Innspill fra NHH: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innledning – Overordnede betraktninger

Langtidsplanene for forskning og høyere utdanning bidrar til tydeligere prioriteringer, samt større forutsigbarhet, noe som er viktig for UH-sektorens strategiske prioriteringer. NHH mener at langtidsplanen i stor grad adresserer de viktigste spørsmålene for kunnskapspolitikken, men ønsker med dette innspillet å gi noen kommentarer. Innledningsvis ønsker vi å fremheve noen viktige forhold:

• Økt vekt på høy kvalitet i forskning og utdanning: Det er bra at langtidsplanens mål og prioriteringer fremmer kvalitet i forskning og utdanning og understøtter gode og fremragende fagmiljø. Målet om høy kvalitet bør i enda større grad gjennomsyre langtidsplanen, så vel som virkemidlene som tas i bruk i gjennomføringen. Mens langtidsplanen gir en grundig behandling av forskning, bør imidlertid høyere utdanning, både ordinær gradsutdanning og livslang læring, få en større plass i langtidsplanen.
• Økt vekt på grunnforskning: For å møte morgendagens ukjente utfordringer, har den frie og uavhengige forskningen en avgjørende betydning. Grunnforskningen bør derfor i enda større grad vektlegges i langtidsplanen. Man må her styrke både bredde, dybde og kvalitet innen fagdisiplinene. Tverrfaglig forskning er også svært viktig, men den må ikke fortrenge kvalitet og utviklingen av disiplinene.
• Økt vekt på samfunnskapelige og humanistiske fagdisipliner: Samfunnets utfordringer er komplekse, og bruk av tematiske forskningsprogrammer med innslag av flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger bør fortsatt være viktige virkemidler i langtidsplanen. Fagdisiplinene vil således dekke et bredt spekter, fra tekniske, naturvitenskapelige perspektiver, til samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver. Innsikten fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagdisipliner er nødvendig både for å finne løsninger og for å bidra til innovasjon og omstilling i et komplekst samfunn. De bør derfor få en tydeligere plass i langtidsplanen.

Kunnskapsdepartementets spørsmål

1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Langtidsplanen retter oppmerksomheten mot de fleste av dagens store samfunnsutfordringer, som blant annet klima- og miljøspørsmål, grønn omstilling, økende ulikhet, demokratier under press, og andre utfordringer representert ved bærekraftsmålene. Langtidsplanen omtaler også utfordringer og muligheter knyttet til digitalisering og teknologiutvikling, og ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. På denne måten vektlegges en mer helhetlig forståelse av vår tids største samfunnsutfordringer. Dette er viktige premisser for fremtidens forskning og høyere utdanning, som skal sikre et kunnskapsbasert grunnlag for å utvikle nye og innovative løsninger for lokal og global omstilling.

En fellesnevner for samfunnsutfordringene er at de er komplekse, og at kunnskapsgrunnlaget betinger innsikt på tvers av fagområder. Problemer som tilsynelatende er av f.eks. teknologisk karakter, fordrer at en også må trekke på kunnskap fra andre fagfelt, som f.eks. humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagdisipliner. Dette er viktig fordi de fleste utfordringene vi står overfor har utgangspunkt i menneskelige handlinger og samspill.

Langtidsplanens satsingsområder er i stor grad rettet mot dagens kjente samfunnsutfordringer, men vektlegger i altfor liten grad samfunnets kunnskapsberedskap for å møte morgendagens ukjente utfordringer. Grunnforskning bør opprettes som et eget satsingsområde i langtidsplanen. Fri forskning tilfører samfunnet kunnskap som vil være viktig for fremtidige og ukjente anvendelser. Tverrfaglig og flerfaglig innsikt bygger også på den disiplinfaglige grunnkompetansen. Økt satsing på grunnforskning, i alle fagdisipliner, er nødvendig.

Innen utdanning innebærer økt kunnskapsberedskap en økende vektlegging av livslang læring og læreevne, så vel som tettere kobling mellom forskning og undervisning. Dette er nødvendig for å mestre fremtidige endringer og omstillinger. I spørsmålet om livslang læring er det imidlertid to aspekter som krever aktsomhet. Det første er at fleksibel utdanning ikke må underminere en solid grunnutdanning. Det andre er at det nasjonale rammeverket er fleksibelt nok til at internasjonale samarbeidstiltak kan innpasses i en norsk kontekst.

