusert i 2014 bidratt til forutsigbarhet, langsiktighet og god kobling mellom regjeringens samlede prioriteringer og satsinger på forskning og høyere utdanning.

Om nasjonalt fagskoleråd

Nasjonalt fagskoleråd er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet etter forslag fra partene i arbeidslivet og organisasjoner som har interesse i utdanningsområdet. Fagskolerådet skal gi råd til departementet i spørsmål om høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og skal ha et overordnet ansvar og strategisk perspektiv som bygger på relevant arbeidslivskompetanse. Rådet skal arbeide med videreutvikling av fagskolesektoren og fremme samarbeid mellom fagskolesektoren og arbeidslivet. Rådet baserer sitt arbeid på ILO-konvensjonen av 23.06.1975 nr. 142 om yrkesrettledning og yrkesopplæring.

Langtidsplanen må ta med høyere yrkesfaglig utdanning

Nasjonalt fagskoleråd vil takke for muligheten til å komme med innspill. Fagskolesektoren har vokst i antall studenter og ansatte og er nå i kraftig vekst. Fagskolene har over 1000 ansatte og snart 25 000 studenter. Til tross for dette finner vi ikke en eneste referanse til sektoren i langtidsplanen, og vårt viktigste innspill handler om at fagskolene må få en plass i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Vi vil selvsagt understreke at det for vår del handler om høyere yrkesfaglig utdanning. Nasjonalt fagskoleråd mener derfor at regjeringen må definere noen overordnede mål for høyre yrkesfaglig utdanning. LTP bør også legge vekt på koblingen mellom erfaringsbasert læring og utviklingsarbeid.

Fagskoleutdannings faglige kunnskapsbase er erfaringsbasert

Høyere yrkesfaglig utdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Utdanningen har også en kunnskapsbase, som er det faglige fundamentet for utdanningen – den felles faglige kunnskapen som studiet bygger på.

Kunnskapsbasen for en fagskoleutdanning utvikler seg særlig i samspill med arbeidslivet og oppdateres i kontakt med nasjonale og internasjonale fag- og kompetansemiljøer.

De fleste og mest umiddelbare bærerne av denne kunnskapsbasen vil være de faglig ansatte. Men kunnskapsbasen strekker seg potensielt utover disse og kan utvides gjennom å trekke inn faglig kunnskap fra arbeidslivet, andre kompetansemiljøer og internasjonale impulser.

Kunnskapsbasen i fagskoleutdanninger er erfaringsbasert og praksisnær, noe som fordrer nært samarbeid med yrkesfeltet. Når vi snakker om fagmiljøet som bærer av kunnskapsbasen, er det naturlig å se på arbeidslivet som en del av fagmiljøet.

Et godt fagmiljø holder seg oppdatert på ny viten i faget og må kunne bruke utviklings- og forskningsresultater innen fagfeltet. De må være i stand til å frembringe ny og relevant kunnskap i utviklingen av arbeidsmetoder, produkter/tjenester og god praksis i yrkesfeltet. Faglig innovasjon og kritisk refleksjon er også kjennetegn på fagmiljøer av høy kvalitet. Slike fagmiljøer vil også kunne bidra til at studentene får endringskompetanse og innovative ferdigheter.

Spørsmål som Kunnskapsdepartementet ønsker besvart

1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Slik det nevnes i dagens langtidsplan er vi nå i et grønt skifte og behovet for grønn omstilling er høyst nærværende. Sektoren for høyere yrkesfaglig utdanning er i denne sammenhengen en stor ressurs, da den tette kontakten til arbeids- og næringslivet fører til at vi raskt svarer på de behovene som oppstår underveis i denne prosessen. Ved dette er også utdanningsløpene lagt til rette på en slik måte at kompetansen som studentene erverver raskt kan tas i bruk i arbeidslivet, for mange allerede i tiden de studerer.

Med tanke på tidsrammen som forespeiles i ambisjonene som frontes nasjonalt og internasjonalt i møte med klimaendringer og tap av biologisk mangfold, mener vi det er svært viktig at sektoren for høyere yrkesfaglig utdanning anerkjennes som en viktig aktør i møte med disse utfordringene. I den sammenhengen mener vi at det overordnet bør satses enda mer for å øke tilgangen på høyere yrkesfaglig utdanning og dette bør innlemmes i langtidsplanen, spesielt når grønt skifte er i fokus.

