Høringssvar fra Samarbeidsforum for estetiske fag

Innspill til neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning fra Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF) og medlemsorganisasjonene Kunst og design i skolen, Kunst i Skolen og Musikk.

InnledningSamarbeidsforum for estetiske fag (SEF) og medlemsorganisasjonene Kunst og design i skolen, Kunst i Skolen og Musikk i Skolen har lest høringsbrev for Innspill til neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi sender et samlet innspill med spesielt fokus på fagområdene musikk og kunst og håndverk.

Vårt svar peker i hovedsak på 3 hovedgrep som kan oppsummeres slik:

1. En rød tråd gjennom hele utdanningsløpet
Det vil si at vi savner en mer helhetlig tilnærming til høyere utdanning. Denne må ses i sammenheng med også grunnleggende utdanning i grunnopplæringen og konsekvensen av manglende satsinger her, spesielt i praktiske ferdigheter.

2. Kompetansekrav for faglærere i grunnopplæringenKvalitet i undervisningen i grunnskolen påvirker i høy grad både rekruttering og nivået på studentene i høyere utdanning.

3. En nasjonal rom- og utstyrsnorm som sikrer behovet for spesialrom i musikk og kunst og håndverk i grunnopplæringenVi har gjennom egne kartlegginger sett at lærere med høy utdannelse som kommer til skoler med dårlige rammevilkår velger å forlate sin yrkesrolle som lærer til fordel for andre type jobber.

Svar på aktuelle spørsmål til høringen
Spørsmål 1) Hvilke endringer i samfunnet gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Inenfor vårt fagområde ser vi nå stor utvikling. Koronapandemien har skapt nye næringer og endret hvordan folk arbeider og med hva, samtidig som både befolkningens beteendemønstre og tradisjoner har endret seg eller blitt borte. Det man ser, er at de fagene vi representerer (de praktiske og estetiske fagene musikk og kunst og håndverk) med stor sannsynlighet kommer til å ha en enda større betydning inn i fremtiden (se også svar på spørsmål 4). Dette bør avspeiles i langtidsplanen for hele utdanningsløpet og ikke kun for høyere utdanning.

Våre innspill er derfor relatert til en mer helhetlig tilnærming til høyere utdanning, der den må ses i sammenheng med også grunnleggende utdanning. Våre innspill i den forbindelse er:

a) Praktiske ferdigheter:

Vi mener at praktiske ferdigheter må gå som en rød tråd gjennom hele utdanningsløpet. Det finnes omfattende forskning som viser til at praktisk læring fremmer forankring av tilegnede kunnskaper, og en mer interaktiv og innovativ læring. Vi ser også at det kommer til å være et enda større behov for praktiske yrker som håndverkere i fremtiden. Gjennom pandemien har vi sett hvor sårbart samfunnet er når det må baseres på utenlandsk arbeidskraft.

Vi mener derfor at det praktiske og estetiske bør finnes med som en bevisst og prioritert del av undervisningen gjennom hele utdanningsløpet, både i grunnskolen og i høyere utdanning.

b) Kompetansekrav for faglærere

Kvalitet i undervisningen i grunnskolen påvirker i høy grad både rekruttering og nivået på studentene i høyere utdanning. Vi ønsker derfor kompetansekrav i musikk og kunst og håndverk for grunnskolen - minst 30 sp i barneskolen og minst 60 sp på ungdomsskolen.

c) Gode rammefaktorer

• For å sikre at undervisningen i grunnutdanningen formidles langsiktig av lærere med høy kompetanse, må rammefaktorene for undervisningen være ivaretatt. Vi har gjennom egne kartlegginger sett at lærere med høy utdannelse som kommer til skoler med dårlige rammevilkår velger å forlate sin yrkesrolle som lærer til fordel for andre type jobber. I så måte henger høyere utdanning tett sammen med forholdene i grunnutdanningen.
• Vi ønsker derfor en nasjonal rom- og utstyrsnorm som sikrer behovet for spesialrom i musikk og kunst og håndverk.
• Vi ønsker dessuten å sikre lærerne gode rammevilkår gjennom å gi lærerne tilgang til nødvendige lærerressurser for undervisning i fagene musikk og kunst og håndverk.
• Ikke minst ønsker vi også en norm for gruppestørrelse som ivaretar disse fagenes spesielle behov i forbindelse med undervisningen

d) Praksisnær forskning og nettverk:

Vi ser behovet for enda mer praksisnær forskning relatert til våre fagfelt. Spesielt trengs det forskning som omfatter betydningen av praktiske og estetiske ferdigheter relatert til motivasjon og til livsmestring.

