Institutt for samfunnsforskning (ISF) takker for muligheten til å komme med innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi vil nedenfor svare på spørsmålene Kunnskapsdepartementet har stilt i sitt brev.

1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

ISF vil trekke fram tre samfunnsendringer vi mener understreker behovet for forsterka forskningsinnsats særlig tydelig.

Utenforskap og ulikhet

Den politiske utviklingen i flere land tyder på økende mistillit mellom befolkningsgrupper. Konfliktlinjene er mange og sammensatte, og stikkord er «elite/folk», «by/land», «vinnere og tapere i en globalisert verden». Mye tyder på at flere befolkningsgrupper opplever seg ekskludert. Økonomisk ulikhet og forskjeller i levekår og livssjanser, både mellom individer, samfunnsklasser, aldersgrupper, og mellom regioner, må antas å være viktige årsaker til utenforskap. Konsekvensene kan være store både for den enkelte og for stabilitet i samfunnet. Norge skiller seg i internasjonal sammenheng ut med høye tillitsnivåer. Verdien av dette har vi blant annet sett under pandemien. Norge bør derfor ha en ekstra sterk interesse i at det utvikles kunnskap som kan bidra til å videreføre dette. Se også vårt forslag til ny langsiktig satsing «Demokrati og inkludering» under spørsmål 4 og forslag til samfunnsoppdrag under spørsmål 7.

Endra forutsetninger for en bærekraftig velferdsstat

Perspektivmeldinga peker på at de offentlige utgiftene vil vokse mer enn inntektene i tida framover. Dette stiller velferdsstaten overfor noen store utfordringer. Regjeringens hovedstrategi for å øke inntektene og redusere utgiftene er å få flere i jobb og bruke ressursene i offentlig sektor bedre. Å utvikle politikk og tiltak som lykkes med dette krever innsikt i komplekse sammenhenger, og behovet for forskningsbasert kunnskap er stort. Omstilling fra oljeøkonomi understreker dette. Se også vårt forslag til revidert langsiktig satsing «Offentlig sektor og velferdssamfunnets bærekraft» under spørsmål 4.

Behov for grønt skifte

Norge må som resten av verden gjennom en betydelig grønn omstilling. For at dette skal lykkes trengs kunnskap fra alle fagområder. Dette er tydelig påpekt i gjeldende langtidsplan, men er ikke mindre viktig i tida framover. Vi trenger blant annet kunnskap om hvordan omstillingstiltak treffer ulike grupper ulikt, om endringer i arbeidslivet og hvilke velferdstiltak som er viktige, om befolkningas aksept for tiltak, om hvordan frivilligheten kan bidra til omstilling, osv.

2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

Vi vil trekke fram tre hovedutfordringer for det norske kunnskapssystemet i dag.

Systemets evne til å prioritere de store utfordringene

Det er nødvendig at mer av de store forskningsmidlene går til å møte de store samfunnsutfordringene. Det gjelder både grunnforskning og anvendt forskning. Det er viktig at Forskningsrådets utlysninger og tildelinger tydelig følger opp dette og at det lages opptrappingsplaner også for tematiske satsinger (se også vårt svar på spørsmål 5).

I tillegg vil vi nevne at det i dag er en utfordring at panelene som vurderer søknader til Forskningsrådet ikke leser utlysningstekstene. Dermed vurderes i dag søknadene frikoblet fra formål. Dette innebærer at man risikerer at prosjektene som er best egnet til å møte de store samfunnsutfordringene ikke prioriteres. Dette svekker også muligheten til porteføljestyring i Forskningsrådet.

Systemets evne til langsiktighet

Langsiktighet i forskning er viktig. Resultater i dag bygger på kunnskap utvikla over tid. I dag er muligheten til å jobbe langsiktig svært forskjellig i ulike typer forskningsvirksomheter. OECD har pekt på at dette er en særlig stor utfordring i den norske instituttsektoren der grunnbevilgninga er svært lav. Behovet for inntjening er stort og dette skaper et avhengighetsforhold mellom instituttene og oppdragsgiverne der etablerte problemstillinger dominerer framfor nytenking og kompetanseutvikling på nye felt. ISF støtter derfor Forskningsrådet og FFAs forslag om en opptrappingsplan for grunnbevilgninga.

