Høringssvar fra Norsk Flygerforbund

Høringsinnspill fra Norsk Flygerforbund - Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028

Kunnskapsdepartement har startet arbeidet med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023-2032. Planen vil legges frem i oktober 2022. Av høringsbrev 21.05.2021 ber departementet om innspill til arbeidet fra aktører i alle samfunnssektorer.

I det følgende vil Norsk Flygerforbund (NF) gi innspill til høringen. Der tallpunkter er benyttet, henviser dette til kapittelinndelingen i langtidsplanen. Vi fremhever hovedpunktene i våre innspill, og følger opp med en redegjørelse for disse i detalj:

· Norge må få på plass en nasjonal standard for seleksjon av piloter til fagskolegodkjente, og statsstøttede, pilotutdanninger i Norge. Effekten av innføring av studiestøtten til pilotutdanningen i 2017, er betydelig økt antall som søker og gjennomfører pilotutdanningen. Utfordringen ligger i at private flyskoler jager profitt, og er opptatt av mengde. Flyselskapene på sin side påklager at de må stryke 40-60% av søkermassen på bakgrunn av manglende kvalifikasjoner utover de rent formelle kravene til sertifikat. Det er en disharmoni mellom det flyskolene utdanner og det selskapene etterlyser av egnethet. Denne må ryddes opp i omgående, og grepene som skal til er relativt sett lite kostnadsdrivende, med potensialet for betydelig bedre treffsikkerhet i utdanningen.

· Det må sees på løsninger som tilrettelegger for at piloter, uavhengig av utdanningsbakgrunn, kan bruke sin utdanning i kombinasjon med andre fag, i den hensikt å bygge seg opp til en formell kompetansegrad. I dag er mulighetene begrenset til ett universitet i Norge, og kun for de som har en fagskolegodkjent utdanning, noe som kan virke hemmende på antall som velger å heve sin kompetanse. Manglende kompetanseheving skaper arbeidstakere i befolkningen med høy økonomisk gjeld som tar jobber som undergraver den norske arbeidslivsmodellen, eller står som arbeidsledig og påfører samfunnet unødvendig merbelastning.

· Kompetanseheving av piloter kan bidra med verdifull operativ kompetanse inn i forskning og utvikling av ny og bærekraftig teknologi. Dette understøtter kulepunktet over. Per dags dato er forbundet av den oppfatning at tilbudet er for dårlig da kun et universitet i landet tilbyr å kombinere pilotutdanningen med annen utdanning for å bygge en formell grad.

· Norge utnytter ikke mulighetene som ligger i et konsolidert forskningsmiljø innen luftfart. Beslutninger som fattes knyttet til luftfart byr på komplekse problemstillinger. Et av de fremste forskningsmiljøene innen luftfart i dag, ved Universitetet i Tromsø, mener at det fortsatt ikke finnes et godt etablert forskningsmiljø, som tilbyr målrettet forskning innen luftfart, som kan bidra til beslutningsmyndighetenes beslutningsgrunnlag. Norsk Flygerforbund jobber med å systematisere forskningen slik at den blir målrettet, men kan ikke dra dette initiativet alene.

· Norge må se til Sverige, og tilrettelegge for utdanning av flyinstruktører med høy kvalitet. Dagens utdanning av flyinstruktører kan være så kort som tre uker. Samtidig peker store organisasjoner og myndigheter som European Aviation Safety Agency og European Cockpit Association på at kvaliteten på dagens pilotutdanning er lav sett opp mot behov. Jobben som flyinstruktør er et karrieresteg for mange, med høy gjennomtrekk, samtidig som de instruktører som begynner i jobben har lavt utdanningsnivå sett opp i mot andre yrkesgrupper med lignende ansvar. En statlig støttet flyinstruktørutdanning må på plass for å heve nivået på dagens pilotutdanning.

1.1 Ambisjon - Tilgang til utdanning av høy kvalitet

Dagens piloter har tilgang til masterutdanning gjennom Universitetet i Tromsø (UiT) sitt Masterprogram for Luftfart. Det krever at studenten er forhåndskvalifisert med Bachelor i Luftfartsfag fra samme universitet, eller at piloter uten bachelor tar forberedende fag for å kvalifisere til å søke på Masterprogrammet[1]. UiT tilbyr et program med de nødvendige forberedende fagene. Piloter med pilotutdanning fra en fagskolegodkjent flyskole i Norge får akkreditert 110 studiepoeng, og må ta ytterligere 70 studiepoeng for å kvalifisere til Masterstudiet gjennom det forberedende programmet. Det finnes i dag ingen mulighet for piloter uten pilotutdanning fra fagskole-/universitetsutdanning til å kvalifisere seg for luftfartsorientert bachelor-/masterstudier. Dette ser forbundet som en utfordring som må løses da disse pilotene ofte også har høy gjeld som følge av kostnaden for pilotutdanning, som er på nærmere en million kroner[2].

Norsk Flygerforbund er bekymret for den samfunnsøkonomiske belastningen det vil utgjøre at ferdigutdannede piloter ikke kan benytte en allerede omfattende utdanning, i kombinasjon med andre fag, med det mål om å heve egen kompetanse til et nivå der formell utdanningsgrad oppnås. En slik kompetanseheving er en relativt sett billig løsning på arbeidsledighet, da arbeidsledige piloter kan kvalifisere for jobber i andre bransjer og industrier.

Som departementet kjenner til, er også dagens nasjonale og internasjonale luftfart sterkt preget av en ubalansert markedskonkurranse som fører til et så høyt prispress at selskapene tar i bruk kreative selskapsstrukturer som eliminerer en forutsigbar arbeidshverdag for de ansatte. Luftfart står i fare for å bli en sikkerhetstung bransje der de ansatte mangler grunnleggende norske rettigheter som ferie- og sykepenger, eller kan miste jobben på dagen.

Selskaper som baserer seg på en slik praksis må stoppes av hensyn til et bærekraftig arbeidsmarked, og et langsiktig ledd i å stoppe slike selskaper er å begrense deres tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det kan man oppnå gjennom at arbeidskraften har tilstrekkelig gode muligheter for videreutdanning/omskolering som gjør at unge mennesker med høy gjeld ikke tvinges til å ta lite bærekraftige jobber.

Norsk Flygerforbund vil anbefale at Kunnskapsdepartementet vurderer muligheten for å etablere et system som gir piloter med og uten fagskoleutdanning muligheten til å kombinere enkeltfag eller påbyggende studieretninger ved Høyskoler eller universiteter, i den hensikt å bygge seg opp til en formell bachelorgrad og mastergrad. Målet må være at piloter har flere alternativer når de ønsker å bygge videre på sin allerede opparbeidede kompetanse/utdanning.

2.2 Regjeringen vil fremme grønn konkurransekraft både gjennom målrettet satsing og vektlegging av klima og miljø i offentlig finansiert forskning, innovasjon og teknologiutvikling der det er relevant.

NF støtter Regjeringens forslag, og vil samtidig peke på våre kommentarer til punkt 1.1. Høyt utdannede piloter vil være et verdifullt bidrag til teknologiutviklingen og hva som vil fungere i praksis. Masterutdanningen ved Universitetet i Tromsø har klima og bærekraft i luftfart som et eget emne, og bidrar således til en slik kompetanseheving. Vi mener likevel at den totale tilgjengeligheten er for dårlig i landet.

2.4 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Universiteter med luftfartsorienterte fag må styrkes slik at det utvikles fagmiljø av fremragende kvalitet. Forbundet kan vise til fagmiljøer innen luftfart som i dag mener at luftfartsforskning i Norge er underrepresentert. Dette svekker igjen politikernes evne til å ta gode beslutninger for en fremtidig luftfartsstrategi tuftet på faglig forankret fakta.
Norge er på mange måter et unikt land når det gjelder luftfart. Til tross for krevende værforhold og utfordrende topografi er norsk luftfart i verdenstoppen når det gjelder flysikkerhet. Flysikkerhetsstatistikk er også i stor grad et resultat av dyktig flyoperativt personell utenfor offentlige fagmiljø. Piloter lærer av å lese havarirapporter, årlig trening og praktisk erfaring. De som besitter lederstillingene i flyselskapene har ervervet kompetanse gjennom egen interesse og ofte uten å være en del av et sterkt fagmiljø. Norsk Flygerforbund mener at flysikkerhetsarbeid må være forankret i etablerte fagmiljø (Samfunnsikkerhet- og Beredskap, SINTEF, Universitet i Tromsø m.fl.), og ikke ved tilfeldigheter innad i et flyselskap.

