Høringssvar fra Energi Norge

• Energi Norges innspill til revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning:

Energi Norge takker for muligheten til å gi innspill til Regjeringens arbeid med revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med innspillfrist 10. september 2021.

Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk fornybarnæring. Energi Norge representerer ca. 300 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Medlemsbedriftene står for nesten all kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. Energi Norges visjon er at Norge skal bli verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. Visjonens begrunnelse ligger i at elektrifiseringen er det viktigste virkemiddelet for å realisere lavutslippssamfunnet, og at dette vil skape store verdier for samfunnet.

Vi viser også til NHO sitt innspill til revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som vi støtter og som er mer utfyllende på alle høringsspørsmålene. I dette innspillet ønsker vi å utdype noen områder som vi mener er spesielt viktig for fornybarnæringen i den nye langtidsplanen, basert på høringsspørsmålene:

Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekkermåloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Det er for lite sammenheng og kompabilitet mellom langtidsplanen og 21-strategiene. Det legges et stort arbeid ned i de ulike 21-strategiene, og hver av disse har en opptrappingsplan for sine respektiveområder. Langtidsplanen bør i større grad enn i dag fungere som en brobygger både til og mellom disse 21-strategiene, slik at disse ses i sammenheng, gierne samsvarer.

Som et eksempel har kan vi vise til at EnergiX sine bevilgninger har knapt hatt økning siste årene. Energi21 anbefalte en økning på 90 mill. i året til EnergiX, men de fikk bare 20 mill. i året i økning. Som et resultat er det mange gode og viktige prosjekter som ikke har fått midler de siste årene.

Vi mener også at opptrappingsplanene bør kobles opp til de prioriterte områdene, slik at det blir bevilget penger til prioriteringene. Svakheten med dagens plan er at den i liten grad gir midler til satsinger på de prioriterte områdene.

Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

Vi mener dagens mål står seg godt og kan videreføres.

• konkurransekraft og innovasjonsevn

• møte store samfunnsutfordringe

• fagmiljøer av fremragende kvalitet

Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldendelangtidsplan?

Med referanse til Perspektivmelding, NHOs/LOs felles Energi- og Industripolitiske plattform, Energi og Industrimeldingen «Energi til Arbeid» og siste IPCC-rapport, er den grønne omstillingen så omfattende og viktig for Norge at den samlede innsatsen innen forskning og innovasjon må økes kraftig.

IEA la frem en rapport i mai, «Net Zero by 2050», som handler om hvordan verden kan nå Paris-avtalens målsetting om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. IEA konkluderer med at det er mulig å nå målene i Paris-avtalen, men at det vil kreve radikale forandringer i et svært kort tidsrom. Jo lengre tid vi bruker, jo vanskeligere blir omstillingen.

IEA peker også på elektrifisering basert på fornybar energi som et helt sentralt premiss for å lykkes. Det må derfor bygges ut mer vannkraft, solkraft og vindkraft som må konkurrere ut fossile energikilder.

Denne utviklingen innebærer at markedene for løsninger og tjenester innen produksjon, transport og forbruk av fornybar energi må øke enormt for at man skal kunne nå klimamålene. En forsert elektrifisering av det norske energisystemet vil gi muligheter for å bygge konkurransemessige fortrinn og nye eksportnæringer orientert mot markeder som med stor sannsynlighet vil vokse frem utenfor Norge. En sentral suksessfaktor for å lykkes med en slik satsning er å investere i forskning, utvikling og innovasjon i Norge. Virkemiddelapparatet rettet mot denne type virksomhet må oppskaleres og tilpasses en målsetting

Dagens fem prioriteringer er følgende:

· hav

· klima, miljø og miljøvennlig energi

· muliggjørende teknologier

· fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

· samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Vi mener at blant de fem langsiktige prioriteringer så er det viktig at klima, miljø og miljøvennlig energi blir prioritert sterkere i den neste planen.

I tillegg bør det opprettes en egen prioritering på elektrifisering og det grønne skifte.

Vi mener at muliggjørende teknologier i stor grad handler om en digital transformasjon som skjer på alle områder. Derfor mener vi at dette området ikke trenger en egen satsing, men vil være en viktig del av alle de andre områdene.

Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), Pilot E, Energi X og Grønn plattform er alle gode tiltak som bør videreføres og styrkes framover.

Klima, miljø og miljøvennlig energi

En lønnsom og fremtidsrettet fornybarnæring forutsetter mer forskning og innovasjon. Prosesser og systemer må forbedres slik at næringen kan levere stabil, sikker og ren energi til en konkurransedyktig pris for samfunnet. Skal stadig nye samfunnssektorer elektrifiseres må leverandørene av elektrisiteten gjøre det lett å velge slike løsninger.

