Høringssvar fra Senter for grunnforskning (CAS)

Dato: 09.09.2021

Innspill til revisjon av «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning»

Fra Senter for grunnforskning (CAS)

Senter for grunnforskning (CAS) takker for muligheten til å komme med innspill til revisjon av «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning».

CAS støtter de tre overordnete målene i den gjeldende langtidsplanen og mener de bør videreføres. Imidlertid mener vi at den reviderte langtidsplanen må legge betydelig mer vekt på den frie grunnleggende forskningen. Grunnleggende forskning spiller en avgjørende rolle ikke bare for det tredje målet å «utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet», men også for de to andre: å møte store samfunnsutfordringer og styrke vår innovasjonsevne. Likevel, i gjeldende plan er grunnforskning/grunnleggende forskning kun nevnt fire ganger og det gis ingen systematisk plass eller begrunnelse for dens betydning.

Utover den verdi som all kunnskap har i seg selv, er det flere grunner til at grunnleggende forskning er viktig og må løftes frem i revidert langtidsplan. Grunnleggende forskning danner kunnskapsbasen som løsninger på store og allerede erkjente samfunnsutfordringer som klimaendringer, tap av naturmangfold, endret alderspyramide og et mangefult globalt styringssystem, må trekke på.

Men nasjonale og globale problemer er i tillegg skiftende og ofte uforutsigbare. Grunnleggende forskning danner beredskapsbasen man trenger for å kunne møte fremtidige og uventede samfunnsutfordringer. Den svært raske utviklingen av effektive vaksiner mot Covid-19, en pandemi som ikke var forutsett, hadde ikke vært mulig uten flere tiår med grunnleggende forskning bl.a. på piggproteiner og mRNA.

Bruken av samfunnsoppdrag (missions) som forskningspolitisk styringsverktøy må derfor arbeide i tandem med støtte til den frie grunnleggende forskningen. Det er avgjørende at bruken av samfunnsoppdrag ikke fører til detaljstyring av temaer, problemstillinger og metoder. Samfunnsoppdraget må formuleres på en slik måte at det åpner for at uventede fagkonstellasjoner og vinklinger kan bidra til løsninger. Det må også holdes åpent at oppdraget kan vise seg å innebære en rekke til nå ukjente problemstillinger med stor fremtidig relevans. Dette bringer oss til den tredje begrunnelsen for betydningen av grunnleggende forskning.

Grunnleggende forskning spiller en rolle som oppdager av problemstillinger av stor samfunnsmessig betydning. Slike oppdagelser er ofte knyttet til innføring av ny teknologi som kan medføre en type «problemblindhet». For eksempel kan grunnleggende forskning i filosofi på den mentale tilstanden oppmerksomhet (attention) bevisstgjøre oss på at og hvordan selvlærende KI-systemer resulterer i systematisk diskriminering (bias). Grunnleggende forskning på språk kan avdekke komplekse problemstillinger knyttet til ambisjoner for bruk av KI i forvaltningen. Den kan bl.a. vise at kravet om at «KI-baserte systemer må være gjennomsiktige» og «at man som enkeltperson eller juridisk person skal ha mulighet til å få innsikt i hvorfor en beslutning som gjelder dem ble som den ble» (Nasjonal strategi for kunstig intelligens, kap 5), foreløpig ikke kan innfris. Så langt mangler vi nemlig begreper som kan oversette maskinens avgjørelser til språk som gir mening for oss mennesker. Grunnleggende forskning på etikk kan avdekke hvilke krav som må stilles til autonome kjøretøy dersom de skal overta rollen som beslutningstakere.

Dette er bare tre eksempler, men de viser hvordan grunnleggende forskning kan tjene som forutsetninger for å lykkes med bl.a. Langtidsplanens prioritering 3: «Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester» og 4 «Muliggjørende og industrielle teknologier». De viser også at humanistiske fag, perspektiver og metoder i langt større grad må sees som virkemidler for å realisere gjeldende mål og prioriteringer. I den nåværende langtidsplanen er det flere henvisninger til poenger fra Humaniorameldingen. CAS mener at disse må bevares, forsterkes og presiseres i den reviderte versjonen. Sammen med samfunnsfag og jus, bidrar humanistiske fag med innsikt i muliggjørende kulturer. Slik kunnskap er en forutsetning for vellykket implementering av vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd.

For å oppnå målet om å styrke den grunnleggende forskningen mener CAS at følgende tiltak bør settes inn:

  • En økning av offentlige forskningsmidler bør i større grad utdeles etter åpen konkurranse til de beste forskningsmiljøene.
  • Det bør satses mer på yngre fremragende forskere og på å trygge deres karriereveier. Høy grad av midlertidighet ved forskningsinstitusjonene svekker oppnåelsen av hovedmål i gjeldende plan, og ikke minst den grunnleggende forskningen.
  • Det bør prøves ut nye tiltak for å fremme grensesprengende prosjekter med stor risk - stor gevinst (HRHR). Et nytt internasjonalt eksempel på en slik satsing er programmet Constructive Advanced Thinking (CAT) som ble initiert av Network of European Institutes for Advanced Study (NetIAS) i 2019. CAT legger til rette for at yngre forskere kan bygge nettverk på tvers av disipliner og faggrenser for å utvikle nye ideer og metoder med sikte på å forstå og takle samfunnsutfordringer (https://ias.ceu.edu/constructive-advanced-thinking-cat). Programmet er ikke tematisk, men «entirely blue sky, bottom-up».
  • Det bør oppfordres til større grad av samarbeid mellom nasjonale forskningsfinansiører av grunnleggende forskning.
  • Det bør legges bedre til rette for samarbeid mellom nasjonale og internasjonale forskningsfinansiører av grunnleggende forskning.

Til slutt mener CAS at akademisk frihet må løftes frem i revidert langtidsplan og sikres finansielt så vel som strukturelt. Akademisk frihet er en forutsetning for grunnleggende forskning. Men det er ikke dens eneste rolle. Fri og kritisk akademisk kultur er vesentlig for bevaring og utvikling av et demokratisk samfunn. Akademisk frihet er også en sentral forutsetning for at befolkningen kan bevare en høy grad av tillit til forskningsbasert kunnskap.

Med vennlig hilsen

Camilla Serck-Hanssen, direktør
Rolf K. Reed, styreleder

Senter for grunnforskning (CAS)