2.4.1 Bedre kvalitet i norsk høyere utdanning

Norsk Flygerforbund har gjennom tre års arbeid avdekket alvorlige forhold rundt kvaliteten ved enkelte fagskoler for trafikkflygerutdanning. VI er spesielt bekymret for at seleksjon av elever er av en så lav kvalitet at det kan gå på bekostning av flysikkerheten i et langsiktig perspektiv, både ved flyskolene, men også om uegnede kandidater likevel slipper gjennom utdanningssystemet.

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser også urovekkende høye tall for avbrutte studier, da spesielt ved én fagskole. I løpet av 3 semester ble ca. 90 elever terminert fra dette studiestedet.

Den svake seleksjonen til studiet har bidratt til at studenter uten forutsetning for å gjennomføre studiet har blitt tilbudt studieplass. Studentene er dermed forledet inn i et yrkesvalg hvor de er dømt til å mislykkes og kan sitte igjen med studielån på så mye som en million norske kroner. Dette belaster samfunnsøkonomien med gjeldstyngede innbyggere som opptar samfunnets utdanningsressurser da de må omskolere seg eller gjennomgå nytt utdanningsløp etter å ha feilet sin første utdanning.

Det skal også nevnes at strykprosenten ved norske flyselskapers opptak er urovekkende høye, noe som kan peke på en manglende sammenheng mellom de krav som stilles for opptak til en flyskole kontra de krav som stilles for jobb i et flyselskap. Forbundet har påpekt det i en tidligere høring[3]. Dette legger ytterligere belastning på utdanningssystemet, da dagens pilotutdanning potensielt utdanner ukvalifisert personell. Dette harmonerer også med European Cockpit Associations rapporter fra pilotutdanning ute i Europa, der man mener å kunne peke på at det ikke nødvendigvis er mangel på antall piloter med korrekt lisens, men heller antall piloter med riktige kvalifikasjoner som faktisk blir ansatt i selskapene[4]. Det nevnes som ikke usannsynlig også av sikkerhetsbyrået for europeisk luftfart, European Aviation Safety Agency i en rapport om seleksjon og utdanning av piloter[5].

Norsk Flygerforbund anmoder om at Kunnskapsdepartementet gjør endringer i fagskoleloven for trafikkflygerutdanningen slik at det innføres en nasjonal standard for seleksjon. Standarden må utarbeides i samarbeid med relevante fagmiljø og forbundet stiller seg til rådighet for å fasilitere for en samling av dette fagmiljøet, da det allerede er i tett kontakt med norske flyselskaper om utdanningen av piloter i Norge.

Flyinstruktørutdannelsen må styrkes

Det er ikke mulig å gjennomføre flyinstruktørutdannelse i Norge, men de ulike flyskolene kan formidle denne via utenlandske flyskoler. Et typisk kurs for denne utdannelsen har en total varighet på ca. 10 uker, men etter det Norsk Flygerforbund erfarer så har mange av de som jobber som flyinstruktør i Norge i dag gjennomført denne utdannelsen på ca. 3 uker.

Flygeryrket er et krevende arbeid som krever et visst sett med ferdigheter for å opprettholde god flysikkerhet. Det fordrer at flygerstudenter har instruktører med god formidlingsevne og pedagogiske evner. Forbundet foreslår at det etableres en statlig finansiert flyinstruktørutdannelse med 60 studiepoeng over to semester. Dette vil styrke kvaliteten i høyere utdanning, og samtidig sikre integriteten av trafikkflyverutdannelsen. Norsk Flygerforbund har vært i kontakt med UiT, og etter hva vi forstår kan de være interessert i å etablere en slik utdanning og ser også ut til å ha et godt utgangspunkt med nødvendig kompetanse på plass. Dette vil kunne være et ledd i å forbedre kvaliteten på utdanningen av piloter i Norge, som igjen kan bidra til redusert strykprosent på norske flyselskapers opptak.

(1.1) Tiltak for bedre og mer praksis

Pilotyrket har ingen praksis- eller lærlingordning. Det er ønskelig at flyinstruktørutdanningen etableres på en slik måte at den praktiske treningen gjennomføres som lærlingordning ved en flyskole i Norge. Dette vil sikre god oppfølging av instruktørstudenten, muliggjør raskere kompetanseheving og skaper synergieffekter da slik trening kan gjennomføres på allerede planlagte flyvninger der det uansett er en ferdigutdannet instruktør tilstede.

Referanser