Høringssvar fra NSD - Norsk senter for forskningsdata AS

Innledning

NSD - Norsk senter for forskningsdata AS er en nasjonal infrastruktur for forskning med betydelig aktivitet også internasjonalt. Vårt samfunnsoppdrag er å arkivere, tilrettelegge og formidle data til forskning og analyse. Målet er å levere rike dataressurser og gode støttetjenester til studenter, forskere og virksomheter innenfor høyere utdanning og forskning. Vårt innspill til neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning har dette som utgangspunkt, og vi vil peke på hva vi ser som viktige problemstillinger om (hindringer for) forskningsdatainfrastrukturenes rolle i å bidra til størst mulig samfunnsnytte av empirisk forskning (spm 2).

Langtidsplanen tar i liten grad opp slike problemstillinger direkte, og viser naturlig nok til Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata fra 2017. Denne strategien følges nå opp ved at departementet i forbindelse med den nye Langtidsplanen har bedt Forskningsrådet, i samarbeid med Unit, NSD, Uninett og Uninett Sigma2 å nedsette et utvalg med mandat om å levere et forslag til grunnlagsdokument for investeringer i infrastrukturer for FAIR forskningsdata og særlig relevante forvaltningsdata for forskning. NSD ser det som svært positivt at departementet tar dette initiativet for å få utredet infrastrukturer for forskningsdata.

Roller, ansvar og finansiering

For å kunne skape effektive infrastrukturer mener NSD at det må avklares hva som er institusjonenes rolle og ansvar og hva som er ansvaret til de nasjonale fellestjenestene. En oppbygging av lokale tjenester vil etter vårt syn kunne medføre uheldig bruk av ressurser, når det gjelder finansiering, kompetanse og kapasitetsbygging. Det vil også skape usikkerhet i sektoren om hvilke tjenester som skal benyttes og hvilken arbeidsdeling som gjelder. Et nærliggende spørsmål er hvem som skal finansiere løsningene som utvikles og leveres, når det gjelder å investere i å utvikle nye infrastrukturer, videreutvikle eksisterende infrastrukturer og ikke minst sikre langsiktig drift. Et annet viktig spørsmål er hvem som skal kartlegge behov på nasjonalt og internasjonalt nivå, og samordne og prioritere ut fra dette.

Etter NSDs vurdering er det en viktig forutsetning for å nå målene om effektive infrastrukturer for arkivering og deling av data, at infrastrukturene er langsiktige og robuste. For dem som arbeider med infrastrukturer i dag er det en stor utfordring at det mangler en koordinert og langsiktig finansiering. Digitalisering krever store utviklingsressurser, og infrastrukturene er nå avhengige av prosjektfinansiering fra infrastrukturprogrammer i regi av EU og nasjonale forskningsråd. Støtte tildeles gjennom nasjonal og internasjonal konkurranse, og det er hard konkurranse om midlene. Dette kan føre til suboptimale prioriteringer fra infrastrukturenes side. Videre blir det blir ikke satt av midler til drift, vedlikehold og nødvendig videreutvikling. En konsekvens av dette kan være at produktene enten ikke blir lansert, eller har kort levetid på grunn av manglende vedlikehold.

Finansieringsmodellene må også sørge for at infrastrukturene og deres tjenester er tilgjengelige uavhengig av brukernes betalingsevne.

Insentiver eller krav til lagring

Tilgjengeliggjøring og deling av data understøtter kumulativ forskning og kunnskapsbygging, samtidig som man kan unngå duplisering. Dette forutsetter at forskerne i størst mulig grad arkiverer gjenbrukbare data. Offentlig finansierte forskningsprosjekter må få virksomme incentiver, eller bli pålagt, til å arkivere og dele arkivverdige data når dette er mulig. I sine tildelinger av midler gir EU nå ekstra poeng for åpen forskning og åpne data. Et annet eksempel er ECSR i Storbritannia, som i sine tildelinger stiller krav til arkivering av data. Forskningsrådet hadde tidligere en liknende ordning. Etter at denne ble endret til en anbefaling om arkivering, har NSD erfart en nedgang i antall arkiverte datasett.

Kapasitet og kompetanse

Som påpekt i Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata er det viktig at nødvendig kapasitet og kompetanse blir bygd opp både ved forskningsinstitusjonene og infrastrukturene. Forskerne har ofte for liten tid, for lav kompetanse til å ferdigstille data for arkivering og gjenbruk og for liten kjennskap til arkiveringsmulighetene. Derfor må institusjonene kunne tilby gode støttefunksjoner til forskerne, og institusjonelle strukturer som kan sikre gode vurderinger av hvilke data det gir merverdi for samfunnet å bruke ressurser på å tilrettelegge og langtidslagre.

I tillegg til kompetanse innen personvern, kuratering av data og dokumentasjon, arkivering og formidling, må infrastrukturene på sin side ha (tilgang til) domenekompetanse for å kunne tilrettelegge dokumentasjon og data i henhold til FAIR prinsippene, og dermed gjøre dem tilgjengelige på tvers av infrastrukturer som f.eks. EOSC. Infrastrukturene kan også være sentrale i å bistå ulike disipliner i å utvikle felles metadatabegreper og nyttiggjøre seg det pågående arbeidet internasjonalt med å kople sammen ulike metadatastandarder. Dette vil stimulere til både tverrdisiplinær og internasjonal forskning.

Bred tilgjengelighet

Det siste bidraget vi vil nevne er at infrastrukturene ved hjelp av domenekompetanse, gjennom visualisering og forenkling kan gjøre data og resultater åpent tilgjengelige for forvaltning, private og offentlige beslutningstakere, media og allmennheten.

Oppsummering

Det er en rekke faktorer som spiller inn for at vi skal vi skal lykkes med å nå målene om høyest mulig samfunnsnytte av data gjennom deling og gjenbruk, både i forskningssektoren og i andre sektorer. Vi trenger robuste, langsiktige nasjonale tjenester og kapasitetsbygging og delingskultur ved institusjonene. Dette må kombineres med insentiver og bærekraftige finansieringsmodeller.