Høringssvar fra Norsk Polarinstitutt

Innspill til LTP

Fra Norsk Polarinstitutt

1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Pågående og forventede klimaendringer og følgekonsekvenser, slik blant annet fremkommet i siste hovedrapport fra IPCC som kom ut i sommer, er storskala endringer samfunnet må forholdet seg til, selv med pågående prosesser og tiltak iverksatt for å begrense disse endringene. Denne dimensjonen er større enn det som hittil har vært definert innenfor tematikken «samfunnets tilpasning til klimaendringer». Det er viktig å skaffe den kunnskapen som skal til for at forvaltningen kan treffe de riktige tiltakene.

Konsekvenser av klimaendring i arktiske/polare områder med varmere hav, vil kunne gi kommersiell tilgang til nye områder. Forsvarlig miljø- og ressursforvaltning krever kunnskap om biogeografiske endringer i økosystemene. Reduksjon av risiko ved operasjoner i områder langt mot nord krever god kunnskap om endrede og sterkt variable is- og værforhold. Langsiktig planlegging av aktivitet og forvaltning i Polhavet krever også forståelse av hvor og hvordan de pågående klima- og miljøendringene vil foregå i de kommende tiårene.

Klimaendringer gjør seg gjeldende også i Antarktis og konsekvensene av disse er blant de største utfordringene det globale samfunnet står over i dag. Havnivå, biomangfold, leveforhold, med mer er helt sentrale aspekter av menneskers velferd og opprettholdelse av samfunnsstrukturer. Kunnskap fra og om Antarktis har en avgjørende betydning. Merk at IPCCs spesialrapport om hav og kryosfære (2019 – etter siste LTP) som gir den ferskeste oppsummeringen av det globale klimaet, identifiserer at noen av de viktige usikkerhetene vi står ovenfor når det gjelder globale klimaendringer inkluderer den nåværende og fremtidige oppførselen til den antarktiske kryosfæren (spesielt implikasjoner for det globale havnivået med konsekvenser for kystbefolkningen og infrastrukturen) og fremtiden for det marine og terrestriske biologiske mangfoldet i Antarktis (med implikasjoner for matsikkerhet på sikt). En prioritering av kunnskapsinnhenting for å tette disse usikkerhetshullene er påkrevd.

2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Klare retningslinjer og klar ansvarsdeling mellom etatene og instituttene. I dag er det en del overlappende aktiviteter som er fordyrende og lite hensiktsmessige.

Til tross for målene om åpenhet i forskningen og ambisjonene i regjeringens "nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata" er tilgangen til offentlig finansierte forskningsdata fortsatt begrenset. Andelen av publiserte datasett som tilfredsstiller FAIR-prinsippene er lav, noe som fører til underutnytting av forskningsdata og begrenset nytte av de ressursene som legges ned i datainnsamling. Regjeringen bør derfor prioritere oppfølging av strategien, bl.a. ved å fortsette satsingen på nasjonal infrastruktur for forvaltning og deling av forskningsdata, med andre tiltak som kan bidra til at forskningsdata blir reelt gjenbrukbare og ikke bare gjenfinnbare, og med tilpasning av finansierings- og insentivsystemene i forsknings- og utdanningssektoren til prinsippene i DORA-erklæringen.

3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

De overordnede målene i gjeldende langtidsplan for forskning og høyere utdanning (kap. 2, side 17) er:

· Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

o Mer forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet og offentlig sektor

o Nytt forskningsbasert næringsliv

o Digitalisering og bruk av ny teknologi

· Møte store samfunnsutfordringer

o Grønn omstilling

o Bærekraftig velferd

· Utvikle fagmiljø av fremragende kvalitet

o Bedre kvalitet i norsk høyere utdanning

o Unge talent

o Flere verdensledende fagmiljø

Målene gjelder for hele planperioden og for alle fagområder, inklusive de fem langsiktige prioriteringene (Hav, Klima, miljø og miljøvennlig energi, Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester, Muliggjørende og industrielle teknologier og Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden).

De fem langsiktige prioriteringene fra inneværende LTP-periode står seg fortsatt godt, og bør videreføres. Gitt den særlige betydninga klima, miljø og hav har for fremtidig samfunnsutvikling bør disse områdene tillegges særlig vekt i arbeidet med revisjon av LTP.

