Høringssvar fra Forskningsgruppen SIMLab ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU

INNSPILL TIL LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING (LTP) FRA SIMLAB VED NTNU

Forskningsgruppen SIMLab (Structural Impact Laboratory) ved NTNU takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet med Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023-2032).

Gruppen er vertskap for sitt andre Senter for Forskningsdrevet Innovasjon, SFI CASA (2015-2023, www.ntnu.edu/casa). Fagfeltet vårt er å studere hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg under ekstrem belastning. Den måten vi jobber på sammenfaller med overordnede mål prioriteringer og opptrappingsplaner i dagens LTP (2019-2028). Målene handler om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, om å møte store samfunnsutfordringer, og utvikle fagmiljø av fremragende kvalitet. Prioriteringene er blant annet muliggjørende og industrielle teknologier, samt samfunnssikkerhet.
Dette er også i tråd med innretningen på EU´s nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Dette legger større vekt på innovasjon, konkrete og synlige effekter av forskning på økonomi, samfunn og Europas befolkning.

Innspillene våre bygger på mer enn 30 års erfaring. SIMLab har bygget opp et verdensledende forskningsmiljø, og vi samarbeider tett med ledende aktører i norsk og internasjonal industri.

Vi vil peke på det vi mener er noen særdeles viktige utfordringer fremover. Disse har vi også fått anledning til å utdype i et eget møte med Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). Det skjedde 26. mai 2021, forut for det regionale innspills-møtet om LTP.

Her følger svar på Høringsbrevets spørsmål 1, 4, 5 ,7 og 9:

Spørsmål 1:

Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for forsterket innsats innen forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Undervisning og utvikling innen samfunnssikkerhet må styrkes – og kobles til forskning. Det er behov for en samlet, nasjonal satsing på dette feltet. Fysisk sikring av samfunnskritiske funksjoner krever en balansert sammensetning av helhetlig kompetanse og relevante tiltak. Utfordringen er at det finnes ingen fullverdig utdanning i Norge på dette feltet i dag. Vi vil her nevne at i 2019 søkte SIMLab og NTNU Justisdepartementet om et tiårig forsknings - og undervisningsprogram med oppstart i 2023. Dette er foreslått organisert som et nasjonalt senter innen samfunnssikkerhet, rettet mot undervisning og forskning knyttet til fysisk sikring av bygg og infrastruktur.

Rapporten fra FNs klimapanel er klar. Ekstremvær og ras kommer hyppigere, blir kraftigere og fører til større ødeleggelser. Sterkere krefter må nå settes inn på å nå bærekraftmålene FN har satt for 2030. Aktører innen transport, industri og energi møter skjerpede krav til sikkerhet. Videre er sabotasje og terror faktorer som må tas hensyn til når vi diskuterer samfunnssikkerhet. Dette er også i tråd med kravene i den nye sikkerhetsloven. Bedre sikring av bygg, veier, broer og andre installasjoner krever økt forskningsinnsats. Skal vi beskytte oss best mulig, må vi vite hvilke følger en gitt handling eller ulykke kan få.

I gjeldende LTP´s kapittel 7. Samfunnssikkerhet og samhørighet i en global verden står styrking av undervisning, forskning og utvikling sentralt. Det legges blant annet vekt på:

• • Å prioritere forskning om hvordan vi skal sikre oss mot både menneskeskapte og ikke menneskeskapte trusler (s.71).
• • LTP henviser til forrige samfunnssikkerhetsmelding (Mld. St. 10 (2016– 2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet. Her slås det fast at forskning er en sentral faktor for at Justis- og beredskapsdepartementet skal oppfylle sin rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap (s.151).
• • Videre heter det at regjeringen vil «sørge for et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og forvaltning ved aktiv bruk av forskning og utdanning på samfunnssikkerhetsfeltet. (...)».
• • Regjeringen vil evaluere sin FoU-strategi for samfunnssikkerhet 2015–2019 og vurdere behovet for en ny strategi.
• • Det vises til at Justisdepartementet - basert på målene i LTP- vil legge bedre til rette for forskning og innovasjon for økt kvalitet og effektivisering innen arbeidet med samfunnssikkerhet.
• • Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere behovet for en ny FoU-strategi for samfunnssikkerhet.

Alt dette griper inn i Kunnskapsdepartementets arbeid med ny LTP. Sikkerhetsloven fra 2019 krever at virksomheter som har behov for å sikre mulig utsatte objekter og infrastruktur, selv må vurdere risiko og sørge for nødvendige tiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Loven angir ingen retningslinjer for hvordan et forsvarlig sikkerhetsnivå skal oppnås.

For virksomheter som skal trygge ansatte, verdier og infrastruktur er det utfordrende å finne rådgivere med tilstrekkelig og helhetlig kompetanse. Norske bygningsingeniører kan mye om hvordan et bygg oppfører seg når det utsettes for tradisjonelle laster som vind og snø. Et bygg utsatt for en eksplosjon, våpenangrep eller andre plutselige, ekstreme belastninger, oppfører seg helt annerledes.