Balansen i systemet

Det norske forskningssystemet består av mange typer forskning og flere forskningsutførende sektorer. Det er viktig å ha et bevisst forhold til balansen i dette systemet. I de siste årene har det skjedd en forskyvning i systemet der Universitets- og høgskolesektoren har vokst mer enn andre sektorer, og forskning gjennom åpne utlysninger (som fripro) har hatt større vekst enn utfordringsdrevet forskning. ISF støtter FFAs anbefaling om å analysere systemet som et økosystem og evaluere om balansen i systemet er hensiktsmessig for å møte samfunnets behov.

3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

De tre hovedmålene i dagens langtidsplan er gode og bør videreføres.

4. Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

De langsiktige tematiske prioriteringene framstår som viktige i dagens langtidsplan, men det er noe uklart hva det innebærer at noe er en langsiktig prioritering (og at noe ikke er det). Det bør beskrives tydeligere hva det innebærer at noen tema/samfunnsutfordringer prioriteres i langtidsplanen. I dag er det for eksempel ikke åpenbart at de områdene som er prioritert i langtidsplanen også har vært prioritert økonomisk. ISF anbefaler at det knyttes økonomiske forpliktelser til de tematiske prioriteringene (se også vårt svar på spørsmål 5).

Nedenfor vil vi presentere noen forslag til endringer i de langsiktige tematiske prioriteringene.

Forslag til ny tematisk satsing: Demokrati og inkludering

ISF anbefaler at Demokrati og inkludering blir en ny prioritering i langtidsplanen.

Som vi har redegjort for under spørsmål 1 tyder den politiske utviklingen i flere land på økende mistillit mellom befolkningsgrupper. Det trengs forskning på de strukturelle årsakene til ulikhet, og for å forstå hvordan dette samspiller med utvikling av holdninger, som tillit. Forskningsbasert kunnskap vil være vesentlig for å motvirke uønsket ulikhet og marginalisering. Samtidig trengs større innsikt i hva som fremmer sosial og demokratisk resiliens, dvs samfunnets evne til å gjenvinne likevekt og ivareta sitt verdifundament i møte med større utfordringer.

I flere land ser vi nå store politiske endringer. Etablerte politiske mønstre brytes opp, populisme er i framvekst, og det er tendenser til økende avstand mellom folk og eliter. I denne situasjonen vil mer kunnskap om demokratiets endrede vilkår, meningsdannelse, velgeratferd, og dynamikken mellom sosiale forhold og politiske holdninger være sentralt. Et viktig element i å forstå dette er hvordan nye kulturelle uttrykk og et endret medielandskap med nye former for deltakelse og interaksjon forandrer vilkårene for offentlige debatt og politiske deltakelse.

Økt kunnskap om endringene i demokrati og offentlighet vil være sentralt for å kunne fremme gode rammer den offentlige samtalen, tillit til det politiske system, og derigjennom utvikle bedre politiske løsninger.

Utvidelse av nåværende tematiske satsing: Offentlig sektor og velferdssamfunnets bærekraft

ISF anbefaler at satsingen «Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester» gis en bredere beskrivelse og omdøpes til «Offentlig sektor og velferdssamfunnets bærekraft».

Dagens tematiske prioritering av Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester legger i dag sterk vekt på tjenesteutvikling, innovasjon og kunnskapsutvikling knyttet til tjenestene. Dette er viktige områder der forskningsbehovet er stort og vi foreslår ikke at dette nedprioriteres, men at man også utvider perspektivet.

Perspektivmeldingen peker på at vi må lykkes med å få flere i jobb og bruke ressursene i offentlig sektor bedre for å sikre en bærekraftig velferdsstat i framtiden. Da trenger vi et bredt- og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag. Dette satsingsområdet bør derfor utvides slik at det også bygges kunnskap om velferdsstatens forutsetninger, utfordringer og bærekraft. Ikke bare skattegrunnlaget, men også endringsprosesser som globalisering og migrasjon kan sette dagens løsninger under press. Tilsvarende er det behov for økt kunnskap om velferdsstatens virkninger blant annet på inkludering av ulike grupper, sysselsetting og likestilling.

Økt kunnskap om slike forhold vil være helt sentralt for å utforme framtidas velferdssystem.

