NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning: Innspill til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

September 2021

NORSUS støtter innspillene fra Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og FOKUS-instituttene. I tillegg ønsker vi å fremheve noen ytterligere viktige momenter.

Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Bærekraftsmålenes stadige sterkere status gir behov for metodeutvikling innenfor helhetlige bærekraftsanalyser, som livsløpsvurderinger, og for å bygge kompetanse på dette til bruk i både næringsliv og instituttsektor.

Norge er i forkant når det gjelder å bruke livsløpsvurderinger (LCA) og EPD (Environmental Product Declarations). Vi trenger å utnytte dette forspranget ved å legge til rette for deling av LCA-data for videre forskning og anvendelse til bedre bærekraft i privat og offentlig sektor.

Norge bør hente inspirasjon fra den europeiske kommisjonen. I forbindelse med Green Deal, og mer spesifikt EU-taksonomien for grønne investeringer, er Do No Significant Harm-prinsippet i år innført som generell policy i pillar 2 (klyngene) nå i 2021, og i pillar 3 (Innovative Europe) i 2022. Se Horizon Europe Programme Guide. En lignende policy i norsk forsknings- og innovasjonspolicy vil gjøre det enklere å demonstrere at investeringer i forskning og innovasjon bidrar positivt til grønn omstilling, og i hvert fall ikke skader miljøet (og at man unngår ‘grønnvasking’).

Et godt eksempel på hvordan grønnvasking kan unngås er EUs innovasjonsfond. Fondet gir støtte til store prosjekter i bl.a. prosessindustri, fornybarproduksjon, CO2-håndtering, energilagring, sirkulærøkonomi mm. Ordningen ble opprettet i fjor som del av European Green Deal og finansieres av et overskudd i kvotemarkedet (EU ETS). Det medfører at Norge, som deltaker i kvotemarkedet, er fullverdig medlem i fondet. Fondet baserer seg utelukkende på en LCA-tilnærming i vurderingen av prosjektenes klimanytte, og klimakriteriene er en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget - forstått som absolutte og relative utslippsreduksjoner (unngåtte utslipp) og «kostnadseffektivitet» (målt i klimaresultat per EUR fra fondet).

Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Norsk instituttsektor er svært godt posisjonert til å styrke våre forsknings- og innovasjonsbidrag innen bærekraft, men for å få til nødvendig metodologisk utvikling vil en styrking av instituttenes grunnbevilgning være sentral. Med instituttenes lave grunnbevilgning (sett i europeisk målestokk) så er de avhengig av samarbeidspartnere og kunder som vil investere i fremtidens samfunn, og ikke bare samarbeide om inkrementelle endringer i dagens system. Økt grunnbevilgning vil gjøre at instituttene kan ta en mer proaktiv rolle for omstilling.

Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

Målet Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne: De tre undermålene er fortsatt gode og riktige. Men det første (stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet og offentlig sektor som grunnlag for grønn omstilling, konkurransekraft og økt innovasjonsevne) bør trappes opp betydelig.

Det samme gjelder målet ‘Møte store samfunnsutfordringer’. Det er et godt mål. Satsningen på undermålet ‘satse på utdanning, forskning og teknologiutvikling som bidrar til å nå klima- og miljømålene og fremmer det grønne skiftet’ bør trappes opp.

Når det gjelder ‘Fremragende fagmiljøer’ så mener vi at innen klima, miljø og energi at undermålet ‘legge til rette for at norske fagmiljøer samarbeider med og er del av de beste miljøene internasjonalt’ er av stor betydning. Det bør legges til rette for enda mer internasjonalt samarbeid på problemstillinger som er globale av natur.

Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Vi støtter prioriteringen Klima, miljø og miljøvennlig energi. Norge trenger et næringsliv (og offentlig sektor) som velger ressurseffektive løsninger som unngår å gjøre skade på klima og biologisk mangfold. Mye forskning trengs for å oppnå dette; forskning på effektive policy mixes, på atferdsendring hos forbrukere, på gode indikatorer og rapporteringssystemer, på grunnlagsdata for å øke kvaliteten i bærekraftsvurderinger, osv.

Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

NORSUS mener at eventuelle norske missions må samordnes med de europeiske ettersom sistnevnte er ment å høste synergier fra aktiviteter i alle medlemsland og tilknyttede land i rammeverksprogrammene. Om det blir mange norske og europeiske missions som fungerer parallelt – uten å settes inn i et større system - kan det bli et uoversiktlig landskap der forskjellige missions risikere å svekke hverandre fordi aktørers oppmerksomhet og ressurser er begrensede.

Samtidig mener NORSUS at bærekraftig næringsliv må inngå som del av flere av de missions som vil implementeres i Norge. Norge trenger et næringsliv (og offentlig sektor) som velger ressurseffektive løsninger som unngår å gjøre skade på klima og biologisk mangfold.

Det er viktig at et slikt samfunnsoppdrag krever transdisiplinaritet; borgere, NGOer, industri, offentlige innkjøpere, regulerende myndigheter, osv. må jobbe sammen med forskerne for å finne helhetlige løsninger.

Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Tilliten til forskning er relativt sett høy i Norge. Sånn sett krever ikke denne problemstillingen radikale grep ut over de som allerede er institusjonalisert, slik som forskningsetikkloven, forskningsetiske komiteer, granskningsutvalget, policy rundt forskningens frihet, osv. Involvering av borgere og samfunnsaktører i forskning er fornuftig i spørsmål som kan være samfunnsmessig kontroversielle og på områder der det er viktig for forskningens impact at ulike samfunnsgrupper faktisk støtter forskningen og mener at den er relevant. Involvering av borgere her i Norge er også viktig kompetansebygging for Horisont Europa, der dette er av enda større betydning enn i Norge isolert.

Ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation, RRI) er en godt etablert tilnærming til et utvidet kvalitetsbegrep i forskning og innovasjon, både i Norge og i EU, og er et godt grep for å vedlikeholde og styrke forskningens legitimitet i samfunnet. Videreføring av RRIs betydning i den neste LTP er viktig. Om befolkningens tillit til forskning reduseres vil vi kunne få lite kunnskapsbaserte debatter f eks om klimaendringers realitet, som vil svekke vår overordnede mulighet for å nå 1,5 gradsmålet, eller om betydningen av biologiske mangfold, som vil svekke vår mulighet til å snu den akutte pågående reduksjonen i biologisk mangfold vi nå opplever.

Andre innspill

• NORSUS støtter Forskningsrådets understrekning av at instituttsektorens bidrag til omstilling er et sentralt mål for instituttpolitikken: «Forskningsrådet mener at dokumentert vitenskapelig kvalitet, objektivitet og evne til å være driver for omstilling er tre viktige krav til alle forskningsinstitutter. Grunnbevilgningen bør primært benyttes for å tilfredsstille disse kravene.» (NFR, Statlig tildeling av grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. Gjennomgang av grunnfinansieringsordningen og råd om endringer, 2020). Det finnes imidlertid ingen indikatorer for omstilling i dag. NORSUS mener at LTP bør gi overordnede signaler om at indikatorer for instituttenes bidrag til samfunnsmessig omstilling bør inkluderes i grunnbevilgningssystemet.
• NORSUS er bekymret for at det skjer mye politikkutvikling der UH-sektoren og instituttsektoren ikke sees i sammenheng, og ønsker at det legges tydeligere føringer for mer integrerte helhetsvurderinger i LTP.
• Vi må unngå at ord som ‘fremragende’, ‘excellence’, osv. tåkelegger generelle spørsmål om kvalitet i forskning, og at en ideologi rundt forskjellen mellom grunn- og anvendt forskning dominerer uten å ta hensyn til at forskningsfronten innen forsknings- og innovasjonspolicy nettopp har vist at slike skiller har lite med faktiske forskningspraksiser å gjøre.
• NORSUS støtter Åpen vitenskap og de prioriteringer som ligger under det begrepet knyttet til åpenhet, deling og involvering av samfunnet. For å støtte mindre aktørers mulighet til å oppfylle forventningene i Åpen vitenskap ønsker vi at LTP bør legge opp til en opptrapping av tilgjengeliggjøring av nødvendig nasjonal infrastruktur for dette.