Dette har SIMLab også påpekt i sitt høringssvar til St. Mld 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden.

Spørsmål 4:
Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende LTP?

Også de beste SFI-ene må få mulighet til forlengelse. Etter en sluttevaluering bør en viss andel av avsluttede SFI-prosjekt få mulighet til å søke videre. LTP har som mål at det skal utvikles fremragende forskningsmiljø- og grupper i Norge. Generelt bør forskningsgrupper evalueres jevnlig, for eksempel hvert 5 år. Det må skje etter gitte kriterier og danne basis for tildeling av forskningsmidler.

Sentrale kriterier bør være:

-Vitenskapelig kvalitet

-Potensiale for innovasjon

-Aktiv innsats for å ta løsninger fra forskningen i bruk.

SFF-ordningen har en tidshorisont på totalt ti år, og det er åpnet for at etablerte sentre kan søke om fornyet støtte. I dagens LTP (s. 30) heter det at Regjeringen ønsker å prioritere SFF-ordningen for å gi rom for økt langsiktighet og forutsigbarhet for de aller fremste miljøene. Det skal skje ved å oppheve begrensningen på antall ganger det er mulig å søke om SFF-status på nytt. SFI-ordningen, som er langt mer bruker-nær, er ikke nevnt her. Vi foreslår at Regjeringen løfter prioriteten til SFI-ordningen.

SIMLab og SFI CASA har vært gjennom flere internasjonale evalueringer som har slått fast at vi er verdensledende på vårt felt. Dagens evalueringer, som gjennomføres av Forskningsrådet hvert 10 år, nøyer seg med å rangere forskningsmiljøer og -grupper. Rangeringene får ingen følger, hverken for videre tildeling av forskningsmidler eller annen økonomisk støtte.
Dette er en utfordring. Gode forskningsmiljø bruker i dag alt for mye tid på søknadsskriving. Vi mener at deler av de offentlige forskningsmidlene bør tildeles miljøene som kommer best ut av tøffe, internasjonale evalueringer.

Spørsmål 5:

Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

1: TETTERE KOBLING FORSKNING-NÆRINGSLIV-INNOVASJON

Nye opptrappingsplaner i LTP innrettes slik at brobygging og tettere kobling mellom forskning-næringsliv forsterkes. Det må settes av egne midler til dette i relevante programmer. Regjeringen må styrke innsatsen for å få et bedre samspill mellom akademia/forskning og industri.

I dag er det et sterkt behov for å overføre avansert forskning til noe håndfast som industrien praktisk kan ta i bruk. Technology Readiness Level-skalaen (TRL) beskriver modningen til en teknologi fra grunnforskning til kommersialisering i 9. trinn. Mens akademia investerer i forskning og holder seg på TRL 1-4, putter industrien helst penger i produksjon og trives best på trinn 7-9. Utfordringen ligger i gapet imellom, ofte kalt «Teknologiens Dødens dal».
I dette gapet dør gode forretningsidéer og muligheter går tapt.

Vår erfaring etter å ha drevet to SFI-sentre er at åtte år er kort tid for å gjøre forskning om til innovasjon. I mange tilfeller er veien fra grunnleggende forskning til teknologi som kan tas i bruk lengre. Brobygging for å tette TRL-gapet krever innsats fra akademia, næringsliv og myndigheter. For å få til et fruktbart og smidig samarbeid om overføring av kunnskap, trengs det egne, dedikerte ressurser til dette i forskningsmiljøene. Industrien på sin side, må investere i kompetanse. For å utnytte mulighetene til fornyelse og økt konkurransekraft som tilgang til ny forskning gir, må også industri og næringsliv sette av ressurser.

2: SATSE STERKERE PÅ KUNNSKAP SOM KAN TAS I BRUK

Revidert LTP bør styrke SFI-ordningen eller tilsvarende. Ordningen må løftes fram og innrettes som et viktig redskap for å omsette mål og prioriteringer i LTP.

I gjeldende LTP (St.Mld.4 s.27) legger Regjeringen vekt på å utvikle fremragende fagmiljøer som utvikler ny kunnskap, ny innsikt og nye løsninger. Målet er miljøer som gir utdanning av høy kvalitet og formidler resultater fra FoU slik at kunnskapen kan tas i bruk.
Vi mener at SFI-ordningen er et særlig treffsikkert virkemiddel for å få dette til. LTP nevner imidlertid kun Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for fremragende utdanning (SFU) og Fri prosjektstøtte (Fripro) når den her omtaler utvikling av fremragende fagmiljø. Utfordringen med det, er at dette er ordninger med en langsiktig, grunnleggende forskningsinnretning. De jobber ikke aktivt og brukernært slik SFI-ene gjør, for at fremragende forskning (som publiseres) skal omsettes i nyskaping og økt konkurransekraft.

3: LEGG TIL RETTE FOR FORSKNING OG STILL KRAV TIL INDUSTRIEN

I offentlige forskningsprogrammer som SFI bør det stilles tydelige krav om, og gis rom for, at det skal forskes og publiseres internasjonalt. Det bør være et krav at industri som vil delta dokumenterer at de har forskerkompetanse – eller at de skal skaffe seg det.