Omstilling og effektivisering er også endringsområder i samfunnet som er viktige, bl.a. gjelder det teknologiutvikling og digitalisering. Når flere arbeidsoppgaver blir automatiserte, er det mange arbeidsplasser som sannsynligvis vil sitte med arbeidere med utdatert kompetanse. I den sammenheng vil fagskolen være en viktig bidragsyter i å tilby utdanningsløp som oppdaterer fagkunnskapen til disse på de aktuelle fagområdene og igjen gjøre de relevante på arbeidsplassen og i arbeidsmarkedet generelt. I den sammenhengen vil sektoren for høyere yrkesfaglig utdanning også være en viktig samfunnsinstans som vil bidra til å holde folk i jobb og forhindre at arbeiderne blir utdatert i et arbeidsliv i stadig endring.

Når det gjelder effektivisering vil det også være behov for kompetanseheving, nytenkning og innovasjon i arbeids- og næringsliv. Dette er særlig relevant når sirkulær og biobasert økonomi nevnes i langtidsplanen. Å bruke fagskolen som et nav for kunnskapsutveksling og innovasjon i fagmiljøene vil være en god kilde til å utvikle forståelse for hvordan vi best kan bruke de ressursene som er tilgjengelige på en mer effektiv måte. Spesielt da kandidatene og studentene som tar høyere yrkesfaglig utdanning allerede er kjent med de utfordringene og behovene som foreligger i arbeids- og næringslivet.

Nasjonalt fagskoleråd vil også peke på viktigheten av å styrke samarbeidet mellom sektoren for høyere yrkesfaglig utdanning og akademia. Tverrfaglighet er et begrep som ofte dukker opp i langtidsplanen i dag (dette er også noe vi ser et sterkt behov for), men vi etterlyser samarbeid på tvers av kunnskapstilnærmingene som eksisterer i hvert fagfelt. Inngangen til eksempelvis de tekniske fagene kan være svært ulike om en tar en HY utdanning med grunnlag i det praksisnære kontra en mer teoribasert utdanning ved UH. Om fagfeltene på tvers av sektorene knytter sterkere bånd til hverandre, kan det skje mye viktig faglig utvikling, kunnskapsutvikling og kunnskapsforståelse generelt.

2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Nasjonalt Fagskoleråd mener at den største hindringen for fagskolene i dagens kunnskapssystem er at enkelte fagskoleutdanninger er plassert alt for lavt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I forbindelse med revidering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) anbefalte Nasjonalt fagskoleråd at det ble utarbeides et nivå 6.1.B med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser for høyere yrkesfaglig utdanning, der fagskoleutdanninger som kvalifiserer skal plasseres.

Nivået må bygge på fagskoleloven og fagskoleutdanningene sin egenart ved å være både erfarings- og utviklingsorientert og innenfor handlingsrommet av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) nivå 6. Nivå 6.1.B vil således skille seg fra en ordinær bachelorgrad. Det er et sentralt premiss at kvalifikasjonene man opparbeider seg ved fagskoleutdanningene skal være tilpasset til arbeidslivets behov for kompetanse. Når kompetansebehovet endrer seg, blant annet ved teknologisk utvikling, må det være mulig for fagskolene å tilby utdanninger som gir kvalifikasjonene som arbeidslivet etterspør. Disse kvalifikasjonene ligger i noen tilfeller på nivå 6 i EQF, men disse finner ikke sin plass i dagens Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk.

NOKUT engasjerte selskapet Technopolis for å utrede dette nærmere og se på mulighetsrommet for en innplassering av fagskoleutdanning i NKR. Oppdraget til NOKUT var helt i tråd med anbefalingene fra Nasjonalt fagskoleråd. Rapporten fra NOKUT ble lagt frem 11. november 2020

Technopolis anbefalte at de nasjonale rammeverkene også skal være forenlige med kvalifikasjonsrammeverket for det europeiske området for høyere utdanning (QF-EHEA). De var videre helt tydelige på at det er behov for å kunne tilby fagskoleutdanning på høyere nivå enn i dag. De viste til at partene i arbeidslivet etterspør det, og at regjeringens satsing på kompetanse og livslang læring gjør diskusjonen om fagskolenes posisjon svært aktuell. De konkluderte derfor med at det er grunn til å endre dagens innplassering av enkelte fagskoleutdanninger i høyere yrkesfaglig utdanning slik at de ligger på nivå 6, men at det kan være grunn til å forberede rammeverket på at det kan oppstå behov også på nivå 7 og 8. Dette handler ikke minst om å unngå blindveier i fremtidens kunnskapssystem. I tillegg vil dette gjøre at Norge nærmer seg de øvrige nordiske landenes nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, noe som fremmer fortsatt utveksling med disse innenfor arbeid og utdanning.

