Kommunene har en viktig rolle som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Økende krav til å synliggjøre forskningens viktighet og relevans har gjort at kommunene har fått og tatt en tydeligere rolle som premissgiver ved formulering av faglige problemstillinger og prioritering av virkemidler og ressurser. For å få til et enda bedre samspill mellom kommunene og universitetene er det behov for en klar oppgavedeling og realistiske rammebetingelser.

Trondheim kommune og NTNU har etablert Universitetskommunen TRD3.0 (TRD3.0) for sammen å møte nye krav til innovasjon og omstilling i sektoren.

Med dette som bakteppe, har Trondheim kommune følgende innspill til ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning:

1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Trondheim kommune er opptatt hvordan vi skal gi gode tjenester i årene fremover. Våre innbyggere skal være en del av fellesskapet, ha et godt liv og føle seg trygge. Å forebygge utenforskap handler om livskvalitet, tidlig innsats, helhetlig tjenestetilbud, inkludering og arbeidsfelleskap.

I årene som kommer vil Trondheim, på samme måte som andre kommuner, møte en rekke samfunnsutfordringer som det er nødvendig å finne gode, effektive løsninger på. Disse utfordringene er i økende grad sammensatte, og det finnes sjelden entydige svar på hvordan de kan møtes. Det er også mange som av ulike årsaker står i utkanten av eller utenfor fellesskapet. Det medfører store individuelle så vel som samfunnsmessige omkostninger. I tillegg vil demografiutviklingen vil kreve fornyelse og tilpasning av tjenester, og endringer i klima setter nye krav både til infrastruktur og atferd. Dette har blitt tydeligere de siste årene.

Samtidig vet vi at gapet mellom utgift og inntekt vil bli større. For å utvikle våre tjenestetilbud slik at vi kan møte den kommende hverdagen, er vi avhengige av å utvikle forvaltningen og tjenestetilbudene våre. Mange av utfordringene vi står overfor krever brede samarbeid og utvikling i skjæringsfeltet mellom flere fagfelt, og det blir behov for både spiss- og breddekompetanse.

Som en del av bildet har oppmerksomheten rundt medvirkning økt, og det eksperimenteres med ulike samarbeidsrelasjoner på tvers av organisasjoner under paraplybetegnelser som “Universitetskommune” “Kommune 3.0”, nettverk, økosystem og plattformer, Det vil være et betydelig behov for forskning for å styrke forståelsen for hvordan slike samarbeidsrelasjoner fungerer, og se slik kunnskap i sammenheng med stedlige egenskaper og demokratiske styringsformer. I tillegg har koronapandemien aktualisert spørsmålsstillinger rundt fordeling av ansvar og myndighet lokalt/nasjonalt. Viktige forskningstema vil også være knyttet til digital transformasjon, og hvordan slike løsninger kan støtte, men også utfordre, den relasjonelle naturen til mange offentlige tjenester.

Gjennom vårt samarbeid med NTNU om Universitetskommune TRD3.0 er vi også blitt mer bevisste på at kommunen selv må ta en aktiv rolle i å identifisere områder der ny kunnskap og kompetanse blir særlig viktig. Dette krever en tett dialog mellom offentlig sektor, UH-sektoren, forskningsinstituttene og næringslivet om utfordringer, behov og konkrete problemstillinger. Slike samarbeid vil bli avgjørende for å skape grunnlag for innovasjon i offentlig sektor gjennom praksisnær forskningsbasert kunnskapsutvikling, nye løsninger, og utvikling av arbeidsrelevante utdanninger og livslang læring.

LTP må bidra til et godt samspill og en god arbeids- og rollefordeling mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner, offentlig sektor og næringsliv.

2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Det er en økende erkjennelse av kommunesektorens mangeartede natur, og behovet for å styrking av innsatsen for ny kunnskap og innovasjon i sektoren, i nært samspill med sektoren selv. Norge har blitt hengende etter EU når det gjelder forskning for/med offentlig sektor, og det er nødvendig at forskningsinnsatsen styrkes nasjonalt.

3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

Langtidsplanen skal sette kursen for investeringene i forskning og høyere utdanning. Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og er bedre å forholde seg til for samarbeidspartnerne. Det er hensiktsmessig at de overordnede målene ligger fast og at de gjelder for alle fagområder.

