Høringssvar fra CICERO

Høringsuttalelse – Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning – CICERO

CICERO slutter seg til hovedpunktene i uttalelsen fra Forskningsinstituttenes fellesarena – FFA og vil i tillegg gjerne tilføre følgende:

Klimaendringene krever omfattende omstilling i Norge og i resten av verden, både når det gjelder å gjennomføre utslippskutt raskt og forutsigbart, og når det gjelder klimatilpasninger. CICERO støtter fullt ut at dette må være et hovedsatsningsområde for forskning og høyere utdanning framover. En slik omstilling krever omfattende omstilling av energisystemene, nye forbruksmønstre, nye tjenester, ny teknologi og mindre overforbruk av knappe ressurser. For å få til så omfattende omstillinger må man også sikre aksept i befolkningen for kontroversielle tiltak og virkemidler som oppleves som rettferdige både sosialt og mellom by og land. Samtidig må en slik omstilling sees i sammenheng med økt innsats for biologisk mangfold. Derfor er det viktig at det ikke legges ensidig vekt på teknologiske løsninger, men at det sikres omfattende forskning og kunnskapsutvikling om hvordan hele samfunnet kan endres i bærekraftig retning. For å løse klimautfordringene kreves det forskning og kunnskap om klimasystemet, utslipp og utslippsreduksjoner og effekter av klimaendringer på natur og samfunn. Forskning og kunnskap om politikk, risiko og folks holdninger og handlinger er viktig for å lykkes med både klimaomstilling og tilpasning til klimaendringene. Tverrfaglig klimaforskning der både samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap bidrar, er avgjørende for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere.

1. Økt grunnfinansiering til forskningsinstituttene. De seinere årene har Universitets- og høgskolesektoren fått en stadig større andel av de offentlige forskningsmidlene. CICERO mener at instituttsektoren kan bidra mer til forskning og omstilling med bedre rammebetingelser. Norske forskningsinstitutter har langt dårligere grunnfinansiering enn forskningsinstitutter i resten av Europa. CICERO støtter at grunnfinansieringen trappes opp til 25 prosent og at omlegging og innstramminger i SKATTEFUNN ordningen kan bidra til å finansiere et slikt løft. En slik omfordeling kan sikre økt kvalitet i forskningen og at forskningsresultater deles med all næringsvirksomhet og med resten av samfunnet. CICERO mener det er rimelig at det knyttes visse føringer til om omfattende økning av grunnfinansieringen for instituttsektoren, for eksempel ved at instituttene får ansvar for å vedlikeholde og utvikle forskning og kunnskap på nærmere bestemte områder. Vi har mange eksempler på at vi har bygd opp et høyt internasjonalt kunnskapsnivå på viktige forskningsområder gjennom konkrete prosjekter vi har vunnet gjennom utlysninger i NFR eller EU, men at vi ikke har handlingsrom til å utvikle disse områdene videre når prosjektene er ferdige og vektlegging i utlysningene endres. Det er et tap for samfunnet på lengre sikt.

2. Det er viktig å bevare mangfoldet i instituttsektoren med gode utviklingsmuligheter både innenfor grunnforskning og anvendt forskning. CICERO er i dag blant de forskningsinstituttene som har omfattende grunnforskning, blant annet finansiert ved at vi har vunnet mange forskerprosjekter gjennom åpne konkurranser i Norges forskningsråd. Det gjør at vi kan bidra i forskningsfronten internasjonalt og har mange forfattere som bidrar i IPCC arbeidet. Grunnforskning av høy kvalitet, mer anvendt og utfordringsdrevet forskning og oppdrag innenfor samme institutt, gir også våre partnere i privat og offentlig sektor enklere tilgang til forskning av høy kvalitet. Det er viktig at CICERO kan videreføre bredden i vår forskningsvirksomhet og har mulighet til finansiering gjennom forskerprosjekter og kan lede eller delta i senterutlysninger. Det er svært viktig at senterordninger og andre utlysninger fra NFR ikke stiller krav om egenfinansiering fra dem som søker på slike utlysninger. Fordi instituttsektoren har lav grunnfinansiering, har vi svært begrensede muligheter til å bidra med egenandeler og de beste fagmiljøene kan hindres i å søke.

3. Virkemidler for samfunnsoppdrag/ missions bør utvikles også i Norge. Dersom dette skal gjøres er det imidlertid avgjørende til at man legger opp til åpne prosesser i utformingen, slik at man får innspill fra brede samfunnsområder. En introduksjon av slike virkemidler må ikke føre til at en større del av forskningsmidlene går til forskningsområder som er sterkere styrt av kortsiktige næringsinteresser.

4. Forskningsmidlene må innrettes slik at det rom for samfunnskritisk og uavhengig forskning. Norge skal i de nærmeste årene gjennomføre raske, og omfattende omstillinger under stor usikkerhet. Mange viktige problemstillinger vil oppstå underveis og er vanskelig å forutse både for myndigheter og næringsliv. Det er derfor vanskelig å bestille all den forskningen og kunnskapen i dag som vi trenger i morgen. Vi må innrette oss slik at vi har en nødvendig beredskap for forskning og kunnskap som vi ikke vet at og om vi trenger.

Økende vektlegging på samarbeidsprosjekter som krever deltakelse fra eksterne private eller offentlige partnere, styrer prosjektene i retning av problemstillinger som partnerne har egeninteresser i. Dette er ofte verdifullt samarbeid som gir økt kunnskap både i forskningsmiljøene og hos partnerne. Men de vil være viktige samfunnsspørsmål og motsetninger som eksterne partnere ikke har umiddelbar interesse av å bidra til. Når vi skal gjennomføre en omfattende klimaomstilling raskt og under stor usikkerhet, forventer vi at det oppstår motsetninger som ikke lett belyses i samarbeidsprosjekter.

5. Det må tilrettelegges for høyt internasjonalt nivå på forskning, og forskning på internasjonale spørsmål i norske forskningsmiljøer. Norge er fullt ut medlem av EUs klimapolitikk og internasjonale forhandlinger vil legge sterke føringer på vår egen klimaomstilling. Klimautfordringene er internasjonale, vi har både mye å bidra med i den internasjonale forskningsfronten og mye å lære gjennom internasjonalt forskningssamarbeid.

6. STIM-EU-ordningen bør styrkes. CICERO har bidratt sterkt til økt norsk deltakelse i EUs forskningsprogrammer. Vi har hatt en kraftig økning i antall EU-prosjekter de seinere årene. Vi er nå etablert i mange respekterte konsortier og har gode muligheter til å fortsatt øke innsatsen. Fordi EU ikke dekker våre timepriser (som er høye fordi vi har lavere grunnbevilgning enn institutter i land i EU) må vi subsidiere vår deltakelse i EU prosjekter ved å bidra med egenandeler fra egen grunnbevilgning. STIM-EU ordningen er helt avgjørende for at vi kan være på dagens nivå når det gjelder deltakelse i EU-prosjekter. Dersom denne ordningen reduseres, er det begrenset hvor mange EU-prosjekter vi har råd til å vinne. Dersom den forsterkes, kan vi ytterlige øke vår innsats.