Høringssvar fra Forsvarets Høgskole

Forsvarets Høgskole takker for muligheten til å gi innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi ønsker med dette innspillet å svare på spørsmål 1: Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer? Og spørsmål 4: Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning identifiserer fem langsiktige prioriteringer for forskning fremover, blant de fem langsiktige prioriteringene er «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden». Vi er helt enige i viktigheten av denne kategorien og de utfordringene som blir nevnt, men mener at denne kategorien er definert for bredt og inneholder for mange aspekter til å gi en klar retning.

Norge og verden står i dag overfor en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon enn da forrige langtidsplan ble lansert. Bildet er i dag betydelig mer komplisert, med påfølgende uforutsigbarhet og usikkerhet. Flere regioner i verden er preget av ustabilitet, vold og pågående konflikter. Tilliten til forskning og offentlige institusjoner og prosesser er også svekket på grunn av konspirasjonsteorier og falske nyheter. Et eksempel på konsekvensene av denne utviklingen er stormingen av kongressen i USA 6. januar 2021.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er også påvirket av utvikling av ny teknologi, spesielt i forhold til cyberdomenet. NATO anerkjent i 2016 cyberdomenet som et fjerde krigføringsdomene, og Svendsen Rapporten har referert til cyberdomenet som det ‘datadrevne slagfeltet’ (Svendsen Rapporten side 14). Ikke siden slutten av den kalde krigen har vi stått overfor et slikt omfang av samtidige sikkerhetsutfordringer – mot staten, samfunnet og individet.

Et gjennomgående trekk ved dagens trusselbilde er dessuten at utfordringene er sektorovergripende, og berører alle samfunnssektorer. Den sikkerhetspolitiske kontekst vi opererer i angår derfor alle politikkområder, og hele samfunnet. Dette er også reflektert i Svendsen utvalgets rapport hvor de skriver at ‘Norske sikkerhetsutfordringer er ikke lenger primært et militært problem. En bredere og mer sammensatt virkemiddelbruk, og trusselbilde, gjør skillet mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet mindre tydelig’ (side 13). Da er det helt avgjørende at beslutningstakere og allmennheten har god tilgang på oppdatert forskningsbasert kunnskap om bredden av forsvars, - beredskaps- og sikkerhetspolitiske spørsmål.

Gitt bredden av trusselbilde mener vi at dette bør reflekteres og prioriteres langt høyere i langtidsplan for forskning og høyere utdanning enn tilfellet er i dag. Ifølge planen er en fellesnevner for samfunnsutfordringene at de er komplekse og overskrider fag-, sektor- og landegrenser (side. 24), og videre at de langsiktige prioriteringene skal reflektere områder der Norge har særlige kunnskapsbehov. Vi mener trusselbilde vi ser i dag er en slik samfunnsutfordring. Forskning og utdanning på feltet sikkerhets – og forsvarspolitikk, herunder sikkerhetspolitiske implikasjoner av økt teknologisk endringstakt, bør derfor inn som et eget satsingsområde, med en egen opptrappingsplan budsjettmessig. Slik planen er utformet i dag, blir dette for indirekte og utydelig omtalt.

Vi mener også at innovasjon bør få en større plass i langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det må tas høyde for at innovasjon omfatter mer enn kommersialisering og teknologiutvikling. I henhold til Universitets- og høyskoleloven inngår innovasjon som en av fire kjerneoppgaver for institusjonene (ved siden av forskning, utdanning og formidling). I Forsvaret foregår det svært mye innovasjon og utviklingsaktiviteter, og disse er viktige bidrag i forbindelse med bl.a sivilt-militært samarbeid. For å fange bredden av innovasjonen som foregår på de forskjellige universitetene og høyskolene mener vi det er viktig å legge et bredt innovasjonsgrep til grunn i planen, og ikke et som bare omfatter kommersialisering og teknologiutvikling. Vi mener også at innovasjon og utviklingsaktiviteter i større grad bør fanges opp av finansieringsmekanismer i virkemiddelapparatet.

Audun Bengtson

Rådgiver

Forsvarets høgskole

På vegne av Saira Basit

Visedekan