Den norske vannkraftens unike fleksibilitet og samfunnsbidrag til bl.a flomvern og klima kan videreutvikles og utnyttes bedre. Dette krever forsterket forskning for å tilrettelegge for lønnsom utvidelse og oppgradering av denne unike ressursen slik at miljøkostnaden blir minst mulig og klimabidraget blir størst mulig. Det er videre viktig å utvikle kunnskapsgrunnlaget som kan sikre den fleksible vannkraftens muligheter i fremtidens markedsdesign og et mer bærekraftige energisystem.

Samspill mellom ulike energibærere gir bedre systemutnyttelse. Standarder og regelverk for energieffektive bygg må derfor legge et systemperspektiv til grunn, slik at fleksibilitet mellom lokal produksjon og eksisterende infrastruktur kan optimaliseres, til beste for samfunnet og miljøet.

Energisystemet er avgjørende for å realisere Norges energi- og klimapolitiske mål, samtidig som overordnede mål knyttet til kostnadseffektivitet og god forsyningssikkerhet ivaretas.

Kraftsystemet er i rask endring. Store investeringer, elektrifisering av transport, nye datasentre og distribuert produksjon endrer rammebetingelsene og utfordrer kostnadsnivået i bransjen. Samtidig gir ny teknologi og digitale løsninger nye muligheter for å drive kraftsystemet på nye måter og løse utfordringene. Digital teknologi er sentralt for å utnytte disse mulighetene, og kan bidra til at det fortsatt vil være attraktivt å bruke norsk strøm – både for eksisterende og nye kunder. Det å utvikle innovative markedsløsninger som gir best mulig samspill mellom lokal produksjon, energilagring (strøm og varme), ladeløsninger og fleksibilitetsmarkeder blir viktigere framover.

En avgjørende faktor for å oppnå god digital samhandling er evnen til å utveksle data – data mellom selskapene, og data mellom selskaper og myndigheter. I dag rapporteres mye informasjon flere ganger, og mye gjøres manuelt. Dette vil vi vi minimere og automatisere. Vi ser også at det er utfordringer med dataflyt og samhandling mellom de ulike systemene internt i selskapene. Løsningene på alt dette fordrer at systemer lettere kan snakke sammen – og at data kan flyte mellom disse.

Digitalisering treffer alle bransjer. Det er viktig at en kobler domenekunnskap innen et fagfelt med ekspertkunnskap innen IKT/digitalisering, slik at ulike bransjer kan ta i bruk ny teknologi. Energi Norge mener programmer med korttidshorisont (fra ½ år til 2 år) og mer teknologiutvikling kan være en god vei å gå, og mener dagens virkemiddelapparat ikke har gode nok tilskuddsordninger for teknologi-utviklingsprogrammer.

Elektrifisering og det grønne skiftet

Vellykket klimaomstilling og ambisiøs industrisatsing krever en helhetlig elektrifiseringsstrategi som kobler industrielle muligheter, klimamål og utbedringer i kraftsystemet. Elektrifiseringsstrategien må utvikles som en oppfølging av klimaplanen for 2021-2030, og stortingsmeldingen om fremtidig verdiskaping fra norske energiressurser.

Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og påhvilke områder bør de innrettes?

Energi Norge foreslår følgende opptrappingsplaner:

• Opptrappingsplaner for fornybar energi og energisystem

• Opptrappingsplan for elektrifisering og det grønne skiftet

• Opptrappingsplan for kompetanse

Opptrappingsplaner må knyttes til de prioriterte satsingsområdene i langtidsplanen og spesielt for klima, miljø og miljøvennlig energi og elektrifisering og det grønne skifte med tilhørende missions for grønn energi og industrinasjon.

Opptrappingsplaner for fornybar energi og energisystem

Fornybar energi og energisystemet er en premiss for det grønne skiftet.

Vannkraften er ryggraden i energisystemet vårt, og avgjørende for energiforsyningen i Norge. Å avsette midler til forskning på vannkraft og fornybar energi, energisystemet, kraftnettet og komponentene i nettet er viktig for å opprettholde et trygt og sikkert nett med nok kapasitet til å elektrifisere Norge. Fleksibilitet blir viktigere for optimal systemdrift, og forskning på vannkraftens samspill med kraftnett og forbruk må utvides.

Det må konkret bevilges mer penger til EnergiX, Pilot E, FME ordningen som alle er gode ordninger for å få til mer næringsrettet forskning og innovasjon.

Opptrappingsplan for elektrifisering og det grønne skiftet

En god klimapolitikk reduserer utslipp globalt, nasjonalt og lokalt samtidig som den gir økt verdiskaping, flere jobber og tiltrekker flere investeringer i eksportrettet lavutslippsindustri til Norge. Vi har globale konkurransefortrinn innen råmaterialer og metaller, batterier, hydrogen, havvind, karbonfangst og lagring. Der andre land bruker fossil energi som innsatsfaktor, har Norge tilgang til store mengder fornybar kraft som kan brukes til industribygging. Det gir oss et fantastisk utgangspunkt. Rikelig krafttilgang er nøkkelen til at vi skal få til alt dette. Vi ser nå et nytt og framtidsrettet samarbeid mellom kraftselskapene og industrien. Store kraftselskaper går inn i havvind og samarbeider med industrien om hydrogen og batterier

En elektrifiseringsstrategi må gi tydelige planer og prioriteringer for hvordan fornybar strøm kan fortrenge fossile energikilder på stadig nye områder, både innenfor industri, transport og for maritime næringer og offshore installasjoner.