Regjeringen vil styrke kvaliteten i forskning og høyere utdanning og utvikle flere verdensledende fagmiljøer i Norge. Den ønsker å legge til rette for at norske fagmiljøer samarbeider med, og er del av, de beste miljøene internasjonalt.

Vår erfaring er at veien til tettere internasjonalt samarbeid går gjennom å publisere forskning i ledende internasjonale tidsskrifter. Det er gjennom slike at et meget kvalitetsbevisst nasjonalt og internasjonalt næringsliv finner frem til de beste forskningsmiljøene. I SIMLab sitt tilfelle er de internasjonale industripartnerne store kunder til norske leverandører.

Skal vi styrke kvaliteten må vi vektlegge to ting:

• SFI-ordningen skal ha et uttalt og klart mål om å forske og å publisere resultatene.
• Forskningen skal lede til innovasjon hos dem som tar den i bruk.

Da analyseselskapet Damvad evaluerte SFI-ordningen i 2017, fant de ingen overbevisende resultater på innovasjon, kommersialisering eller internasjonalisering. De slo fast at få norske bedrifter forsker selv. Inntrykket var at mange bygger innovasjon på erfaring, ikke på forskning. Damvad anbefalte en strengere siling av industri som vil delta i SFI-ordningen. Enten må bedriftene dokumentere at de kan forske selv, eller vise hvordan de skal skaffe seg kompetanse til å gjøre det.

Spørsmål 7:

Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag / «missions» i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Vi mener Samfunnssikkerhet bør løftes fram som samfunnsoppdrag/mission i Norge. (Se også vårt svar på spm 1). Forskning og undervisning på dette feltet må knyttes til innovasjon. Impact, det at forskningen skal ha en forholdsvis rask og merkbar samfunnsmessig påvirkning, er også uttalt i EUs nye rammeprogram Horisont Europa. SFI-ordningen kan brukes som plattformer for samfunnsoppdrag/missions.

Horisont Europa deler aktivitetene inn i tre søyler: 1) Fremragende forskning 2) Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv og 3) Innovativt Europa. Samfunnssikkerhet er én av seks klynger som hører inn under 2).
Samfunnssikkerhet og samhørighet i en global verden står også sentralt i dagens LTP. Det er bred enighet om mer aktiv bruk av forskning og utdanning på samfunnssikkerhetsfeltet.

Det investeres mye i SFI ordningen. Bare vårt senter alene, har mottatt 600 MNOK fra Forskningsrådet og industripartnere i løpet av 16 år. Nå høstes det av innsatsen, men sluttdatoen i juni 2023 nærmer seg raskt. Vi vet hverken om vi greier å bevare et samlet miljø, eller hvordan vi best kan ta vare på og videreutvikle kunnskapen vi har opparbeidet. En strategiprosess med våre industripartnere er satt i gang for å svare på disse spørsmålene/utfordringene.

Å koble «modne» SFI med konkrete samfunnsoppdrag, kan derfor være en god mulighet til å sikre flere ting på en gang: At kunnskap som det allerede er investert tungt i, ivaretas og utvikles. At forskning tas i bruk, leder til nyskaping og løser mulige nye «missions».

Spørsmål 9:
Åpent innspill:

Vi vil her benytte anledningen til å slå et slag for aluminiumforskning, som vi mener bør sidestilles med marin forskning og klimaforskning. Norge har et unikt utgangspunkt for å ta en ledende plass som leverandør av kompetanse på feltet. Igjen kan SFI-ordningen være et velegnet redskap i det allerede tette samarbeidet mellom forskning og industri.

Norge står for under én prosent av verdens samlede forskningsinnsats, men er likevel i den internasjonale forskningsfronten på marin forskning og klimaforskning. I gjeldende LTP (s. 29) heter det at Regjeringen vil fortsette å utvikle de fremragende fagmiljøene og dyrke frem nye. Det handler om konkurransekraft, bidrag til den globale kunnskapsdugnaden, om å møte de store samfunnsutfordringene og om bærekraftmål.

Vi mener aluminiumforskning bør inkluderes i dette arbeidet. Hydro er en global aktør, som gjør Norge til Europas ledende produsent av primæraluminium. Denne industrien er en av de mest forskningsintensive vi har her i landet. Flere av dagens SFI-er jobber aktivt med aluminium. Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Industri sysselsetter verkene i Norge rundt 3000 personer. I tillegg jobber titalls tusen i videreforedlingsbedrifter her i landet, og nær en halv million i Europa.

Aluminiumsindustrien er godt posisjonert til å være en del av det grønne skiftet, og deltar i kappløpet som pågår om elektrifisering av transportsektoren. El-biler, el-ferger, vindmøller og ny batteriteknologi trenger lette, bærekraftige og resirkulerbare materialer – som aluminium. 75 prosent av aluminiumen som er produsert gjennom tidene er fortsatt i bruk.

Trondheim, 7. september 2021
Magnus Langseth
Professor, senterleder SFI CASA
Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU.