Høringssvar fra Statped

Statped viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 21.05.2021. Statped gir med dette vårt høringssvar til langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dette høringssvaret besvarer følgende spørsmål i høringsnotatet:

Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Utdanningssektoren står overfor endringer som krever forsterket innsats både innen forskning og høyere utdanning. Demokrati og medborgerskap handler om å kunne delta og bidra på ulike samfunnsarenaer. Utdanningssektoren, fra barnehage til høyere utdanning, er sentrale arenaer for utvikling av inkluderende fellesskap som gir barn og elever muligheter for medvirkning og likeverdighet. Det er imidlertid en stor samfunnsutfordring at mange barn og elever opplever å stå utenfor fellesskapene – og at barn og elever med særlige behov synes å være i særlig risiko for ikke å bli inkludert i de fellesskapene som etableres i barnehage og skole. I høringsbrevet vises det til at vi blant annet flere må i arbeid for å sikre velferdssamfunnet i framtida. For å nå dette målet er inkludering viktig. Å være en del av fellesskapet i barnehage, skole, utdanning, arbeid og fritid øker muligheten for at flere kan bidra aktivt i samfunnslivet. Derfor mener Statped at kunnskap og kompetanse knyttet til inkludering og hvordan møte barn og elever med særlig behov bør innlemmes i strategien. I tilknytning til dette er det viktig at spesialpedagogisk kunnskap og kompetanse prioriteres i årene som kommer. Det vil øke sjansen for at barn, unge og voksne med særlige behov blir aktive samfunnsdeltakere.

I Meld. St. 6 (2019-2020) varsler regjeringen et kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis i barnehage og skole. Målet er at spesialpedagogisk kompetanse skal være tettere på barn og unge som har behov for spesialpedagogisk hjelp. Dette stiller høye krav til spesialpedagogisk kompetanse i barnehage og skoler. Universitet og høyskoler (UH) har ansvar for å bistå barnehage- og skoleeiere med å bygge opp spesialpedagogisk kompetanse som er tilpasset lokale behov. Dette forutsetter at UH både har den nødvendige kompetansen, og at de gir de tilbudene som praksisfeltet har behov for av kompetanse. I Meld. St. 6 (2019-2020) står også at: «Spesialpedagogisk forskning av høy kvalitet er dessuten en forutsetning for at universiteter og høyskoler skal kunne utdanne gode spesialpedagoger» (side 53). Framtidig forskning må derfor bedrives på områder og tema som er relevant for det pedagogiske praksisfeltet for å fremme inkluderende praksis for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Fokus på utdanningsfeltet og en forsterket innsats innen forskning og høyere utdanning, er derfor etter Statped sin mening helt nødvendig for å sikre at barn og elever med særlige behov får oppfylt sitt potensiale for læring, deltakelse og medvirkning i de fellesskapene som etableres i utdanning og samfunnsliv.

Det er få utdanningstilbud innen synspedagogikk i Norge, noe som gir et svakt rekrutteringsgrunnlag innen det synspedagogiske fagfeltet i Norge, noe som utgjør en risiko for at kommuner og fylkeskommuner ikke får dekket sitt behov for rett kompetanse.

I dag finnes det to utdanninger på masternivå, innen synspedagogikk, ved hhv NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge. Begge er deltidsstudier og krever at studentene er i arbeid. Studiene har høye avgifter.

Hvis vi skal kunne sikre nødvendig synspedagogisk kompetanse nasjonalt, er det avgjørende at eksisterende utdanningstilbud opprettholdes, men det er også et stort behov for å etablere flere utdanningstilbud innen fagfeltet. Det bør bla. etableres fulltidstilbud i tillegg til deltidsstudiene. Det vil være viktig å sikre at det framtidige utdanningstilbudet i synspedagogikk I Norge blir robust og forskningsbasert. I rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk – veien videre fra 2014 peker ekspertgruppen for spesialpedagogikk på utfordringer knyttet til at flere av utdanningene i spesialpedagogikk gis ved små og sårbare spesialpedagogiske fagmiljøer, og mener at det vil være hensiktsmessig å konsentrere fagmiljøene til noen institusjoner. Dette vil være en fordel for å styrke den tverrfaglige kvaliteten på bachelorutdanningene i spesialpedagogikk og sikre flerfaglig samarbeid mellom de ulike fordypningene på masternivå.