Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for alle typer frivillige organisasjoner. Vi har i dag rundt 350 medlemsorganisasjoner med aktiviteter på de fleste samfunnsområder, blant annet helse, omsorg, opplæring, beredskap, interessepolitikk, tro og livssyn, kultur, idrett og friluftsliv.

Under finner dere våre innspill til langtidsplanen, strukturert etter de spørsmålene vi opplever som mest relevante for oss

Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Frivillig sektor, lag og foreninger trenger forsterket innsats på forskning i årene fremover. Pandemien har ført til færre engasjerte frivillige og færre innmeldinger i frivillige organisasjoner. Forskning på hvordan frivilligheten og det offentlige kan samarbeide for å realisere bærekraftsmålene samt hvordan det offentlige kan legge til rette for kunnskapsdeling om klima og miljøutfordringer, og frivillige organisasjoners bidrag i folkehelsearbeidet, trenger forsterket innsats. De frivillige organisasjonenes egenart og hva disse betyr for beredskapen og samfunnet som helhet, bør også vektlegges og verdsettes gjennom forskning.

Frivilligheten har lange tradisjoner, stor kapasitet og operer på nesten alle samfunnsområder. Frivilligheten har solid kunnskap, mye erfaring og høy tillitt i befolkningen. Det bør forskes på hvordan disse egenskapene i organisasjonene bidrar og kan bidra til mer kunnskap, bedre folkehelse, bedre integrering og samfunnstrygghet. Det er fremdeles mange kommuner som ikke har en helhetlig frivillighetspolitikk.

I Koronakommisjonen sin rapport trekkes viktige bidrag fra frivillige organisasjoner under pandemien fram. Rapporten slår fast at «det vil være nyttig å evaluere samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten for å trekke ut gode erfaringer for likeverdig offentlig–frivillig samarbeid for framtiden. Samarbeid i krise bør bygge på likeverdig samarbeid i normalsituasjoner.» (kap. 18 s 206-207). Frivillighet Norge er enig med kommisjonen, og mener at dette området også bør belyses i den nye langtidsplanen.

Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

I den nåværende planens kapittel 5.4 som omhandler samarbeid mellom offentlige, lokale myndigheter og samhandling med frivillig sektor og sivilsamfunnet, legger planen til grunn at disse skal samarbeide om utvikling av offentlige tjenester og tilbud. Der står det:

"Regjeringen vil øke kunnskapen om offentlig sektors samarbeid med frivillig sektor og sivilsamfunnet i utvikling av offentlige tjenester og tilbud".

Økt kunnskap om samarbeid i utvikling av offentlige tjenester og tilbud er velkomment. Forskningen må ta innover seg regjeringens Frivillighetserklæring og Stortingsmelding om frivillighet (Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig — Den statlege frivilligheitspolitikken), som understreker at frivilligheten skal være autonom og eksistere utfra egne ønsker, behov og ståsted. Mer forskning på samarbeid mellom frivillighet og lokale/offentlige myndighetet og hvordan økonomi og tilgang på ressurser kan styrke samarbeidet, er nødvendig. Det finnes gode fagmiljøer og mye kapasitet i frivilligheten, men frivilligheten skal ikke overta det som helt klart er et offentlig ansvar. Her bør det defineres klart hva som er et offentlig ansvar og hva frivilligheten kan bidra med som et supplement. Forskningen innen feltet bør ha fokus på frivillighetens merverdier i samfunnet, for eksempel organisasjonenes rolle i demokratiet, for utvikling av tillit i samfunnet og for styrking av lokal identitet og tilhørighet og ikke på hvordan oppgaver kan løses gjennom økt bruk av frivilliges arbeidsinnsats.

Det bør også forskes på potensialet for utviklingsorientert deltakelse fra frivillige organisasjoner i politikkutformingen. Her opplever vi en tendens til at kommuner fokuserer i stadig større grad på direkte innbyggermedvirkning uten å trekke inn lokale frivillige organisasjoner. Om dette er et ideal, er et politisk og normativt spørsmål – det handler om hvem som skal ha innpass på beslutningsarenaer i lokaldemokratiet. Det er et potensiale for at frivillige organisasjoner kan ha en mer offensiv rolle i politikkutvikling dersom det er vilje både i kommunen og i organisasjonene.

Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

I kapittel 1.5.4 i dagens plan står det "Sammen med velfungerende medier er et aktivt kulturliv og en sterk frivillig sektor en del av grunnlaget for offentlig samtale og samfunnsdeltakelse, og forutsetninger for et demokratisk samfunn. Samfunnsendringer, blant dem digitalisering og endringer i den offentlige samtalen som omtalt ovenfor, berører også kulturlivet og mediene og måten de ivaretar sine samfunnsoppdrag på. Slike endringsprosesser bør belyses gjennom forskning."

Vi ser positivt på forskning innen dette feltet og det bør videreføres. Endringene nevnt ovenfor berører også frivillighetens måte å ivareta sine samfunnsoppdrag, og de har blitt forsterket de siste årene. Under pandemien falt andelen som gjør frivillig arbeid med 10 prosentpoeng. Konsekvenser av endringene for frivillig sektor bør belyses gjennom forskning, og forskningen bør også se på hvordan utviklingen kan brukes til å definere utfordringer og eventuelt søke nye løsninger.

Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Å ta vare på og utvikle frivilligheten, gjøre den tilgjengelig, støtte og informere om den, er i seg selv et samfunnsoppdrag. Frivillige organisasjoner må inkluderes i hele prosessen med å utvikle samfunnsoppdragene og ikke bare som brukere. Frivillige organisasjoner er samfunnsaktører og baserer sine standpunkt på interne demokratiske prosesser nedenfra og opp. Organisasjoner fins på alle samfunnsområder, og har en unik evne til mobilisering. Dette gjør at de har gode forutsetninger til å bidra både i utviklingen av og arbeidet med å nå samfunnsoppdrag på ulike områder.

Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Frivillige organisasjoner er en viktig forutsetning for, og bidragsytere til tillit samfunnet. Vi har et bredt sivilsamfunn, som engasjerer en stor bredde av befolkningen, og det er et potensial for å involvere organisasjonene mer i forskningen. Involvering, som for eksempel deltakelse i referanse- eller styringsgrupper for forskningsprosjekter, gir relevans, og øker dermed tilliten til forskning i samfunnet.

Forskning på og i frivillige organisasjoner kan også føre til at organisasjonen er med på å formidle forskningen. På denne måte blir resultatet tilgjengelig for flere, også andre frivillige organisasjoner. Dette kan igjen føre til mer og tettere samarbeid mellom organisasjonene og mellom organisasjonene og offentlig sektor. De frivillige organisasjonene blir dermed både vaktbikkje for, og deltakere i, forskningen. Dette kan igjen føre til økt tillit til politiske prosesser og beslutninger basert på forskning.