Nasjonalt fagskoleråd vil også vise til viktigheten av gode overgangsordninger og at samarbeidet mellom HYU og UH må styrkes. I (Meld. St. 9 (2016-2017) «Fagfolk for fremtiden» og (Meld. St. 14 2019-2020) «Kompetansereformen – Lære hele livet» vises det til behovet for å utvikle gode overgangsordninger mellom høyere yrkesfaglige utdanninger og relevante utdanninger i UH-sektoren. Målet er at studenter som ønsker alternative veier gjennom utdanningssystemet skal ha mest mulig forutsigbare og hensiktsmessige overganger. Nasjonalt fagskoleråd vil derfor be om økt satsing på ordninger som utvikler, prøver ut og evaluerer overganger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og universitets-/høyskoleutdanninger, at det legges til rette for at modell for overganger kan tas i bruk av andre institusjoner og/eller fagområder og som er basert på et gjensidig samarbeid mellom fagskoler og universiteter eller høyskoler.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Diku), samt Forskningsrådet forvalter en rekke støtteordninger knyttet til forskning. Høyere yrkesfaglig utdanninger og fagskoler er utelukket fra disse ordningene. Fagskoler kan søke på midler til å utvikle nye utdanninger, innkjøp av utstyr og prosjekter som skal bidra til økt kvaliteten i utdanningene. Fagskoler bør inkluderes i eksisterende ordninger, og samarbeid mellom UH-sektoren og fagskoler i forskningsprosjekter kan verdsettes innenfor dagens ordninger.

3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

Nasjonalt fagskoleråd vil anbefale at langtidsplanen åpner opp for en strategi som er basert på utviklingsbasert forskning som er relevant for fagskolesektoren. Særlig gjelder dette innenfor de mest sentrale fagområdene (tekniske fag, helse og velferd, samferdsel, kreative fag og økonomi og administrasjon. Dette vil bidra til å få kunnskap som utvikles kontinuerlig i dialog med arbeidslivet, og at fagmiljøene vedlikeholder og videreutvikler utdanningens kunnskapsbase, i takt med det siste innen arbeidsmetoder, god praksis samt utviklings- og forskningsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det viktig at studentene aktivt inkluderes i fagskolens kunnskapsutvikling og kulturer for læring.

4. Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Vi skal gjennom store omstillinger i årene som kommer, samtidig som det økonomiske handlingsrommet vil bli mindre. Da må vi bli enda bedre til å vise konkret hvordan erfaringsbasert kunnskap og utviklingsarbeid kan bidra til å videreutvikle og omstille det norske samfunnet i årene som kommer.

Høyere yrkesfaglig utdanning er helt i front når det gjelder samarbeid med næringslivet om ny teknologi, fornyelse og omstilling som er to av opptrappingsplanene som lanseres i denne meldingen.

Nasjonalt fagskoleråd etterlyser derfor en beskrivelse av viktigheten av høyere yrkesfaglig utdanning i langtidsplanen. I tillegg må fagskolene også få lov til å bli inkludert i den tredje opptrappingsplanen som skal styrke kvaliteten i utdanningene.

5. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

Høyere yrkesfaglig utdanning og erfaringsbasert kunnskap bør ha en naturlig plass i alle opptrappingsplaner. Slik kan et økende behov for praktisk kompetanse verdsettes og fagskoleutdanninger bli mer attraktive utdanningsvalg. Imidlertid er fagskolekompetanse et stort udekket behov, slik at det i en periode vil være et behov for egne opptrappingsplaner for fagskolesektoren spesielt.

Fagskoler med god kjennskap til behov for kompetanse i lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv kan være en viktig bidragsyter til forskning som oppleves som relevant og dagsaktuell.