Endring av nåværende tematiske satsing: Muliggjørende teknologier som tverrgående satsing

ISF anbefaler at de langsiktige prioriteringene knyttes til tema og samfunnsutfordringer og at muliggjørende teknologier dermed blir en tverrgående satsing som er viktig på tvers av alle satsingene.

Styrking av tematiske satsing: Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

ISF vil understreke at dette området er svært viktig og må videreføres og helst styrkes. Både klimakrisa og pandemien framhever betydninga av forskning på dette området.

5. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha, og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

ISF mener opptrappingsplaner bør knyttes tydeligere til planens langsiktige prioriteringer. Det er i dag ikke tydelig hva det innebærer at noe er en langsiktig prioritering. Det er for eksempel ikke åpenbart at alle de langsiktige prioriteringene har vært prioritert i betydningen økte økonomiske ressurser. Det bør utformes forpliktende opptrappingsplaner knytta til prioriteringene i den nye langtidsplanen.

Som redegjort for under spørsmål 2 er instituttenes lave grunnbevilgning en utfordring for langsiktighet i forskningssystemet. ISF støtter her forslag fra Forskningsrådet og fra FFA om en opptrappingsplan for grunnbevilgninga.

6. Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?

Norge har i dag en svært omfattende SkatteFUNN-ordning. I en evaluering fra Technopolis/SØA beskrives denne som overdimensjonert. ISF støtter FFAs forslag om å nedskalere og målrette SkatteFUNN bedre.

7. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

ISF mener samfunnsoppdrag (missions) er et interessant grep for å sikre målretta innsats for å løse store samfunnsutfordringer.

Vi anbefaler følgende innretning for samfunnsoppdrag på norsk:

• De bør adressere store samfunnsutfordringer der det kreves innsats fra flere sektorer, inkl forskning, for å møte utfordringene.

• De bør formuleres som ambisiøse målsettinger som det er ganske åpent hvordan best kan løses, slik at de kan romme mange typer prosjekter og innganger som til sammen bidrar til realisering av samfunnsoppdraget.

• Samfunnsoppdragene bør ha tilknytning til de tematiske langsiktige prioriteringene. Det kan være samfunnsoppdrag innen en tematisk prioritering, eller samfunnsoppdrag på tvers av to eller flere tematiske prioriteringer.

• Det er en fordel om det går an å måle innsats og resultat. Samtidig må det være rom for samfunnsoppdrag også på områder der det ikke går an å sette to streker under svaret når resultatet skal måles, slik det ofte er i samfunnet.

• Samfunnsoppdragene bør være på områder med særlig betydning for Norge – der innsats fra norsk forskning vil være viktig for å realisere målene.

Vi vil med utgangspunkt id ette foreslå «Motvirke utenforskap» som en viktig norsk mission/samfunnsoppdrag.

Motvirke utenforskap

Samfunnsutfordring:

Konsekvenser av utenforskap er store både for den enkelte og for samfunnet. På individnivå påvirker utenforskap levekår og livskvalitet. På samfunnsnivå er utenforskap kostbart, det medfører ulikhet og det kan redusere samfunnets samholdskraft.

Norge skal de nærmeste årene gjennom store omstillinger. Vi skal ut av oljeøkonomien og gjennom en digital transformasjon med økt globalisering. Skal omstillingene være bærekraftig også i sosial forstand må vi klare omstillingene uten økning i ulikhet og uten at grupper faller utenfor arbeidsliv og andre fellesskap. Sterke velferdsordninger bidrar i dag til å redusere forskjeller og kombinasjonen av velferds- og kompetansepolitikk styrker omstillingsevnen. Perspektivmeldinga peker imidlertid på at offentlige utgifter vil vokse mer enn inntektene i tida framover. Dette betyr at velferdsstaten må omstilles samtidig som økonomien omstilles, og høy deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for velferdsstatens bærekraft.

Den politiske utviklingen i flere land tyder på økende mistillit mellom befolkningsgrupper. Økende ulikhet, både mellom individer, klasser, kjønn, aldersgrupper, antas å være en viktig årsak til det. Migrasjon og globalisering øker spenning mellom befolkningsgrupper og regioner. Norge skiller seg ut i internasjonal sammenheng med høye tillitsnivåer. Verdien av dette har vi blant annet sett under pandemien. Norge bør derfor ha en ekstra sterk interesse i å unngå at utenforskap bidrar til økende ulikhet og lavere tillitsnivåer.

