Høringsuttalelse til neste Langtidsplan for forskning og høyere utdanning fra Academia Europaea Bergen Knowledge Hub

Academia Europaea (AE) er et Pan-Europeisk vitenskapsakademi som dekker alle vitenskapelige disipliner. Akademiet har en lang rekke av Europas mest anerkjente forskere som medlemmer, bl.a. vinnere av nobelpriser og andre høythengende priser. Akademiet har sitt sentrale sete i London, men har en rekke regionale knutepunkt (Knowledge Hubs) som dekker spesifikke regioner og forskningsfelt. Ved siden av Huben i Bergen er det Huber i Cardiff, Barcelona, München, Budapest, Wroclaw og Tbilisi.

AE Bergen Knowledge Hub dekker Norden og Baltikum og har særlig ansvar for tema som: Vitenskapelig rådgivning for politikkutforming, marine og maritime forhold, polare forhold, bærekraft, klima og omstilling i tillegg til den nordiske velferdsmodellen. UiB er vertskap for Huben som ledes av professor Eystein Jansen, tidligere direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.

AE samarbeider også tett med Young Academy of Europe og er en sentral premissleverandør i EU-kommisjonens vitenskapelige rådgivningsmekanisme (SAM). AE Bergen Knowledge Hub har følgende innspill til utkastet til LTP fra vårt ståsted i det europeiske forskningslandskapet.

1. Grensesprengende forskning

I møte med store globale utfordringer, som i stor grad byr på uforutsette og til nå ukjente problemstillinger, er det helt avgjørende å ha et bredt spekter av fremragende fagmiljøer. Det innebærer at det må satses bredt på forskningskvalitet, samt oppbygging av og støtte til fremragende miljøer som kan levere resultater som sprenger kunnskapsbarrierer og etablerer ny kunnskap. Mange svært viktige innovasjoner ville ikke funnet sted uten en basis i denne typen forskning.

De fleste tunge forskningsnasjoner har egne programmer som støtter opp under forskerinitiert grensprengende forskning i erkjennelsen av at nasjonal konkurranse og innovasjonskraft avhenger av kvaliteten på forskningsmiljøene som arbeider i kunnskapens ytterkant.

EUs satsning på ERC i Horisont Europa er et eksempel på dette. ERC har finansiert en rekke Nobelprisvinnere, herunder norske, og ERC-prosjekter har blant annet levert viktige bidrag til den raske utviklingen av mRNA COVID-vaksiner, selv om forskningen i utgangspunktet hadde mer grunnleggende innretning. Selv om Norge har virkemidler som går i denne retningen, som FRIPRO og SFF-ordningen, savner vi i LTP en særlig og sterkere vektlegging av grensesprengende grunnforskning.

Vi foreslår at satsning på fremragende forskning pekes ut i LTP som et særskilt overordnet mål og langsiktig prioritering. Vi mener følgelig at det bør være rom for mer grunnleggende forskning også innenfor mer anvendte program.

Akademisk frihet og forskerinitierte prosjekter som sprenger kunnskapens grenser er avgjørende viktig for Norges fremtid som kunnskapsnasjon. For å ha og utvikle kunnskapsmiljøer i verdenstoppen kreves en ambisiøs satsning og tillit til forskersamfunnets evne til å utvikle nye ideer og ta hjem kunnskap fra de beste miljøene i verden.

En ambisiøs satsning på forskningskvalitet og grensesprengende grunnforskning i kunnskapsfronten vil kaste av seg. Pr i dag er det imidlertid en urovekkende høy avslagsprosent i det norske forskningssystemet, selv på søknader av ypperste internasjonale kvalitet, og som klart ville blitt finansiert i forskningssystemet til sterke utenlandske forskningsnasjoner. Det brukes for mye tid i forskningsmiljøene på søknader som ikke blir finansiert, og kritikken som har vært reist de senere år knyttet til vurdering og tilbakemelding til norske forskere er i stor grad berettiget.

LTP bør identifisere mål for å forbedre både tilslagsprosenten og Forskningsrådets vurderings- og tilbakemeldingsrutiner innenfor de åpne konkurransearenaene.

2. Bruk av forskning på sentrale politikkområder

Det er stor enighet i Norge om at politikkutforming skal være kunnskaps- og evidensbasert. Dette er viktig å fastholde i tider der vitenskap og kunnskap utsettes for mistillit og press, og vi støtter LTPs vektlegging av dette. Man kan imidlertid spørre seg om vi har et godt nok system i Norge for å sikre uavhengige kunnskapsgrunnlag som basis for politikkutforming på nye og fremvoksende problemfelt.