For at Norge skal utvikle seg til en hydrogennasjon er det behov for en helhetlig strategi med utgangspunkt i industrielle klynger/knutepunkt i hele landet. Det vil være hensiktsmessig å utvikle hele verdikjeder, fra produksjon til marked for de relevante sektorene, og se disse i sammenheng for å sikre kostnadseffektive løsninger. Hydrogenets rolle i et helhetlig energisystem og utnyttelse for fleksibilitet og økt kraftproduksjon bør være et forskningsområde. Det er behov for flere storskala produksjonsanlegg og mindre regionale anlegg for å bygge et hjemmemarked som testarena for eksportrettet virksomhet.

Pilot E og Pilot T og Grønn plattform er godt tiltak fra virkemiddelapparatet for å få til store endringer og overgang til lavutslippsamfunnet. Disse ordningene må styrkes og videreføres også i neste langtidsplan.

Opptrappingsplan for kompetanse: Kvalitet i høyere utdanning, livslang læring og ny realfagsstrategi

Når det gjelder kvalitet i høyere utdanning bør opptrappingen her gå til å styrke spesielt de tekniske fagene som er avgjørende for å få til det grønne skiftet og omstilling til lavutslippssamfunnet:

• En egen realfagsstrategi må igjen utvikles og etableres - hvor utdanning og innovasjon får sin rettmessige plass i tillegg til forskning, og som legger en plan for hvordan rekruttere flere unge til tekniske utdanninger.

• Kompetansebehovene i næringslivene er store, og bedriftene etterspør svært mye ny kompetanse både på kort og lang sikt. Om vi skal lykkes med omstilling og innovasjon, må kompetansebygging gjennom forskningssatsinger, utdanning og livslang læring ses i større sammenheng.

• Bransjeprogrammene for næringslivet er et godt tiltak, som bør styrkes og gjøres mer langsiktig. Med den raske teknologiske utviklingen er det avgjørende at kompetanse heves ute i bedriftene.

• Behovet for ny kompetanse for det grønne skifte (batteri, hydrogen, sol, vind, offshore vind, elektrifisering) må kartlegges og utvikles.

• Energi Norge vil spesielt framheve behovet for å øke finansieringen av ingeniørutdanningen. Vi anbefaler at ingeniørutdanninger i tillegg til finansieringskoden også får et tilleggsbeløp per elev, slik at utdanningen kan legge til rette for at studentene har tilgang til relevante og oppdatert utstyr som de vil møte i arbeidslivet

• Et større samspill rundt hele FoI-systemet for å oppnå arbeidslivsrelevans i utdanningen er viktig.

• Det må også lages opptrappingsplaner som innlemmer investeringer i utstyr og digitalisering for utdanningsvirksomheten.

Vi viser til Digital21 og Energi21 som begge har anbefalt gode tiltak for økt kvalitet i høyere utdanning:

• Økt antall studieplasser i STEM-fagene (Digital21's anbefaling)

• Heve finansieringskategori for ingeniør- og teknologistudier (Digital21s anbefaling)

• Etablere skalerbare etterutdanningstilbud i IKT for yrkesaktive (Digital21s anbefaling)

• Tettere kobling mellom næringsliv og akademia, gjennom eksempelvis kontinuerlig samarbeid om utdanningsopplegg og læringsmål tilpasset næringens behov. (Energi21s anbefaling)

• Mer praksis integrert i utdanningen der praksisbedriften får noe mer kompensasjon. (Energi21s anbefaling)

• Styrke satsingen på nærings PhD. og industrimasterutdanning. (Energi21s anbefaling)

• Videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter til nye kompetansekrav. (Energi21s anbefaling)

Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge,hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særligaktuelt?

Norge som grønn energi- og industrinasjon

Begrunnelsen for ovennevnte mission består i at en raskere omstilling av det norske energisystemet kan bidra til å skape nye næringsveier for Norge – særlig innen teknologiutvikling: Løsningene som ligger i å elektrifisere transport-, bygg-, industri,- og energisektoren har store, globale kommersielle potensialer. Organiseringen av markedet er essensielt for å involvere og engasjere kundene i elektrifiseringen fremover. God systemforståelse vil være avgjørende i et integrert og fullelektrifisert energisystem med utnyttelse av fleksibilitet mellom energibærere. Økt utnyttelse av overskuddsvarme for avlastning av kraftnettet bør studeres. Norges posisjon med høy elektrifiseringsgrad og fornybarandel gjør oss godt egnet til å ta lederposisjon i utvikling av slike næringsmuligheter.