Høringssvar fra Norsk Hydrogenforum
Deres referanse: 21/2786
Deres dato: 21.05.2021
Vår. ref.: ITW/LAL/Plan-FoU
Vår dato: 10.09.2021
Høringsinnspill: Forslag til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032
Norsk Hydrogenforum (NHF) er en nasjonal bransjeforening for hydrogen som representerer både store og mindre forsknings- og utdanningsmiljøer samt et betydelig antall aktører i industri og transportsektoren i Norge. NHF takker for muligheten til å komme med innspill til høringen for Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032.
I høringsinnspillet kommenterer NHF på de 8 første spørsmålene som er listet opp, før vi avslutningsvis kommer med en oppsummering av NHF sine anbefalinger. Det gjøres oppmerksom på at når vi i dette dokumentet benytter begrepene «hydrogen» og «hydrogenteknologi» omfatter i disse både hydrogen og ammoniakk.
Norge har en stolt og unik snart 100 år lang historie innen hydrogenteknologi, som pioner innen industriell (storskala) produksjon av hydrogen ved vannelektrolyse. Norges tilsvarende sentrale rolle som storprodusent av kunstgjødsel, gir Norge et fortrinn svært få andre nasjoner kan vise til. Og med de svært gunstige, naturgitte forutsetningene vi i har i Norge (i form av både fossile og fornybare energiressurser), har Norge dermed et betydelig potensial for verdiskaping knyttet til hydrogen og hydrogenteknologi.
1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?
I IEAs rapport fra 2021 konkluderes det med at dersom målene i Parisavtalen skal nås, er vi avhengig av å ta i bruk eksisterende teknologi, og derunder inngår naturligvis også hydrogenteknologi. For at Norge skal nå våre ambisiøse utslippsmål, fordrer det en rask og samfunnsgjennomgripende omstilling. Implementering av tilgjengelig hydrogenteknologi i tidlig fase, vil gi både brukererfaring og svært verdifull innsikt i hvordan teknologiene kan og bør forbedres. NHF anbefaler at planen legger til rette for en styrket satsing på hydrogen, i form av integrering av helhetlige systemløsninger, og høyt fokus på teknologier for elektrokjemisk energiomvandling (elektrolyse og brenselceller).
Regjeringen la i 2020 frem en nasjonal hydrogenstrategi og fulgte opp med et veikart i 2021. Skal vi lykkes med de planene og innfri de målsettinger som er nedfelt i disse dokumentene, er vi avhengige av å heve kompetansenivået innenfor en rekke energirelaterte områder. Det må derfor settes inn ressurser for å styrke forskningen og utdanningstilbudene på alle plan. Dette inkluderer økt kapasitet og kvalitet innen yrkesfagutdanning, høyere utdanning (master- og doktor-grader), samt etter- og videreutdanning. Forskningsmiljøene så vel som industrien må gis rammebetingelser som sikrer deltakelse i internasjonale prosjekter, initiativer og såkalte missions.
Gjeldene langtidsplan er fra 2019, og innenfor hydrogenområdet har det skjedd svært mye i løpet av de fire siste årene. I Europa og verden for øvrig har det kommet en rekke ambisiøse hydrogenstrategier med investeringer i 100 milliarder kroners klassen. Europa har satt hydrogen spesielt høyt på agendaen, både gjennom Green Deal og som ledd i gjenreising av Europas økonomi etter Covid19 pandemien. I Norge ser vi en betydelig økning i antall hydrogenprosjekter. Vedlagt finner dere en oversikt over noen av prosjektene, men NHF gjør oppmerksom på at oversikten ikke er uttømmende, og at denne kun gir et lite innblikk i noen av hydrogeninitiativene innenfor produksjon, industri, maritim sektor og tungtransport. Frekvensen på oppstart av nye prosjekter er i den størrelsen at selv NHF ikke har kapasitet til å holde seg helt oppdatert til enhver tid.
For å være sikre på at vi har ressursene vi trenger for å lykkes i den grønne omstillingen, må vi videreforedle og -utvikle den betydelige kompetansen vi allerede har på hydrogenområdet nå, og det er viktig at dette synliggjøres i den nye langtidsplanen for FoU.
2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?