Vi ønsker på generelt grunnlag et nettverk for tettere samarbeid mellom UH-sektoren og praksisfeltet, slik at man unngår parallelle liv uten kontakt, men en rød tråd gjennom utdanningsløpet.

e) Bredere Dekomp-ordning

Vi ønsker at Dekomp-ordningen vedr. kompetansebygging og -styrking skulle justeres til ikke å omfatte kun UH-sektoren, men også omfatte fagorganisasjoner som formidler kompetansestyrkende tiltak. Per idag kan kommuner f eks ikke benytte seg av tiltak i regi av våre organisasjoner selv om de egentlig skulle ønske det.

f) Om utfordringer i forbindelse med rekruttering til kunstutdanningene:

Man bør i langtidsplanen sikre at det finnes et forsvarlig antall utdanninger av høy kvalitet innenfor kunstutdanningene. De institusjonene som tilbyr utdanning bør profilere seg tydelig, og helst bør institusjonene velge ulike profiler, slik at mangfoldet totalt sett i landet blir mest mulig bredt, samtidig som tilgangen til utdanninger med god nok kvalitet sikres.

UH-sektoren bør oppfordres til omfattende samarbeid med talentprogrammer - spesielt innenfor musikk og dans - for å sikre fremtidige norske utøvere i norsk kulturliv, kompanier og orkestre. Eksempel på slike programmer er f eks Ung Musikk og Ung Kunst-programmene.

Rekruttering til kunstutdanningene påvirkes også i høy grad av den grunnleggende mangelen på fagkvalifiserte faglærere i estetiske fag i grunnskolen. Det er her som grunnlaget legges for fremtidig yrkesarbeid. da undervisningen i grunnutdanningen er mangelfull søker seg alt færre elever også til fordypningslinjene ved videregående skoler og derfra videre til høyere utdanning. Antallet søkere til kunstutdanningene påvirkes derfor direkte av det som skjer i grunnskolen. Vi ønsker derfor kompetansekrav i musikk og kunst og håndverk for grunnskolen - minst 30 sp i barneskolen og minst 60 sp på ungdomsskolen.

Spørsmål 4: Forslag til endringer ved prioriteringer i gjeldende langtidsplanOm høyere utdanning og kreative næringer:

En av hovedmålsetningene i langtidsplanen er en styrket konkurransekraft og innovasjonsevne. I følge FN konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) er kreativitet og de kreative næringene de kanskje viktigste utviklingsområdene i det kommende desenniet ved siden av utvikling av grønn industri. Kreative næringer bidrar både til iboende verdier (intrinsic values) for mennesker og for et samfunn, men også til rent instrumentelle verdier, f eks rent økonomiske verdier. I 2019 arbeidet ifølge SSB 3 prosent ( 84 200 personer) av alle sysselsatte i Norge i kulturell og kreativ næring. Dette var en økning på 4 100 (5 prosent) fra 2017, og trenden er at antallet øker stadig for hvert år som går.

De kreative næringene stimulerer til entreprenørskap og samhandling mellom yrkesgrupper og fagområder, stimulerer til kreative løsninger på nye, ofte digitale og tekniske, problemer. De styrker mangfold, har helsemessige (og derfor også økonomiske) effekter, og bidrar til å definere en nasjonal plattform for identitet og tradisjon i et ellers svært globalt landskap.

Marisa Henderson, sjef for økonomiprogrammet ved UNCTAD sier: “An important paradigm shift from the industrial to the knowledge economy is underway, In it, there is a new elevation of the role of ideas, imagination and creativity, and because of this, the creative economy.”

Kunst og kultur kommer altså i fremtidens samfunn til å ha lang større tyngde enn vi har sett til nå. Vi mener derfor at det i langtidsplanen er alt for lite fokus på dette. De fagområdene som vi representerer og arbeider for i grunnskolen (musikk og kunst og håndverk) er viktige brikker i dette kartet. Ikke bare representerer våre fag intrinsic – iboende - verdier som er viktig for menneskelig utvikling. Våre fag har også en verdi nettopp for verdiskaping i forbindelse med praktiske ferdigheter og fremtidige kreative næringer.

Det er derfor vesentlig at man i langtidsplan for høyere utdanning anerkjenner betydningen av de utdanningene som representerer de estetiske og kulturelle fagområdene, og styrker dem ytterligere. Dette gjelder ikke kun kunstutdanningene og f eks faglærerutdanningene innenfor de estetiske fagene, men også utdanningen til allmennlærer (GLU) som i det minste bør være pålagt å inkludere estetiske læringsprosesser og metoder i undervisningen. Nivået på denne undervisningen bør dessuten være faglig forsvarlig og av høy kvalitet.

Konklusjon
Man oppnår ikke innovasjon og kreativitet dersom dette ikke gis rom for, og dersom dette ikke strukturert og gjennomgående legges til rette for i utdanningsløpet. For å lykkes med forskning og høyere utdanning må det på plass en rød tråd innen praktiske ferdigheter gjennom hele utdanningsløpet, man må stille kompetansekrav for faglærere og etablere en nasjonal rom- og utstyrsnorm innen musikk og kunst og håndverk i grunnopplæringen.

Oslo 09.09.2021
Kristian Ulyses Andaur
Styreleder, Samarbeidsforum for estetiske fag
Tlf: 45 22 18 47
E-post: Info@musikkterapi.no