Innsatsen må være koordinert og kunnskapsbasert

Årsakene til utenforskap er mange og ofte sammensatte. Skal man lykkes i å motvirke utenforskap kreves innsats fra myndighetene, fra velferdsstatens etater, fra aktørene i arbeidslivet, fra frivilligheten – og fra forskning. For å finne de riktige virkemidlene for å redusere utenforskap må innsatsen være kunnskapsbasert. God forskning på årsaker til utenforskap og strategier for å motvirke dette vil være avgjørende for å lykkes. Norge har sterke forskningsmiljøer med faglige forutsetninger og internasjonale nettverk som kan bidra til å møte et slikt samfunnsoppdrag. I tillegg til de nasjonale interessene knyttet til forskning for å motvirke utenforskap, er dette temaet av stor internasjonal relevans. Mange land har langt større utenforskapsproblemer enn Norge, og forskning på forutsetningene for Norges, relativt sett, gunstige posisjon er etterspurt.

Sentrale tema:

I et samfunn i sterk omstilling trenger vi å vite mer om hva som påvirker risiko for utenforskap for ulike grupper. Hvilken kompetanse kreves for å ta del i endringene, hvem blir stående utenfor i overgangen til et grønt og digitalt samfunn? Hvordan ivareta og videreutvikle demokratiet? For å belyse dette trenger vi mer kunnskap om hvordan ulike risikofaktorer, i kombinasjon eller alene, påvirker utenforskapsrisikoen. Dette kan både være individuelle risikofaktorer (som oppvekstforhold, familiebakgrunn, landbakgrunn, psykisk og fysisk helse, utdanning, digital kompetanse), og strukturelle faktorer (som nabolag, sosialt miljø, migrasjon, arbeidsmarked eller skolens innretning). Vi trenger også mer kunnskap om hvilke virkemidler som bidrar til å fremme inkludering. Hvilke offentlige, private og frivillige tiltak er tilgjengelige og hvordan fungerer de for hvem? Og hvilke forutsetninger som må være tilstede for at virkemidlene skal ha effekt.

Mulige indikatorer:

Eksempler på mulige indikatorer kan være andelen som fullfører grunnutdanning og videregående utdanning, andelen som er inkludert i arbeidslivet, andel som deltar i ulike former for etter- og videreutdanning, andelen som aldri stemmer ved valg, indikatorer på digital kompetanse, sosial ulikhet, grad av kjønnslikestilling, tillit i befolkninga, integrering av innvandrere, opplevelse av sosial tilhørighet, deltakelse i fritidsaktiviteter, og andre indikatorer på deltakelse i formelle og uformelle sosiale fora m.m

8. Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Norsk forskning har høy tillit i befolkninga. Dette er det viktig å ta vare på. Under pandemien er det tydelig illustrert at god formidling og åpenhet, ikke bare om resultater, men også om metode og usikkerhet, bygger tillit. Det er forskningsmiljøenes ansvar å formidle åpent og godt. Det er også forskningsmiljøenes ansvar å opplyse om eventuelle interesser knyttet til forskningsresultatene, for eksempel hvem som har finansiert forskninga.

Norsk forskning brukes også i norsk politikk og journalistikk, og av næringslivet og offentlig forvaltning. Brukere av forskning har ansvar for å framstille forskningsresultater og usikkerhet knytta til denne edruelig og sannferdig.

9. Andre innspill.

ISF vil gjerne peke på to andre forhold som er viktig for at vi skal nå målene for norsk forskning:

Stim EU er nødvendig for at forskningsinstitutter skal kunne delta i Horisont Europa. Ordninga må videreføres.

Åpen forskning er ambisiøst og viktig, men også krevende for forskningsmiljøene. Foreløpig har Plan S ført til økte utgifter for mange forskningsorganisasjoner fordi forlagsavtalene blir dyrere, og publiseringsavgifter er mange steder høye. Tilsvarende er det grunn til å være urolig for at krav om åpne data både vil innebære økte kostnader i form av tilrettelegging og anonymisering av datasett, og investeringer i infrastruktur for lagring og tilgjengeliggjøring av data. I lys av dette må krav til åpen forskning vurderes i lys av kostnadene det medfører. Støtteordninger kan være nødvendig.