Generelt omtales hydrogen i svært liten grad i den eksisterende langtidsplanen, og der det nevnes, gjelder det enten eksisterende forskning eller prosjekter som har mottatt offentlig støtte. NHF etterlyser derfor mer konkrete strategier og mål for nasjonale fokusområder i den oppdaterte planen. Hydrogen og hydrogenteknologi har så stort potensiale for verdiskaping, at disse eksplisitt må nevnes blant planens fokusområder for den reviderte Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Det generelle kunnskapsnivået i allmennheten rundt hydrogen er fortsatt beskjedent. NHF har i lengere tid arbeidet for å løfte hydrogen på agendaen. Som et ledd i videreføring av det arbeidet, vil det være av stor betydning at hydrogen også løftes tydeligere frem i langtidsplanen. Et viktig bidrag for å øke den allmenne kunnskapen vil være å sørge for at hydrogen inngår i lærerplanen allerede fra skolestart. Etter vår vurdering bør hydrogen som energibærer og bærebjelke i fremtidens energiløsninger inngå som en del av pensum allerede fra grunnskolen- og videregående, for å skape økt interesse og forståelse blant barn og ungdom. Ved å introdusere de nye energibærerne i tidlig alder, vil den generelle kunnskapen i allmennheten øke og det vil bidra til å sikre den rekrutteringen som bransjen trenger for å lykkes med den grønne omstillingen.
Utdanning
Når det gjelder fremtidig tilbud innen høyere utdanning er det viktig å legge til grunn at bransjen skal bidra til en transformasjon av hele energisystemet. I den forbindelse er det behov for økt kunnskap om bakgrunnen/motivasjonen for denne energitransformasjonen, og hydrogens rolle i den. Dette gjelder innen svært mange fagfelt som samfunnsvitere (samfunnsgeografer, samfunnsøkonomer), areal- og miljøforvaltning, areal- og energiressursforvaltning, fornybar energi så vel som videreforedling av fossile energikilder til hydrogen med karbonfangst og -lagring, økonomi/finans, bærekraft, klimakommunikasjon, sirkulærøkonomi, forretningsutvikling og juridisk kompetanse, HMSQ og drift. Kunnskap om lederskap for innovasjonsevne er likeledes en nødvendighet for utvikling av hydrogenteknologier, og implementering av disse i samfunnet.
I tillegg bør det opprettes flere tekniske emner, nye studieretninger og fagkombinasjoner som er direkte relevante for ulike deler av verdikjeden for hydrogen. Eksempler på emner er hydrogenteknologi, energisystem, prosessikkerhet og hydrogensystem i sjøfart.
Mer spesifikt ser industrien i dag et behov for personer med kompetanse innen elektrolyseteknologi, med fokus på materialkompetanse og elektrokjemi, samt resirkulering av verdifulle og relativt sjeldne materialer som katalysatorer. I tillegg vil det være behov for kompetanse innenfor regelverk, automasjon, IoT med datahåndtering og sensorer, kompresjon og flytendegjøring av hydrogen, transport og lagring, anvendelse av hydrogen.
Hydrogen har andre egenskaper enn petroleumsprodukter og krever derfor spesifikk kunnskap, og andre løsninger enn vi er vant med fra petroleumssektoren. Som en del av dette vil det være nødvendig med kompetanse om håndtering av uønskede hendelser som hydrogenlekkasje, brann- og eksplosjon. Hydrogen bør også i større grad inngå i andre eksisterende og relevante fag/fagretninger, så som prosess- og kjemiteknikk, fluiddynamikk, katalyse, termodynamikk, energiplanlegging mv.
Det er videre viktig at langtidsplanen bidrar til at det legges til rette for økt utdanningstilbud til de fagarbeidere som skal bygge, drifte og vedlikeholde hydrogenteknologi. Både i yrkesfag i videregående skole (spesielt for elektrofag, derunder dataelektronikk, automasjon og elenergi) og tilhørende videreutdanning ved tekniske fagskolene, vil det være viktig å tilpasse fagplanene ved å inkludere emner som favner hydrogenteknologi. Det vil være behov for et stort antall arbeidstakere framover. Det er derfor viktig at vi sikrer tilstrekkelig god kompetanse her, særlig med tanke på at anleggene skal være sikre og effektive. Det samme gjør seg gjeldende innenfor maritim sektor, der bransjen er opptatt av at det raskt utdannes maskinister og elektrofagfolk, som skal operere de ulike skipstypene.
