Høringsinnspill fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) til neste Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

- Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Først en overordnet kommentar:

Det er et omforent mål at hele landet skal tas i bruk. Norge er et spredt befolket land. Dersom det skal være mulig å bo i hele landet, må også forskning og høyere utdanning innrettes slik at både utdanning og kunnskapsutvikling kan skje utenfor universitetsbyene. Da er det underlig at hele stortingsmeldingen mangler begreper som distrikt, rural, utkant, desentral og periferi.

NSDMs innspill fokuserer på helsesektoren. Dette er en så stor og viktig sektor at den hadde fortjent et eget kapittel i langtidsplanen.

En viktig samfunnsutfordring er økende andel eldre i befolkningen. Målet er at flest mulig skal bo hjemme lengst mulig, og at mer av utredning, behandling, rehabilitering og oppfølging skal skje i hjemmet og i kommunehelsetjenesten.

Forskning i og på folkehelse, kommunehelsetjenesten og andre kommunale tjenester er fortsatt svært mangelfull, både når det gjelder infrastruktur, finansiering og generelle rammebetingelser. Vi savner en klarere beskrivelse av utfordringer og innsats i denne sektoren.

Utdanning av helsepersonell må i større grad rettes inn mot de nye behovene i kommunehelsetjenesten, både når det gjelder faglig innhold og når det gjelder praksis.

Desentraliserte helsetjenester fordrer desentralisert utdanning og forskning.

En helhetlig kunnskapsbygging kan ikke skje uten at perspektivene fra kommunehelsetjenesten i både urbane og rurale strøk blir ivaretatt.

-Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Fortsatt sterk vekt på forskning og utdanning innenfor spesialisthelsetjenesten medfører at hverken utdanning av helsepersonell eller kunnskapsutvikling er tilpasset behovene i fremtidens helsetjenester.

-Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

Planen bør inneholde konkrete beskrivelser av utfordringene med den mangelfulle forskningen i og på folkehelse, kommunehelsetjeneste og andre kommunale tjenester. Det bør settes konkrete mål for styrking av infrastruktur, rammebetingelser og utvikling av disse områdene.

-Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Planen bør være tydeligere på prioritering av forskning og utdanning som kan bidra til å sikre kvalitet og kunnskapsbasert praksis i folkehelse, kommunehelsetjenesten og andre kommunale områder.

Planen bør beskrive og stimulere til innovativ bruk av nettbasert undervisning og veiledning, og til nettverksbasert undervisning og forskning som sikrer at det kan være mulig å bygge akademisk kompetanse i distrikt.

-Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

- Det bør utarbeides en opptrappingsplan for forskning i og på folkehelse, kommunehelsetjeneste og andre kommunale tjenester. Planen må ha konkrete satsingsområder for infrastruktur, rammebetingelser og tilrettelegging for små, utforskende prosjekter og større forskningsprogrammer.

- Samarbeid mellom universiteter, høgskoler og kommuner som er beskrevet i planen (Trondheim, Bergen) bør videreutvikles med tanke på å understøtte samarbeid mellom distriktskommuner og forsknings-/undervisningsinstitusjoner.

- Det bør utarbeides en opptrappingsplan for utvikling og finansiering av desentraliserte studieplasser og økt volum av praksiserfaring og praksisnær undervisning for leger og annet helsepersonell.