Konsekvenser av å tenke effektive tverrsektorielle tjenester er at forskningsresultater fra mange fagområder må sees i sammenheng. Forskning må kobles til hverandre, innenfor tematiske program, eller “missions”. Det betyr at forskningen, og også utdanningene, må forholde seg mer til den komplekse realiteten kommunene virker i.

4. Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Norge og verden vil møte store samfunnsendringer i tiden som kommer. For å finne løsninger på disse utfordringene må departementet ikke bare prioritere og legge til rette for en viktig innsats i LTP, men også sørge for at prioriteringene blir gjennomført. Dette krever en koordinert innsats der man tenker forskning i et større perspektiv, også utenfor forskningsinstitusjonene.

En langsiktig prioritering av medisinsk teknologi, folkehelse og helsetjenesteforskning må løftes fram for å opprettholde nasjonale bærekraftige velferdstjenester, styrke global helse og være best mulig rustet til å møte framtidige utfordringer, det være seg pandemier, klimaskapte kriser eller andre globale hendelser.

Arbeidet for omstilling av offentlig sektor i form av tjenesteinnovasjon og ny praksis er både nødvendig og kritisk, og forståelse for slike prosesser representerer i seg selv et mangfoldig og viktig område for forskning. Potensialet for innovasjon og tjenesteutvikling i offentlig sektor er stort. Vi mener at de langsiktige prioriteringene “Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester” bør videreføres. Vi ser gjennom vårt arbeid i TRD3.0 at det er store muligheter for å knytte forskning og studenter til våre aktiviteter, og derved bidra til en bedre offentlig forvaltning gjennom effektivisering, digitalisering og ikke minst utvikling av lokaldemokratiet. Samtidig erkjenner vi at det er dilemma knyttet til ønsket om økt fokus på tverrfaglie tilnærminger, fordi dagens kriterier for akademisk anerkjennelse ikke uten videre synes å bygge opp under en slik tenkning. Dette fremhever et behov for å bygge bro mellom “fremragende” og “anvendelig” forskning.

Ved dagens prioriteringer er det noen områder som er tjent med å synliggjøres i større grad. Helsetjenesteforskning, folkehelse og muliggjørende teknologier bør løftes ytterligere for å møte utfordringer både knyttet til utenforskap, demografi og klima. For å sørge for fremtidsrettede helsetjenester og gode oppvekstvilkår for barn og unge må også kvalitet i utdanninger til aktuelle profesjoner styrkes.

Det er er tydelige forventninger om at forskningsdata skal deles i størst mulig grad, men regelverket som skal regulere dette virker uoversiktlig. Vi ser flere utfordringer knyttet til bedre bruk av offentlige data. Dette gjelder særlig data om helse, barn, unge og familier, som i større grad kunne vært anvendt som grunnlag for forskning og innovasjon, men der juridiske, etiske og praktiske faktorer i dag ikke tillater tilgang til mange av disse datasettene. Her bør departementet vurdere å følge opp anvendelse av data og regelverket knyttet som følger forskningsdata.

5. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

Sett fra kommunal sektor, vil en opptrapping av virkemidler som gjør det mulig for UH-sektoren å ta en enda, tydeligere rolle som som kompetanse- og kunnskapsleverandør til offentlig sektor, være viktig. Behovet for tverrfaglige tilnærminger til FoU-drevet innovasjon viser samtidig behov for utvikling av ny kompetansepolitikk som støtter den dynamikken arbeidslivet trenger framover, og for generell - og livslang - kompetanseheving. Dette inkluderer behov for en økt innsats for å utvikle mer av “21st Century Skills” i utdanningene; eller altså evne til samarbeid, kreativitet, fleksibilitet og til å ta selvstendige valg.

Vi forutsetter også at opptrappingsplanene er i samsvar med nasjonale føringer gitt blant annet gjennom Arbeidsrelevansmeldingen (Meld. St. 16 (2020–2021) ) og Bærekraftsmeldingen (Meld. St. 40 (2020–2021)).

Nye strukturer for samarbeid mellom kommuner og UH innen både utdanning, forskning og innovasjon bør styrkes og videreutvikles for å skape utvikling og omstilling i offentlig sektor. Samarbeidsstrukturer som «Universitetskommune»- konseptet innebærer bør videreutvikles, styrkes og løftes frem.

6. Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?