Det er noe kunstig å se på klima og hav som to ulike prioriteringer. Disse to spiller begge en rolle i vår helhetlige jordsystemforståelse, og har betydelig innvirkning på hverandre. Jordsystemkunnskap ser i mye større grad på mellom sfærene (atmosfære, hydrosfære, biosfære, geosfære og/eller kryosfære). Dette gir igjen viktige koblinger til bærekraftig utvikling, for eksempel til energi- og matproduksjon. Vi tenker at det kan være hensiktsmessig å legge jordystemtekning til grunn i prioriteringene.

Tilføre: et overordnet mål:

Styrke overvåkning og forskningen på klimaendringer og effekter

4. Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Det er viktig å videreføre prioriteringene «Klima og miljø» samt «hav» da dette er grunnleggende områder for samfunnsutviklingen på sikt, og dermed viktig å ha kunnskap på for å ramme inn og forstå fremtidige endringer og legge til rette for tilpasninger.

Grunnleggende klima/miljøforståelse er like nødvendig for å si noe om fremtid, som miljøvennlig energi som løsning. Disse to temaene henger i dag sammen i LTP, men kan også sees på som to separate og likeverdige temaer.

5. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

De store samfunnsmessige utfordringene der Antarktis spiller en nøkkelrolle for å finne løsninger for fremtiden, samt politiske føringer om forskning og kunnskap som pilar i norsk nærvær og aktivitet i Antarktis legger grunnlaget for å sette høyere mål og øke ambisjonene for fremtidig norsk aktivitet i Antarktis (jfr. St.Meld. 32 (2014-15) om norsk politikk og interesser i Antarktis). Norge er en godt etablert og anerkjent polarforskningsnasjon i Arktis, mens vi har et klart forbedringspotensial i Antarktis. Gitt vår lange historie og vårt store territoriale krav, burde vi være blant de ti største forskningsnasjonene i Antarktis, men er nå helt nede på 21. plass. En opptrapping av innsatsen i Antarktis er påkrevd, noe som krever betydelig løft i finansieringen. I dag er den norske forskningsstasjonen Troll en viktig plattform for norsk forskning i og om Antarktis, men slik den fremstår i dag har verken kapasitet eller fasiliteter til å ivareta basale forskerbehov. En operativ forskningsstasjon i Antarktis er nødvendig for at Norge skal ha mulighet til å bidra til kunnskapsløftet som må til for å forstå hvordan Antarktis påvirker fremtidens globale klima og havnivå, likeledes kunnskaper for å sikre vern med rom for bærekraftig utnyttelse, og om endringene i de marine økosystemene i Sørishavet. Det gjennomføres nå en KVU (konseptvalgutredning ) for nødvendig oppgradering/ modernisering av stasjonen, og en iverksettelse i tråd med tilrådinger i KVU-en vil være en forutsetning for å øke kunnskapsproduksjonen på dette området.

Økt innsats i det dype Polhavet er også viktig. Når dette området går fra å være isdekket til å være isfritt i sommerhalvåret er det viktig med langsiktig, nasjonalt koordinert overvåkning og forskning som dekker de viktigste aspektene fra operasjonelle forhold (kortsiktige variasjoner i is- og værforhold) til langsiktig planlegging (hvor lenge vil ulike delområder typisk være isfrie i et “normalår” i framtiden). Tilsvarende trengs det betydelig økt kunnskap om det biogeokjemiske kretsløpet (spesielt næringsstoffer og karbonsystemet) og økosystemene som er i rask endring blant annet som følge av endrede habitatsgrenser og lengre perioder med tilgang til lys og dermed primærprodusjon.

Presset på økosystemet på og rundt Svalbard øker i takt med et varmere klima. Vi ser nye arter komme inn og hele (øko)systemet er i endring. Forvaltningen etterspør kvalitetssikrede beskrivelser av nåsituasjonen og gode framtidsscenarier. Dette er ressurskrevende og per i dag har NP ikke ressurser til å dekke alle kunnskapsområdene. Dette burde trappes opp.

6. Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?

Nei, slik som situasjonen er i polområdene med en mye hurtigere endring på grunn av kglobal oppvarming er ikke dette tiden for å nedskalere, snarer tvert imot burde innsatsen økes.

7. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Se over – det bør etableres et langsiktig, nasjonalt koordinert forskningsprogram for Polhavet, gjerne basert på mange av de velfungerende elementene i prosjektet Arven etter Nansen som gir oss et kraftig styrket kunnskapsgrunnlag for det nordlige Barentshavet. Gitt de operasjonelle og logistiske utfordringene ved å jobbe i det indre Polhavet bør et slikt program ha en enda lengre tidshorisont enn Arven etter Nansens seks år.

Øremerkede bevilgninger til videre utvikling og bruk av unik norsk forskningsinfrastruktur i polarområdene (dvs. Ny-Ålesund og Troll)

For å dekke samfunnets behov for god og sikker informasjon om naturtilstanden som basis for bærekraftig forvaltning, er det viktig å sikre nok ressurser til overvåkning samt forskning på overvåkningssystemer. Dette må innrettes slik at de relevante statlige instituttene sikres gode og stabile økonomiske rammer samtidig som det stilles klare krav til kvalitet og leveranser.

Antarktis sin betydning i det globale klimasystemet og andre forhold ved Antarktis gjør at bør skje et betydelig løft for norsk Antarktisforskning når det gjelder finansieringsmuligheter. Det er store samfunnsmessige utfordringene der Antarktis spiller en nøkkelrolle for å finne løsninger for fremtiden.

8. Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Når forvaltningen er basert på forskning kan vi bruke kunnskapen for å finne de riktige løsningene på framtidas utfordringer.

9. Andre innspill

Det bør sees i lys av at polarforskning er et stort fortrinn for Norge. Dette er et område hvor vi kan hevde oss internasjonalt, og som også er godt integrert med mange andre viktige satsingsområder for Norge (klima, naturmangfold etc). Vi har historiske, logistiske (Ny-Ålesund, Longyearbyen, KPH, Troll), utenrikspolitiske og kompetansemessige fortrinn innen polarforskningen. Dette er derfor noe Norge bør prioritere høyt av flere grunner enn store endringer i klima.

Boks 3.

Fra hvitt til blått hav - Framtidens Polhav

Et nytt Arktis er en realitet; det settes stadig nye varmerekorder, isen forsvinner og åpent hav blir stadig mer dominerende. Polhavet vil være et blått hav om sommeren innen 2050. Vi kjenner ikke konsekvensene av de pågående endringene for livet i havet, ei heller hvordan Arktis’ tilstand vil vekselvirke med vær- og klimaendringer for de omliggende kontinent og verdenshav. Det er behov for kunnskap om hvordan havstrømmene, karbonkretsløpet og fiskevandringer utvikles i et hav med isdekke kun om vinteren, og om samspillet med det som skjer lengre sør, f.eks. «oppstrøms» i norsk territorialfarvann. Slik grunnleggende kunnskap og operasjonell tilstedeværelse er nødvendig for å forstå og forvalte konsekvensene av klima- og økosystemrelaterte endringer for næring og samfunn, og for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger for styring og regulering av aktiviteten i Arktis. Slik kan Arktis forbli et område med lavt spenningsnivå og godt internasjonalt samarbeid.

Det er behov for norsk polarforskning å flytte fokus nordover og samtidig løfte blikket. Gjennom en satsing på Framtidens Polhav kan man på en kunnskapsbasert måte forberede og tilpasse Norge og verden de endringene som kommer. Med bedre kunnskap om framtidige vær- og isforhold, miljøforhold, og det marine ressursgrunnlaget, kan næringsaktivitet som skipsfart, fiskeri og turisme planlegges og reguleres bedre slik at det nye blå havet i Arktis forvaltes bærekraftig. Dette er særlig relevant når Norge innehar formannskapet i Arktisk Råd fra 2023 til 2025 og også tar et spesielt ansvar for FNs Havtiår. Norge har gjennom Arven etter Nansen etablert nasjonalt samarbeid som rammen for topp polarforskningsekspertise og verktøy for å utarbeide framtidsscenarier, og FF Kronprins Haakon er en av de mest moderne forskningsisbryterne i verden. Tiden er moden for satsingen Framtidens Polhav for å forberede verden på overgangen fra hvitt til blått hav.