En opptrappingsplan vil gjøre det mer forutsigbart for fagskolene å utvikle eksisterende og nye studietilbud, planlegge nyansettelser, kjøpe undervisningsmateriell og eventuelt finne undervisningsrom. Forutsigbarheten vil også bety mye for fylkeskommunenes arbeid som forvalter av sektoren. Arbeidet med rekruttering påvirkes også i stor grad av i hvilken grad fagskolene har midler til å ta imot studentene de rekrutterer. Det er ugunstig om man rekrutterer mange søkere som må avvises på grunn av manglende økonomi. Med en forutsigbar vekst kan fagskolesektoren vokse raskt, men kontrollert, samtidig som man ivaretar god kvalitet på nye og eksisterende utdanningstilbud. Slik sett finnes det nok noe tilbud på høyere yrkesfaglig nivå som kan være relevant for flere fag- og svennebrev. Samtidig kan vi tenke oss at hvert fagbrev/yrke kan trenge sin fagskoleutdanning – sin utdanningsvei for spesialisering og fordypning. Her vil behovene og mulighetene være mange og varierte, og noen vil ha stort nedslagsfelt mens andre knapt har et nasjonalt rekrutteringsgrunnlag. Innen noen fag vil det kunne være behov for lengre utdanningsløp, mens innen andre fag igjen kan det være større behov for kortere videreutdanningsløp. Dette vil kunne variere over tid med endringer i arbeidsmarkedet. Det som er viktig er:

1. at det over tid bygges en kultur for at fagarbeidere skal forvente og ønske muligheter til å ta høyere yrkesfaglig utdanning så vel som etter- og videreutdanning – høyere yrkesfaglig utdanning må bli et argument for å ville velge yrkesopplæring på videregående nivå.

2. at fagskolene settes i stand til å utvikle nye fagtilbud i samarbeid med arbeidslivet.

3. at fagskolene settes i stand til å rekruttere på bakgrunn av arbeidslivets kompetansebehov og fagarbeidernes etterspørsel, og ikke etter hvor mange studieplasser som er tildelt, eller hvor høy studentbetaling som kan kreves.

4. at fagskolene rustes til å utforske mulighetene til å utvikle tilbud knyttet til eksisterende og fremvoksende næringer som ikke enda har et stort rekrutteringsgrunnlag, men der behovet for kompetanse kan være stort – for eksempel logistikk, grossist, tekstil, batteriteknologi, datalagring, akvakultur og oppdrett osv. Det siste momentet understreker det grunnleggende prinsippet i høyere yrkesfaglig utdanning, nemlig at alle tilbud skal springe ut av behov i arbeidslivet, og ikke utdanning for utdanningens skyld. Spørsmålet om hvorvidt det finnes gode tilbud på høyere yrkesfaglig nivå for de som har tatt fag- og svennebrev er derfor et spørsmål uten et entydig svar; arbeidslivet vil ha behov for ulike kompetanse til ulike tider innen ulike fagområder, og det er derfor fagskolen rustes til å forvalte dette ansvaret.

Nasjonalt fagskoleråd mener også at en opptrappingsplan bør følges av økt finansering. Kunnskapsdepartementet ba Deloitte og NIFU i 2016 om å gjennomføre en kostnadskartlegging av studieplasser. I snitt i perioden vår 2012 til høsten 2014 er kostnadene knyttet til et studieår på en fagskole 117 000 kroner per student. I statsbudsjett for 2018 la KD opp til kr 86 000 per studieplass. Det er en underfinansiering på kr 31 000 per studieplass i 2018, og denne underfinansieringen har økt hvert år frem til 2021.

Økt satsing på flere studieplasser må derfor følges av fullfinansierte studieplasser.

6. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Grunnlaget for å nå alle «missions» er at vi har nok og riktig kompetanse, som krever en målrettet utdannings- og kompetansepolitikk, herunder satsing på livslang læring. I dette har høyere yrkesfaglig utdanning en viktig rolle. Dette forutsetter god rekruttering, karriere -veiledning, nærhet til arbeidslivets kompetansebehov, m.m.

Det er derfor viktig å styrke karriereveiledningen i grunnopplæringen og tidlig informere om de karriereveiene som eksisterer når en velger yrkesfagene. Denne informasjonen må starte mye tidligere enn i dag, gjerne før barna starter på ungdomsskolen. Mye fordi dette arbeidet også handler om holdningsendringer hos befolkningen.

7. Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Samarbeid mellom akademia og HYU kan være sentralt her. Kanskje det kunne være relevant å opprette sentere og møtepunkt hvor en knytter sammen læringsmiljøene i akademia og HYU. Forskningen har mye å vinne på å åpne opp for en bedret dialog mellom akademia og fagmiljøene i fagskolesektoren. Det å åpne opp for å likestille taus og praksisbasert kunnskap som likeverdig den teoretiske, kan på sikt kunne spille en rolle her. Mye fordi en tar hverandres kompetanse på alvor. Det vil også vil skape bedre rom for dialog. Å samarbeide generelt er også viktig for å skape et felles språk. Språk er også grunnleggende for å knytte bånd og vekke tillit.