Forskning på utvikling av ny praksis har til nå i begrenset grad skjedd ved følgeforskning, aksjonsforskning og andre former for deltakende forskningsmetodikk. I dag er det relativt få forskningsmiljø med tung kompetanse på denne typen forskning. Økt oppmerksomhet på praksisnær forskning og utdanning vil derfor måtte følges opp med styrking av forskningsmiljøenes kompetanse på kvalitative, deltagende forskningstilnærminger.

Betydningen av tilrettelegging for reelle samarbeid på tvers av tjenesteområder, fag og finansieringskilder må heller ikke undervurderes, og vil være avgjørende for å lykkes med omstilling i offentlig sektor. Dette stiller krav til tilpassede virkemidler, og understreker nødvendigheten av en bedre innretting av forsknings- og utdanningsinnsatsen i forhold til de brede kunnskapsbehovene og velferdsutfordringene som kommunale, regionale og statlige aktører har.

7. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Utfordringene som vi vil møte i årene som kommer er på mange områder, og vil kreve omstillinger og nye arbeidsformer. Kommunenes rolle i fremtidens offentlige sektor er i seg selv et viktig spørsmål.

I Trondheim kommune snakker vi om å “flytte oss fra 2.0 til 3.0”. Universitetskommunen TRD3.0 er med andre ord en utviklingsstrategi som innebærer å bryte med etablerte (sam)arbeidsmønstre og skape nye til beste for alle parter og for samfunnet, altså bedre praksis, bedre forskning og bedre utdanning. Ambisjonen er at individuelle prosjekt- og utdanningssamarbeid skal erstattes av utviklingsporteføljer innenfor prioriterte innsatsområder, med tilfang av ny kunnskap fra mange områder som kombineres til ny praksis. Kommunen deltar for eksempel i dag i mer enn hundre FoU-aktiviteter, og har hatt universitetskommunesamarbeid med NTNU siden 2018. Men det å ramme inn prosjektene i større satsingsområder har så langt vist seg vanskelig å få til i praksis.

Et annen tilnærming som viser hvor sentral kommunenes rolle er i forskning og samfunnet fremover, er Trondheim kommunes deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, Smartby-prosjektet CityxChange. Trondheim står i spissen sammen med NTNU og sterke næringslivsaktører fra hele Europa, og 7 andre europeiske foregangsbyer. Byene har gjennom prosjektperioden eksperimentert med hvordan byer kan bli smarte, generere mer energi enn hva som blir brukt (positive energisteder) ved ulike bærekraftige løsninger i mobilitet og bygg. NTNU koordinerer prosjektet. Gjennom prosjektet har det blitt avdekket en rekke utfordringer, deriblant synliggjøring av regelverk som hindrer bærekraftig utvikling i kommuner. Vi ser at ved at kommuner deltar i slike prosjekter bidrar det til å identifisere bærekraftige utfordringer som hindrer oss til å oppnå 2030-agendaen.

Vi mener at de store byene i Norge bør bidra i større grad delta i forsknings- og utviklingsprosjekter. Gitt byenes plassering i Norge vil dette skape synergier til andre kommuner som vil lære av våre erfaringer og hente inspirasjon til videreutvikling av lokale, bærekraftige løsninger.

Norske samfunnsoppdrag må være knyttet til problemstillinger som er forankret til lokale og nasjonale føringer. Forventninger om bærekraftige, tverrsektorielle løsninger innebærer kunnskapsutvikling som ikke bare går på tvers av fag, men også på tvers også av dagens virkemiddelaktører og deres porteføljer.

8. Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Det finnes ikke noe entydig svar på dette, men tillit til kunnskapsbasert forskning kan styrkes ved at kunnskapen bidrar til tydeliggjøring av mulighetsrom og handlingsrom. Formidling av forskningsresultater på en tilgjengelig måte er også en del av svaret på dette spørsmålet.

9. Andre innspill.

I dialog med KS drøfter vi behovet for å forske sammen med kommuner, som like viktig som det å forske “for” eller “på” kommunesektoren. Dette innebærer imidlertid også behov for å tilrettelegging slik at kommuner har reell mulighet og forutsetning for å inngå i slike samarbeid.

Referanser:

Universitetskommune TRD3.0 : www.universitetskommunen.no

+CityXChange : https://cityxchange.eu