2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Langtidsplanen legger hovedsakelig gode og ambisiøse mål for det norske kunnskapssystemet, både innen forskning og høyere utdanning. En god måloppnåelse fordrer imidlertid rammebetingelser i UH-sektoren som ikke hindrer, men som bidrar til å forløse sektorens potensial. Vi vil kort påpeke noen utfordringer:

• Finansieringen for institusjonene bør bygge på en solid grunnfinansiering. Dette gir mulighet til å handle både strategisk og langsiktig. Grunnfinansieringen gir fleksibilitet til å tilpasse forskning og utdanning til gjeldende samfunnsbehov, og muliggjør samtidig solide bidrag til grunnforskning i samsvar med forskningens langsiktige og utforskende natur. Videre bør kvalitet i forskning og utdanning i enda større grad gjenspeiles i måleindikatorer og oppfølgingen av institusjonene.
• Balansert bruk av konkurransebaserte midler versus grunnfinansiering er viktig, både innen forskning og utdanning. Å nå opp i konkurransen om EU-midler som f.eks. ERC og Forskningsrådets midler til banebrytende og fremragende forskning er et særdeles viktig kvalitetsstempel. Andre forskningsprogrammer og tematiske utlysninger kanaliserer ressurser til viktige samfunnsutfordringer.
  
  Disse satsingene kommer imidlertid ikke uten betydelige kostnader. Søknadsprosessene er svært ressurskrevende og kan trekke ressurser fra forskning og undervisning, samtidig som suksessraten i gjennomsnitt er lav. Fordelingen av ressurser til tematiske forskningsprogrammer og ”missions” må veies opp mot kanaliseringen av midler til grunnforskning. Et annet aspekt er at de konkurransebaserte midlene er relativt kortsiktige, og kan gi utfordringer både for oppbyggingen av gode fagmiljø og for forskernes arbeidsbetingelser.
• Rammevilkårene for å tiltrekke, utvikle og beholde talenter i akademia bør videreutvikles og bedres. Langtidsplanen bør i større grad sikre rammebetingelser som gjør at sektoren kan både tiltrekke seg og beholde de beste hodene. Viktige områder er bl.a. redusert bruk av midlertidige stillinger, videre opptrapping av rekrutteringsstillinger, konkurransedyktige vilkår, tilstrekkelig forskningstid, god forskningsinfrastruktur og administrativ støtte. En rekke av disse forholdene er avhengig av punktet over; en solid grunnfinansiering.
• Finansieringen i UH-sektoren må samsvare med de stadig økende krav innen forskning og utdanning. Langtidsplanens mål gjenspeiler økte forventninger til UH-sektoren, eksempelvis økte krav til åpen forskning, mer tverrfaglig og flerfaglig forskning, høyere søknadsaktivitet, bedre rapportering, innføring av praksis, økt innovasjonfokus, bedre digital kompetanse, livslang læring, forskningsbasert utdanning og bedre forskningsinfrastruktur. Vi tror at mange av disse tiltakene kan bidra til en kvalitetsheving innen forskning og utdanning.
  
  En gjennomføring av tiltakene krever imidlertid også betydelig økte ressurser. For å unngå reduksjon av andre prioriterte oppgaver innen forskning og undervisning, bør slike økte krav gjenspeiles i finansieringen. I tillegg er det viktig at undervisningsoppgaver knyttet til livslang læring ikke fortrenger ressursene som gis til grunnutdanning. Ett alternativ vil være å tillate egenbetaling for flere former av etter- og videreutdanning, herunder fleksible varianter av eksisterende utdanningsløp. Samtidig er det avgjørende at denne type læring blir forankret i akkrediterte utdanningsinstitusjoner.

