Høring – innspill til neste Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Norsk Industri er den største landsforeningen i NHO, med rundt 2000 medlemsbedrifter med til sammen vel 130000 ansatte. Mange av våre medlemsbedrifter er teknologitunge bedrifter i alle størrelser som konkurrerer i teknologifronten globalt. Et velfungerende kunnskapsnav som tilrettelegger for samspill mellom akademia og industri på områder hvor Norge har komparative og kompetansemessige fortrinn er en forutsetning for å lykkes i dette verdensmesterskapet. Norsk Industri har følgende innspill til spørsmålene som er definert i høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet vedrørende revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP).

1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Siden forrige gjennomgang av Langtidsplanen for forskning (LTP) er European Green Deal (EGD) innført i EU. EGD innebærer vesentlig skjerpede klimaomstillingsmål, kombinert med sterke incentiver for grønn vekst og verdiskaping i Europa.

Pandemien har i tillegg synliggjort en sårbarhet for produksjon med komplekse og globale verdikjeder, noe som forsterker behovet for en FoU-politikk som tilrettelegger for "reshoring" og etablering av mer komplette verdikjeder i Europa.

LTP bør reflektere denne utviklingen i EU. En videreføring av Grønn Plattform er et eksempel på en videreutvikling av det norske virkemiddelapparatet som reflekterer dette.

Satsingen på fornybar energi i bred forstand, vil føre til mer satsing fra norsk industri innen havvind, batterier, hydrogen mm. Dette bør avspeile seg også i forskningsprioriteringer og utdanning fremover.

2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Grønn omstilling, Industri 4.0 og behovet for å etablere mer komplette verdikjeder "inhouse" m.m. er krevende oppgaver som industrien står i hver dag. Det er åpenbart at næringsrettede forskningssentre, klynger, katapultsentre, nasjonale storskala testarenaer med mer er viktige arenaer som bidrar til nødvendig forsknings- og kompetansebygging for å lykkes i dette. Slike arenaer og ordninger må styrkes fremover. Det gjelder også samspillet mellom disse ordningene, uavhengig av hvilken del av virkemiddelapparatet som har ansvar for de respektive ordningene.

Regjeringens mål er at norske fagmiljøer skal hente hjem 2 % av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020. Selv med beskjeden deltakelse fra næringsliv oppfylles de norske målene, fordi deltakelsen fra norske kunnskapsinstitusjoner er høy. I neste LTP-periode bør det rettes en særlig innsasts for å øke også industriens og næringslivets aktive deltakelse i EU-forskning. EGD innebærer at det blir stadig mer viktig for eksportindustri å delta i europeiske nettverk og FoU-samarbeid. Forsknings- og innovasjonsprogrammer i EU er et krevende terreng å navigere i for bedrifter som ikke har dette som sin kjerneoppgave, derfor bør forvaltningen styrkes i tilretteleggerrollen for europeisk FoU-deltakelse.

3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Norsk Industri foreslår at den tematiske prioriteringen "Klima, miljø og miljøvennlig energi" endres og utvides til to tematiske prioriteringer:

1) "Klima, miljø og sirkulærøkonomi" og

2) "Miljøvennlig energi; -energilagring; og – energibærere"

Sirkulær økonomi er en sentral del av lavutslippssamfunnet og bør ha en betydelig plass i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette tilsier at det bør etableres en større tematisk prioritering på sirkulær økonomi i Forskningsrådet. Et slik satsning må legge til grunn et globalt perspektiv, der miljøforbedringer kan realiseres i hele verdikjeden for lavutslippsprodukter. Dette må også inkludere utvikling og kommersialisering av teknologi som gir reduserte forurensende utslipp fra produksjon, mer miljøvennlige produkter, substitusjon til mer miljøvennlige kjemikalier, o.l. Industriens erfaringer fra prosjektvurderinger er at det er vanskelig å oppnå tilsagn for prosjekt søknader med høy effekt på sirkulær økonomi, kjemikaliesubstitusjon eller reduserte forurensende utslipp. Det er behov for en justering i hvordan sysselsettingseffekter og verdiskapningspotensiale vurderes i prosjekter som tar sikte på utvikling/kommersialisering av teknologi innen f.eks. sirkulær økonomi.

Miljøvennlig energilagring og miljøvennlige energibærere utgjør en vesentlig del av fremtidens bærekraftige energisystem, og innebærer samtidig også store forretningsmuligheter for norsk industri og næringsliv, eksempelvis når det gjelder hydrogen og batteriindustri. Derfor mener Norsk Industri at den tematiske prioriteringen bør oppdateres for å tydeliggjøre dette.

4. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

Eksportindustri i verdensklasse må lykkes med grønn omstilling så vel som digital transformasjon – i EUs industristrategi omtalt som "twin transition". Dette innebærer svært krevende og kontinuerlige teknologiomstillinger, i sterk internasjonal konkurranse. På toppen av dette kommer et raskt voksende behov for at teknologiinvesteringer i produksjonssystemer følges opp med investeringer i cybersikkerhet.

Norsk Industri mener en opptrapping av FoU-innsatsen bør bidra til styrking av nettopp denne triple omstillingsoppgaven for industri.

En opptrapping av testinfrastruktur gjennom ordninger som Infrastrukturordningen, Norsk Katapult og store nasjonale industrielle test/pilotlaboratorier bør være ledd i en slik opptrapping.

7. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Missions-begrepet stammer fra satsingene i EU og er særskilt knyttet til prioriteringer i EUs økosystem. En utvikling av "missions" i Norge må først og fremst utvikles i en norsk kontekst, og relatert til de norske mål og prioriteringer i forskningspolitikken, og særlig til områder hvor vi kan oppnå vesentlig mer verdiskaping. Norske "missions" bør være tydelige på hvor vi har felles interesser med EU, og områder hvor Norge er annerledes. Et eksempel på dette er prosessindustri. Ambisjonene for utslippskutt er høye, men i EU handler utslippskuttene i stor grad om å håndtere jern/stålindustri, mens i Norge handler dette om ikke-jernholdige prosesser som aluminium og nikkel.