Norads innspill til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) har følgende fire innspill til Meld. St. 4 (2018‒2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019‒2028.

Spørsmål 1: Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Langtidsplanen viser til at mange av problemstillingene vi står ovenfor er av internasjonal eller global karakter og at det derfor er behov for komparative perspektiver og samarbeid med anerkjente forskningsmiljøer i andre land. Likevel er langtidsplanen i stor grad eurosentrisk med sitt fokus på samarbeid med Europa. Samarbeid med strategisk viktige land utenfor Europa er også nevnt, men kun BRICS-landene og Japan som er del av Panoramastrategien. Samarbeid med lavinntektsland er ikke nevnt og Norad mener dette er uheldig av flere grunner. For det første er det en fare for at Norge kommer til å seile akterut på forskningsfronten, da mange av dagens store utfordringer involverer det globale sør (for eks. klimaendringer og andre bærekraftspørsmål, fremveksten av epidemier/pandemier, konflikt og migrasjon). For det andre risikerer Norge å ikke bli like ettertraktet som samarbeidspartner. EU (inkl. mange av deres medlemsland) har nylig lansert strategier innen forskningsfeltet der spesielt samarbeid med Afrika spiller en sentral rolle. Norske universitet og høgskoler har i flere tiår hatt omfattende samarbeid med universiteter og forskere i det globale sør og dette risikeres å bli undergravd dersom denne typen samarbeid ikke gis prioritering og anerkjennelse i langtidsplanen.

Når det gjelder forskning om og i det globale sør er samarbeid med lokale forskere sentralt for å sikre god kontekstforståelse, språkkompetanse og tillit lokalt, og videre for å sikre relevans og opptak av forskningsfunn i politikkutforming og praksis. Derfor bør det legges til rette for samarbeid med lovende forskere i det globale sør. Dette vil bidra til bedre forskningskvalitet. Det er en pågående internasjonal diskusjon om hva forskningskvalitet innebærer (Research Quality +) der relevans og legitimitet er viktige faktorer. Det bør være et mål om at Norge deltar i disse diskusjonene.

På generelt grunnlag bør langtidsplanen fremme en forsterket innsats for samarbeid med det globale sør i årene som kommer, som samsvarer med setningen på side 28; «Og vi har potensial for enda mer og tettere internasjonalt samarbeid.» Konkret foreslår vi å legge til tekst (med understreking) under følgende avsnitt:

1.1.5 Norge i verden

Som andre land står vi overfor samfunnsutfordringer som krever kunnskap om komplekse og dyptgripende kulturelle, sosiale og globale endringsprosesser. Mange av problemstillingene er internasjonale eller globale og krever både komparative perspektiver og samarbeid med forskningsmiljøer i andre land, inkludert i det globale sør.

2.4 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Vi har investert betydelige ressurser i det internasjonale samarbeidet om forskning og høyere utdanning, spesielt gjennom EUs rammeprogrammer, Forskningsrådets portefølje for Global utvikling og internasjonale relasjoner og Norads NORHED program.

Regjeringen vil:

– legge til rette for at norske fagmiljøer samarbeider med og er del av lovende/gode forskningsmiljøer internasjonalt, inkludert i det globale sør.

2.4.1 Bedre kvalitet i norsk høyere utdanning

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Studentmobilitet er et av de mest sentrale aspektene ved internasjonalisering av høyere utdanning. Regjeringen har som mål på lengre sikt at minst halvparten av studentene skal ha vært på studieopphold i utlandet i løpet av studietiden, jf. Kvalitetsmeldingen. Det er også et mål at studentene ved norske utdanningsinstitusjoner er i et læringsmiljø som også omfatter utenlandske studenter. Norge har et eget program for internasjonal mobilitet, Partnerskapsprogrammet for akademisk samarbeid (NORPART), som støtter langsiktig akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utvalgte partnerland i det globale sør. Norge deltar også i Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

2.4.3 Internasjonalt samarbeid

Regjeringen er også opptatt av å styrke samarbeidet med strategisk viktige land utenfor EU. I 2015 la regjeringen frem Panorama – strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016–2020). Formålet med strategien er å få et mer helhetlig og langsiktig samarbeid med strategilandene, med sikte på mer samarbeid av høy kvalitet på områder av særlig interesse for Norge. Panorama-strategien skal evalueres i løpet av 2019/2020.

Norge deltar også aktivt i forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med universiteter og høyskoler i en rekke utviklingsland i Afrika, Asia og Latin Amerika. Det største og viktigste tiltaket er deltakelse i Norads NORHED program, etterfulgt av Forskningsrådets portefølje for Global utvikling og internasjonale relasjoner og DIKUs NORPART program.

Spørsmål 4: Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Med henvisning til innholdet i kapittel 7 og spesielt avsnittene på side 72, som begynner med: «Tilhørighet, medvirkning, deltakelse og trygge oppvekst- og levekår er grunnlaget for velfungerende og trygge samfunn», og «Den nordiske modellen trekkes ofte frem som velegnet for å skape et samfunn preget av tillit og små forskjeller», forslår vi at den femte prioriteringen i langtidsplanen endres til «Demokrati og bekjempelse av ulikhet og fattigdom i en globalisert verden». Som det fremkommer i kap. 7 bidrar demokrati og små forskjeller til samfunnssikkerhet og samhørighet, og vi mener derfor at det er viktig å fremheve dette som en av fem langsiktig prioriteringer. Dette er mer i tråd med bærekraftsmålene og er mer konkret enn den foreslåtte prioriteringen «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden.» Norad støtter med dette UiOs forslag til at demokrati og ulikhet bør utgjøre en av fem prioriteringer i langtidsplanen, som vist i Khrono 07.05.2010[1].

Spørsmål 5: Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

I tråd med målet om å utvikle verdensledende forskningsmiljøer (avsnitt 2.4.3) og behovet for forskningsløft for områder av strategisk betydning (avsnitt 5.4) mener vi at det er spesielt behov for mer kunnskap om globale spørsmål og for å styrke utviklingsforskning i Norge. Dette er i tråd med setningen på side 24; «Forskning som kan gi oss bedre innsikt i globale utviklingstrekk er viktig, både for å møte utfordringene hjemme og for å bidra konstruktivt globalt». Konkret foreslår vi å legge til tekst (med understreking) under følgende avsnitt:

Under 5.4 Et forskningsløft for områder av strategisk betydning

Innenfor flere områder i offentlig sektor er det behov for mer og bedre forskning, både om effektene av og innholdet i selve tjenestene og strukturene de inngår i…..

Norsk utenriks- og utviklingspolitikk er et slik område. Utenriks og utviklingsspørsmål er særdeles komplekse og det er helt essensielt at det ligger en god kontekstforståelse til grunn for utforming og gjennomføring av politikk i land utenfor Norge. Blant annet er det viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk utviklingspolitikk ved å sørge for at det er forskningssatsinger på alle områder der det er store bistandssatsinger.

Spørsmål 8: Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Mer undervisning og gode rutiner for å sikre forskningsetikk og legitimitet. Dette gjelder all forskning og undervisning, inkludert forskning i utviklingsland som gjennomføres av norske forskere eller studenter.