3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

Langtidsplanen dekker tre overordnede mål: utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet; møte store samfunnsutfordringer (som igjen speiles i fem langsiktige prioriteringer); og styrke konkurransekraft og innovasjonsevne. Mens disse målsettingene i stor grad er rettet mot dagens kjente samfunnsutfordringer, støtter langtidsplanen i for liten grad opp om samfunnets kunnskapsberedskap for å møte fremtidens, hittil ukjente, utfordringer. Grunnforskningen bør derfor gis en selvstendig prioritet i langtidsplanen.

4 Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

De prioriterte samfunnsutfordringene i langtidsplanen gjenspeiler viktige områder. Fokuset på å finne gode, bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringene er viktig. Langtidsplanen kan med fordel legge større vekt på prosessene for å realisere disse løsningene. En vellykket omstillingsprosess er helt nødvendig for å nå målene. God forståelse av samspillet mellom mennesker, kultur og samfunn er avgjørende for å fremme vellykkede prosesser for omstilling. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag spiller her en viktig rolle, og bør gis høyere prioritet.

5. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

Gode opptrappingsplaner er nødvendig for å styrke kapasiteten på alle områder som langtidsplanen prioriterer. Dette innebærer også at opptrappingsplanene må innebære en reell bevilgningsøkning, i størst mulig grad finansiert med friske midler. Dette er viktig både for måloppnåelse og for å sikre kvalitet.

6. Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?

Fokus i sektoren må være å høyne kvalitet på all forskning og utdanning. En solid grunnfinansiering gir institusjonene rom for både kvalitetsfokus og prioriteringer i forskning og utdanning i samsvar med samfunnets kortsiktige og langsiktige behov. Gode incentiver for kostnadseffektivitet er viktig, men stadig økende krav i sektoren (se punkt 2) gjør at det er viktig at langtidsplanen bidrar til at gode rammevilkår opprettholdes, og at nye krav ikke går ut over kvalitet i forskning og utdanning.

7. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Dersom det utvikles samfunnsoppdrag/”missions” i Norge, er det vesentlig at nye tiltak og virkemidler blir finansiert med friske midler. Det er viktig at finansieringen ikke trekker ressurser fra den frie forskningen, og at kravet til kvalitet står i høysetet.

Midler til samfunnsoppdrag bør kanaliseres slik at de fremmer områder der Norge har potensial for fremragende forskning, samt samfunnsoppdrag som er spesielt viktige for Norge. Tiltakene og virkemidlene må særlig hensynta helhetsaspektet, med tverrfaglige og flerfaglige perspektiver, der både løsninger, prosess og omstilling adresseres. Nødvendig samspill med næringsliv, andre private/offentlige samfunnsaktører og relevante internasjonale aktører må også ivaretas. Kunnskapsklynger, næringsklynger og andre initiativ på tvers av sektorer kan her gi viktige bidrag.

8 Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Tilliten til forskningsbasert kunnskap kan ikke lenger tas for gitt. Forsknings- og utdanningssystemet har et særlig ansvar for å fremme en forsknings- og kunnskapsbasert demokratisk utvikling i samfunnet. En kritisk offentlig debatt stiller krav til nøktern og balansert deltakelse.

Her spiller forskere en spesielt viktig rolle mht. formidling, anvendelse og implementering av forskningsbasert kunnskap. Langtidsplanen bør bidra til å fremme samfunnsengasjement blant forskere, og bidra til at forskningens uavhengighet og fravær av interessepåvirkning blir grundig befestet.

Utdanningssystemet spiller en særdeles viktig rolle i det å fremme kritisk tenkning, etisk refleksjon og kildekritikk, samt å sikre tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet. Dette må befestes i hele utdanningsløpet.

Åpen tilgang til forskningsresultater og læringsressurser er også avgjørende for den vitenskapelige formidlingen. Derfor bør både departementet og institusjonene fortsette arbeidet for større åpenhet i vitenskap, samtidig som aspekter som akademisk frihet og økonomiske konsekvenser ivaretas på en god måte.

9 Andre innspill

Langtidsplanen refererer til en arbeidsgruppe som skal vurdere dimensjonering av høyere utdanning. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene har tradisjonelt hatt betydelig autonomi i opprettelse og dimensjonering av programtilbud. Det er viktig at det tas hensyn til samfunnets behov og stilles krav til relevans, men hovedansvaret for sammensetningen av studietilbudet må fortsatt ligge i institusjonene.