Vi er av den oppfatning at det er viktig å sikre to aspekter: 1) At innhenting av kunnskap på krevende (politikk)områder skjer ved bruk av uavhengige instanser, det vil si uten føringer fra aktører med sterkt eierskap til mulige politiske eller forvaltningsmessige utfall. 2) At innhenting av kunnskap holdes strengt adskilt fra de politiske eller forvaltningsmessige tiltakene som måtte følge av kunnskapsgrunnlaget.

I europeisk og amerikansk politikk blir ofte vitenskapsakademiene benyttet for å innhente uavhengig ekspertise, både blant akademienes medlemmer og ellers. Utvalget skjer da på et rent faglig grunnlag uavhengig av bindinger og partsinteresser. EUs Science Advice mekanisme (SAM) er et eksempel.

Her skjer innhentingen og oppsummeringen av relevant forskningskunnskap i regi av SAPEA konsortiet (Science Advice for Policy by European Academies) som består av europeiske akademisammenslutninger. Deretter benytter kommisjonens vitenskapsrådgivere de uavhengige SAPEA rapportene som grunnlag for påfølgende politikkutvikling. Slik adskilles kunnskapsgrunnlag fra politikkutforming og tydeliggjør at selve forskningsgrunnlaget er uavhengig av politiske interesser eller motiver. Finland har etablert et lignende system.

Vi mener at det bør inn et punkt i LTP om at Norge vil utvikle en modell for en vitenskapelig basert rådgivingsmekanisme etter modell fra EU og Finland for bruk på områder med omstridte og uavklarte kunnskapsutfordringer og der det er tunge sektorinteresser involvert. Dette vil både styrke tilliten til forskningen og kunne redusere konfliktnivået rundt krevende samfunnsutfordringer.

3. Relevanskravet til forskningen

Selv om vi etterlyser sterkere vektlegging av grensesprengende grunnforskning i LTP, er vi enige i at forskningsfinansieringen også må omfatte tematiske forskningsprogram og brede tverrfaglige satsninger. Etablering av såkalte missions bør være spisset for å løse definerte problemer, men det er viktig at disse får klare forskningskomponenter og ikke blir rene innovasjonsarenaer med kort tidshorisont.

Men også for forskning som skal ha en direkte kortsiktig relevans er det nødvendig at grunnleggende forskning vektlegges å fremskaffe ny innsikt. Uten dette vil ikke investeringene kaste av seg. Ny innsikt utvikles gjerne i større tverrfaglige team, og mange av utfordringene trenger bred kompetanse for analyse av komplekse sammenhenger. Satsninger på slike samfunnsoppdrag vil bare lykkes dersom vi har tunge fagmiljø i bredden av kunnskapsbehovene. I dette ligger det behov for en mindre sektordelt forskningsfinansiering og satsning på forskning som krysser sektor- og departementsgrenser.

Vi mener at sektorprinsippet i den norske forskningspolitikken er for sterkt, og at LTP bør skissere tiltak som fremmer større grad av tverrfaglig og tverrsektoriell forskning.

4. Kunnskap for en bedre verden

Høyere utdanning vil møte økende forventinger om relevans for å løse globale utfordringer. Lærestedene må settes i stand til å levere kandidater med kunnskap om FNs bærekraftmål og evne til å sette sin egen kunnskap inn i arbeidet for å nå målene. Vi vil gjerne se økt vektlegging og finansiering av studentdeltakelse i forskningsprosjekter. Samtidig må det være et vesentlig kvalitetskriterium at norsk forskning er internasjonalt relevant, at de beste norske miljøene finansieres på et nivå som gjør dem internasjonalt synlige og konkurransedyktige og at de har utstrakt samarbeid med verdens fremste fagmiljø.

Tilrettelegging rundt sterke fagmiljøer bør styrkes både med midler fra institusjonene og Forskningsrådets virkemiddelapparat.

Det er en positiv utvikling, men fremdeles henger Norge betydelig etter andre europeiske land i for eksempel tildelinger fra ERC; kanskje den beste indikatoren for internasjonal forskningskvalitet. Det er viktig med tiltak som øker konkurransekraften. Systematisk arbeid med rekruttering og utvikling av forskere som når opp i denne konkurransen, og sikring av gode karriereveier for dem som lykkes, vil være et sentralt virkemiddel for å heve den gjennomgående standarden på norsk forskning.

Vi mener det er viktig med flere tiltak for rekruttering og utvikling av forskere slik at de når opp i internasjonale konkurransearenaer som ERC.

Bergen, 10. september 2021

Professor Eystein Jansen

Academic Director for Academia Europaea Bergen Knowledge Hub