I tillegg til spisskompetanse, ser bransjen et behov for styrking av utdanningen innenfor tverrfaglig systemforståelse. Det vil være et stort behov for personer som evner å forstå helheten og har kunnskap om hvordan energisystemet kan og bør omstilles. Spesielt er dette viktig når vi nå skal ta i bruk og implementere nye teknologier i de eksisterende energisystemene, og ikke minst bygge helhetlige energisystemer som tar i bruk bi-produkter fra en produksjon som innsatsfaktor i en annen produksjon. Den fulle klimagevinsten av slike systemer vil kun tas ut hvis vi lykkes med å utvikle en mer sirkulær økonomi.
En grønn omstilling krever også at flere av de som allerede er i jobb omskoleres i form av etter- og videreutdanning. Dette kan for eksempel gjelde de som i dag jobber innenfor olje- og gassektoren. NHF opplever at det er stor interesse for hydrogen i petroleumssektoren, både innenfor oljeselskapene og blant underleverandørene. På kort sikt er det flere innenfor denne sektoren som er blitt permittert grunnet Covid-19, og det bør derfor raskt opprettes flere tilbud om etter- og videreutdanning innen fornybar energi og de relevante tekniske fagene som gjør disse arbeidstakerne i stand til å bidra enda mer til verdiskaping i årene som kommer. Tilbudene bør gjøres fleksible, slik at de kan kombineres med jobb. Noen av NHFs medlemmer innenfor FoU tilbyr etterutdanning innenfor hydrogen. De rapporterer om lange ventelister og at det er kapasitetsutfordringer knyttet til undervisningsressurser og veiledere. Det er derfor behov for å styrke satsingen fra myndighetenes side på dette området, og dette bør reflekteres i den reviderte langtidsplanen.
Hydrogen som en del av energisystemet har et stort potensial når det kommer til å skape arbeidsplasser i hele Norge innenfor flere segmenter i samfunnet. Ved å utdanne flere innenfor hydrogen, vil dette bidra til å styrke Norges muligheter for å posisjonere oss som en hydrogennasjon, slik vi har gjort innenfor olje og gass. Et utdanningsløft vil bidra til norsk verdiskapning og til å øke konkurransefortrinnet vi allerede har innen hydrogen.
Forskning og infrastruktur
Norske fagmiljøer har allerede gjort seg bemerket i Europe, gjennom strategisk deltakelse i styret i Hydrogen Europe Research (SINTEF), og som koordinator og partner i rundt 40 EU-prosjekter de siste 10 årene. For å befeste denne rollen, trenger FoU-miljøene gode betingelser for deltakelse i EUs rammeprogrammer under Horizon Europe (2021-2027), så det er av stor betydning at langtidsplanen ser hen til de europeiske programmene, og sikrer de norske instituttene en grunnfinansiering på et nivå som gjør dem konkurransedyktige i Europa.
Våre medlemmer peker også på et behov for at laboratorie-infrastrukturen innen hydrogenteknologi oppgraderes og utvides slik at det kan gjøres flere forsøk og uttesting i en MW-skala, i tillegg til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.
3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?
Målene i gjeldene strategi nevner ikke klima, miljø eller miljøvennlig energi spesifikt. NHF ønsker et sterkere fokus på disse, samt at hydrogen omtales som et viktig bidrag for å lykkes med de grønne løsningene.
I langtidsplanen nevnes det tre hovedmål, NHF foreslår at det første målet endres til «styrket grønn konkurransekraft og innovasjonsevne». Endringen ligger i at fokuset ikke bare skal være å styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen, men at denne i tillegg skal være grønn. Dette vil understreke at det grønne skiftet også må bærekraftig i vid forstand, med hensyn til klima, miljø så vel som økonomi.
4. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?
NHF støtter de langsiktige prioriteringene da de på et overordnet nivå dekker viktige punkter for en bærekraftig og grønn omstilling.
5. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?
Det er en krevende omstilling samfunnet skal gjennom. Det er derfor behov for å styrke hydrogensatsingen ytterligere. NHF ønsker at det avsettes øremerkede midler til hydrogen for å gi bransjen tilstrekkelig forutsigbarhet. Norske FoU miljøer er godt posisjonert innenfor hydrogenområdet i dag, men nå satses det så stort i resten av verden at dersom vi skal kunne opprettholde vår status på hydrogenområdet fremover, må det bevilges betydelige offentlige midler fra myndighetenes side. Økte offentlige investeringer for å gi industrien risikoavlastning, medfinansiering til oppskalering av produksjonskapasitet og støtte til implementering av hydrogenteknologi er de viktigste områdene som Langtidsplanen aktivt må forholde seg til og legge til grunn for Norges forsknings- og utdanningspolitikk. Kunnskap er det viktigste enkeltstående aktiva som Norge kan sette sin lit til, når levestandard og lønnsnivå er slik at vi ikke kan konkurrere med utlandet innen produksjon av (de fleste) varer. I så måte at vår kunnskap er ett av våre aller viktigste fortrinn, og denne må derfor forvaltes og videreutvikles med solid forankring i politiske dokumenter så som i Langtidsplanen.
6. Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?
Blant effektiviseringstiltak som kan gi økt utbytte av investerte, offentlige midler og sikre større handlingsrom er bedre samordning og arbeidsdeling mellom FoU-miljøene.
Det er videre viktig at FoU-miljøene får tilgang til resultater og erfaringer fra uttesting av teknologi når offentlige midler stilles til rådighet. Dette er avgjørende for å sikre en kontinuerlig teknologi- og kunnskapsutvikling. I Langtidsplanen er det derfor viktig at det tilstrebes et enda bedre samspill mellom FoU-miljøene og industrien. NHF kan bidra til denne koordineringen av innsikt og kompetanse på tvers av fagmiljøene.
7. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?
Norge er et lite land med et lite hjemmemarked, og det vil derfor være av avgjørende betydning at vi er med på felles satsinger både i Norden og i Europa. NHF anbefaler at Norge i enda større grad (og i likhet med Europa) innretter sin forsknings- og utdannelsesaktivitet for å løse de store samfunnsutfordringene.
Norge deltar sammen med 24 andre land pluss EU-kommisjonen i Hydrogen Mission Innovation (MI). I fase to (MI 2.0) er hydrogen foreslått som et av tre fokusområder (Hydrogen Mission – Building a global clean hydrogen economy). En offentlig-privat innovasjonsallianse skal samarbeide om FoU og investeringer i storskala demoprosjekter som kan redusere kostnader for hydrogenløsninger (grønn og blå hydrogen). Norge har meldt interesse for dette samarbeidet, og NHF mener det er av stor betydning for både norske FoU- og industriaktører at denne Mission etableres.
8. Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?
God forskningsformidling er avgjørende for at stadig flere i befolkningen skal kunne følge med på den raske teknologiutviklingen. Hydrogen er et komplekst fagfelt og for at vi skal bidra til å øke den sosiale aksepten for nye energibærere som hydrogen, er det viktig at forskningsresultatene formidles på en god og forståelig måte til allmenheten. Et eksempel på sentrale formidlingsmåter er populærvitenskapelige artikler i tidsskrifter som når et bredt publikum. For å sikre at forskningsbasert kunnskap når ut til befolkningen, er det også viktig at lærere og professorer evner å formidle dette i undervisningen. NHF foreslår at det i langtidsplanen fokuseres på styrking av den fagdidaktiske kompetansen til de som underviser og de som formidler forskningsresultater.
Oppsummering av NHF sine anbefalinger
· I likhet med Europa, bør Norge innrette sin forsknings- og utdannelsesaktivitet for å løse de store samfunnsutfordringene
· Det første målet bør endres til «styrket grønn konkurransekraft og innovasjonsevne»
· Hydrogen og hydrogenteknologi har et stort potensial for verdiskaping, og bør eksplisitt nevnes blant planens fokusområder
· Ved å utdanne flere innenfor hydrogen, vil dette bidra til å styrke Norges muligheter for å posisjonere oss som en hydrogennasjon
· Det er behov for at det dedikeres flere ressurser for å styrke både forskningen og utdanningstilbudene
· Et utdanningsløft vil bidra til norsk verdiskapning og til å øke konkurransefortrinnet vi allerede har innen hydrogen
· Hydrogen bør bli en del av pensum fra tidlig i grunnskolen, på lik linje med andre energiteknologier for å skape en interesse og forståelse
· Det er behov for flere etter- og videreutdanningskurs
· Det bør avsettes øremerke midler til forskning innenfor hydrogen som gir forutsigbarhet for fagmiljøene med hensyn til å rekruttere høyt kvalifisert personell
· Forskningsmiljøene så vel som industrien må gis rammebetingelser som sikrer deltakelse i internasjonale prosjekter, initiativer og såkalte missions
Vi håper våre innspill er nyttige i det videre arbeidet. Kom veldig tilbake til oss dersom dere har noen spørsmål eller ønsker mer utfyllende informasjon fra oss.
Vennlig hilsen
Norsk Hydrogenforum
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen
Generalsekretær
Vedlegg: Oversikt over noen av hydrogen- og ammoniakkprosjektene i Norge.