Vi takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet med revidering av langtidsplanen. Vedlagt følger Utdanningsforbundets innspill.

Generelt

I utgangspunktet støtter Utdanningsforbundet de tre overordnede målene som ligger i langtidsplanen;

- styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

- løse store samfunnsutfordringer

- utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Regjeringen har høye ambisjoner som favner bredt, men vi savner et sterkere søkelys på betydningen av utdanning, og koblingen mellom utdanning og forsking, i de langsiktige prioriteringene. Som samfunn er vi helt avhengig av et velfungerende utdanningssystem med høy kvalitet, noe som også er en forutsetning for å nå alle langtidsplanens ambisjoner og mål.

Den siste toårsperioden viser tydelig at Norge må ruste seg bedre på en rekke områder. Både FNs bærekrafts mål og Perspektivmeldingen viser at det er store omstillingsbehov i hele samfunnet. Utdanning og forskning spiller en helt sentral rolle i å møte de store samfunnsutfordringene som vi vet kommer.

Utdanningsforbundet mener at det er på høy tid å løfte fremtidsrettet utdanning som et nytt punkt fire under planens overordnede mål.

Langtidsplanen fungerer godt som en nasjonal føring for prioriteringer innen forskning og høyere utdanning som gir forpliktelser i de årlige statsbudsjettene.

Utdanningsforbundets innspill følger den vedlagte malen

1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

I langtidsplanen heter at det at regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet, og at kunnskap og kompetanse er blant de viktigste konkurransefaktorene vi har.

Utdanningsforbundet mener at den reviderte planen i langt større grad må ha fokus på forskningsbasert utdanning og videreutvikling av utdanningssystemet. Utdanning er et viktig premiss for utviklingen av kunnskapssamfunnet innenfor alle de prioriterte områdene. Vi mener at den kommende planen må løfte fremtidsrettet utdanning som et nytt punkt under planens overordnede mål.

Utdanningsforbundet mener at planen i større grad må reflektere det grønne skiftet og det digitale skiftet knyttet til utdanningssystemets betydning og viktige rolle. Det er for lite ambisiøst å ville «satse på utdanning, forskning og teknologiutvikling», - den kommende planen må løfte utdanningssystemet og tydeliggjøre prioriteringene som skal føre til at målene nås.

2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Utdanningsforbundet viser til tidligere innspill om behovet for å styrke forskning med relevans for de ulike lærerutdanningene, samt å videreutvikle ordninger for at lærere og ledere skal kunne ta en ph.d. som del av tilsetting i skole og barnehage. Vi mener at det er viktig å bruke eksisterende ordninger til å styrke lærerprofesjonen og for å stimulere til mer forskning på praksis.

De største hindrene ligger i at ordninger som for eksempel Offentlig sektor-ph.d. er lite kjent, er at den er lite tilgjengelig og det er et økonomisk hinder for mange lærere og ledere å delta. Vi mener at alle disse hindrene lar seg overkomme med en bedre systematikk og et bedre samarbeid mellom barnehager, skoler og lokale og nasjonale myndigheter.

Vi er bekymret over den lave innvilgelsesprosenten i Forskningsrådet, og spesielt utdanningsområdets plass i porteføljeområdene. Vi mener at det er behov for ulike ordninger for tildeling av midler til utdanningsområde gjennom Forskningsrådet.

3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

En bedre synliggjøring av verdien og betydningen av forskningsbasert lærerutdanning er viktig for å nå målene under punkt 3) Fornyelse av offentlig sektor. Neste langtidsplan må også tydeligere fremme tiltak for å rekruttere lærere med yrkes-erfaring fra barnehage og skole, kvalifisere dem og beholde forskere i lærer-utdanningene.

Den kommende planen må også løfte akademisk frihet som eget tema.

4. Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

5. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

Vi mener at det er helt nødvendig at flere av tiltakene knyttes eksplisitt til lærer-profesjonen, profesjonsutvikling og lærerutdanning. Mange lærere i skolen har allerede mastergrad/ hovedfag, og grunnskolelærerutdanningen er etablert på masternivå. Med referanse til lærernes brede samfunnsmandat har vi behov for praktiserende lærere med analytisk kompetanse og med doktorgradskompetanse. Det vil styrke hele profesjonen, gjøre forskningen praksisnær og relevant, bidra til å fremme kvaliteten i barnehage, skole og i lærerutdanningene.

Utdanningsforbundet er opptatt at vi fortsatt har en opptrapping av Offentlig sektor-ph.d. som er tilpasset lærere og ledere, og at den videre utviklingen av ordningen ser til rapporten «En fot i begge leire hadde vært ypperlig». En studie av offentlig ph.d i utdanningsfeltet (Senter for profesjonsstudier, Oslo Met og Handelshøyskolen, USN.) Rapporten viser blant annet at det er behov for å sikre at ordningen i større grad innrettes mot lærere for kunnskapsutvikling i skolen.

Lærerutdannere skal tilby studentene solid og relevant profesjonsrettet og forsknings-basert utdanning. De bør ha erfaring fra feltet de utdanner for. Å rekruttere lærere med yrkeserfaring fra barnehage og skole og beholde dyktige lærerutdannere med erfaring fra praksisfeltet er helt vesentlig for den lærerutdanningen vi vil ha.

Utdanningsforbundet er opptatt av å synliggjøre behovet for forskning som vil styrke lærerutdanningene.

Vårt mål er at lærerne i stadig større grad skal bidra til at elevene får en utdanning som er preget av solid erfaring og forskningsbasert kunnskap. Lærerutdanningene er med på å legge premissene for framtidens barnehage og skole og dermed har et stort ansvar for/bidrag til samfunnsutviklingen.

Det er også et stort behov for solid og praksisnær forsking på implementering av tiltak i barnehage, skole og lærerutdanning.

6. Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?

Utdanning har allerede en beskjeden plass i langtidsplanen, vi finner derfor ikke at det er områder her som kan prioriteres ned.

7. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

8. Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

For å sikre tillit i til forskningsbasert kunnskap i befolkningen må vi sikre at forskere og andre som er involvert i FoU-arbeid har rammevilkår som muliggjør forskningsformidling til samfunnet. Vi vil advare mot bruk av raske evalueringer på komplekse spørsmål innenfor utdanningsforskning, og stimulere solide fagmiljø til å drive forskningsformidling. Forskere må i langt større grad får uttelling for forskningsformidling.

Det er også viktig at det stimuleres til å utvikle kritisk tenkning i hele befolkningen.

9. Andre innspill

Vi mener at samfunnsfagene og humanioras plass og rolle innenfor forskning og høyere utdanning må fremheves tydeligere og styrkes i den kommende langtidsplanen.