Norges idrettshøgskole (NIH) takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens neste langtidsplan for høyere utdanning og forskning. NIH stiller seg fullt og helt bak høringsinnspillet fra fra Universitets- og høgskolerådet (UHR). UHR har lagt til rette for en bred involvering fra institusjonene med sikte på å komme fram til omforente innspill fra sektoren. Vår oppfatning er at UHRs innspill til LTP ivaretar bredden og mangfoldet i sektoren, som i seg selv er viktig for å nå visjonene og målene i langtidsplanen.

Til de konkrete spørsmålene i høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet vil NIH fremheve følgende:

1) Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

I tillegg til store samfunnsendringer som inkluderer klimaendringer, tap av naturmangfold, demokratier under press og økende ulikhet, vil NIH fremheve helse i vid forstand. Det er en sterk sammenheng mellom planetens helse (klima og miljø) og befolkningens helse. Helse- og livsvitenskap og forebyggende og helsefremmende virksomhet bør kobles tettere sammen med de store klima- og miljøutfordringene og økende ulikhet. Disse utfordringene er sammenvevde, og krever en flerfaglig og tverrfaglig tilnærming innen høyere utdanning og forskning.

2) Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Forventningene til UH-sektoren er i endring. Summen av nye oppgaver og forventninger er stor og krever økte ressurser til administrativ kompetanse. Samtidig har ABE-kuttet og innføring av merverdiavgift på en rekke sektorinterne oppgaver rammet UH-institusjonene hardt. Dette merkes særlig på små institusjoner som NIH. En solid og forutsigbar grunnfinansiering, sammen med et forenklet styringssystem, er avgjørende for at små spesialinstitusjoner som NIH skal fortsette å levere forskning og utdanning av høy kvalitet.

NIH har merket seg regjeringens mål og ambisjoner om styrket satsing på livslang læring. NIH er rede til å ta et økt ansvar på dette området, men det krever et løft i finansieringen for at satsingen ikke skal gå på bekostning av det ordinære utdanningstilbudet.

3) Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

NIH støtter UHRs forslag om å endre målet om fremragende fagmiljøer til "Styrke nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet". NIH mener at rekkefølgen på de tre hovedmålene må endres, slik at møte store samfunnsutfordringer kommer først, dernest fremragende fagmiljøer og avslutningsvis styrket konkurransekraft og innovasjonsevne.

4) Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Når det gjelder prioriteringen av "samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden" i eksisterende plan, fremstår formuleringen for snever i forhold til utfordringene. NIH støtter UHR Samfunnsfags forslag om at dette endres til "Demokrati og inkluderende samfunn". Her er det viktig at man også får frem sivilsamfunnets betydning når det gjelder inkludering og samfunnsdeltakelse.

5) Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

Det er positivt at langtidsplanen har hatt tallfestede opptrappingsplaner for utvalgte innsatsområder. Dette bør videreføres i kommende LTP. NIH vil særlig fremheve midler til livslang læring. EVU-tilbud er relativt kostnadskrevende, både fordi det skal utvikles egne tilbud, tilbyd utenfor normalarbeidsdag og med et eget administrativt støtteapparat. Det finnes ikke kapasitet til å iverksette satsingen innenfor dagens rammer, og det vil bli behov for flere ansatte.

6) Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?

NIH jobber hardt med å drive kostnadseffektivt og å prioritere innenfor egne rammer for å sørge for faglig utvikling og skape rom for satsing på nye områder. Dette arbeidet forutsetter gode og stabile rammevilkår og faglig autonomi. Et viktig mål for langtidsplanen må derfor være å opprettholde og skjerme disse rammevilkåerene. ABE-kuttene spiser av rammer på en slik måte at handlingsrommet for å iverksette strategiske satsinger og gjøre interne omdisponeringer reduseres.

8) Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Utdannede kandidater fra UH-sektoren spiller en viktig rolle i formidling, spredning og implementering av forskningsbasert kunnskap i samfunnet. Høy kvalitet i utdanning forankret i forskning og kandidater som etter endt utdanning bidrar godt i samfunnet, er viktig for å sikre tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen.