Innspill til neste Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Vi takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023-2032.

The Life Science Cluster har som mål mer industriell produksjon, flere arbeidsplasser og økt eksport fra livsvitenskap i Norge. Livsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap der ny kunnskap utvikles ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye avanserte analysemetoder fra matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Løsninger på utfordringer hver enkelt fagdisiplin ikke kan løse alene, men som oppstår i det tverrfaglige. All behandling og forebygging av sykdom er basert på livsvitenskap. Det samme er den nødvendige endringen til mer bærekraftig forvaltning av naturen og naturressursene, og mer produktiv og bærekraftig produksjon av trygg mat. Livsvitenskap er viktig både for bevaring og utnyttelse av ressursene i havet og på land.

Livsvitenskap bidrar med kunnskap, innovasjon og teknologi til næringene innen helse, landbruk, havbruk og industriell sektor. Også her oppstår de verdifulle synergiene når det samarbeides på tvers. Kompetanseoverføring fra en sektor er avgjørende for å løse utfordringene i en annen. Marin og landbruk må utnytte teknologi og råvarer fra hverandre for å løse bærekraftsutfordringene, helseindustrien har verdifull industri- og proesesskompetanse som kan utløse verdiskapning i de andre sektorene, samtidig som helsesektoren selv får nye løsninger gjennom blant annet gjennom marin bioprospektering. Livsvitenskap bidrar med løsninger på noen av de største globale utfordringene.

Langtidsplanen for forskning og utdanning gir mulighet for langsiktig prioritering av forskning og høyere utdanning. Det er viktig, samtidig er vi glad for revideringen hvert fjerde år. Ting kan endre seg fort, slik pandemien viser. Overordnet må prioriterte fagområder, forskning og innovasjon bidra til å nå fastsatte nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslippene, FNs bærekraftsmål og samtidig sikre framtidig verdiskapning.

Livsvitenskapsnæringene er svært kunnskapstunge. En videre vekst er avhengig av en tydelig satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap og helse. Derfor er vår aller viktigste anbefaling å sette Livsvitenskap som selvstendig langsiktig prioritering i kommende langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Under følger i tillegg innspill på noen av spørsmålene slik de er formulert i høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet.

Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Vi kjenner noen av de største utfordringene samfunnet står foran. Samtidig vet vi at det vil komme nye utfordringer vi ikke kjenner. For å løse disse trengs sterk fagkompetanse, men samtidig må framtidens studenter, forskere og næringsliv ha evner til å løse problemer (problem solving skills), og de må evne å samarbeide på tvers av fag og tradisjonelle sektorer. Bare slik kan de gode løsningene oppdages og utvikles raskt. Samhandlingen mellom akademia og næringslivet bør gis forsterket innsats.

Langtidsplanen for forskning og utdanning forutsetter gode samspill i kunnskapsøkosystemet. Langtidsplanen bør fremdeles og om mulig tydeliggjøre i større grad betydningen av arenaer/strukturer som fremmer arbeidslivsrelevans, kvalitet, tverrfaglighet, problembasert læring og dimensjonering i både grunnutdanningene og i forskningsutdanningene. Instituttene, næringslivsklyngene og internasjonale organisasjoner representerer gode arenaer og samarbeidsflater. Tilskuddsordninger og eventuelt den resultatbaserte grunnfinansieringen bør utvikles med mål om å fremme UH-sektorens deltagelse i omstillingen av norsk næringsliv i samarbeid med eksterne aktører i arbeidslivet. Utdanning må gi arbeidsrelevans, men også kompetansen som trengs for å bidra til næringslivsvekst og omstilling.

Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Livsvitenskap bidrar med løsninger på noen av de største globale utfordringene. I dette ligger det norske muligheter for verdiskapning. Livsvitenskap må prioriteres som et selvstendig satsingsområde for å utløse dette potensialet. Livsvitenskap er sterkt knyttet til, og bidrar allerede til løsninger i de to eksisterende prioriteringene Hav og Klima, miljø og miljøvennlig energi, og bør ses i sammenheng med disse. Vi viser dessuten til høringsinnspill fra våre medlemmer Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet under dette spørsmålet.

Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?

For å møte overordnet mål om bærekraftig vekst og eksport for norsk næringsliv, foreslår vi en opptrappingsplan for å styrke instituttene som industrialiseringsmotorer. Dette må følges opp med investeringer til infrastruktur for pilotproduksjon og testskalering, gjerne som et offentlig-privat samarbeid. Tilgang til industriell testing i mindre skala reduserer risiko for små og store selskaper i en avgjørende fase før de tar beslutningen om å investere i produksjon. Finnes infrastruktur og kompetanse i Norge, er det det større sannsynlighet for at produksjonen vil legges til Norge og gi tiltrengte arbeidsplasser. Se også spørsmålet under om innretting av "missions".

Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Vi ser at det er en fordel at Norge velger missions der vi har genuine fortrinn, og en mulighet til å utgjøre en forskjell. Fornybar energi, inkludert bioenergi er et område. I tillegg vil vi løfte fram One Health-perspektivet. Norge har et unikt utgangspunkt til å lede an i samhandlingen mellom flere fagdisipliner for å skape bedre helse for mennesker, dyr og miljøet vårt.

Virkemidlene for missions kan bygge på et offentlig-privat samarbeid, hvor rollen til det offentlige og private blir tydelig definert. Det offentlige har en naturlig funksjon som bidragsyter til risikovillig grunnfinansiering av FoU i tidlig fase og av generell infrastruktur. Det offentlige er også en sentral «bestiller» av missions som er av nasjonal interesse/betydning. Det private på sin side har som styrke å bidra til utvikling, markedstilpasset utvikling, oppskalering og eksport. Det er også viktig at missions bygger videre på strukturer som i dag inkluderer det eksisterende klyngesystemet og instituttsektoren, med strategier for kompetansebygging i samarbeid med UH-sektoren.

Vennlig hilsen

Hanne Mette Dyrlie Kristensen

CEO, The Life Science Cluster

The Life Science Cluster en næringsklynge for aktører innen livsvitenskap med ca. 100 medlemmer innen helse, teknologi, marin og landbruk. Vi skal styrke samhandling og kunnskapsdeling i industri, akademia, privat og offentlig sektor og slik bidra til flere nye arbeidsplasser innen internasjonalt konkurransedyktig eksportindustri.