Høringssvar fra Energy Valley

Dato: 10.09.2021

Energy Valleys innspill til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Energy Valley takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Energy Valley deltok også i den muntlige høringen med Henrik Aasheim og i vår skriftlige uttalelse ønsker vi å utdype de hovedpunktene vi løftet fram i møtet 1. juni.

Vi avgir høringssvar gjennom å svare på de spørsmålene som er stilt i regjeringens høringsbrev.

1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

Siden forrige langtidsplan har verden forandret seg på grunnleggende måter.

Vi har ennå ikke sett langtidseffekten for samfunnet som følge av pandemien, men allerede nå kan vi slå fast at den har medført et taktskifte i digitaliseringen og i omstillingen av økonomiene både globalt og nasjonalt.

Vi har fått en bred tilslutning til Paris-avtalen og Agenda 2030. IPCCs og IEAs og siste rapporter knyttet til klimaforandringene og energiomstillingen har gitt vitenskapelig grunnlag for endringene og bidratt til en felles global virkelighetsforståelse av behovet for økt tempo i omstillingen. EUs Green Deal og Taxonomien er verktøy som forsterker omstillingen av norsk industri.

Regjeringens energimelding har fått tverrpolitisk tilslutning og det nye skatteregimet på norsk sokkel har i all hovedsak blitt positivt mottatt av olje- og gassindustrien.

Med andre ord befinner vi oss i en tid med høy omstillingstakt og vil trolig gjøre det i lang tid. Samtidig vet vi at omstilling og endring bærer med seg et potensiale for sosial og politisk uro. Både virksomheter og myndigheter må derfor opptre på en tillitsvekkende måte og sørge for at omstillingen oppleves rettferdig og inkluderende for at vi skal bevare den høye graden av tillit i samfunnet. Tillit mellom folk og mellom folk og ledere i samfunn og virksomheter, en forutsetning for at omstillingstempoet opprettholdes og at vi ikke taper store økonomiske og menneskelige verdier på veien.

2. Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen og hva kan i så fall gjøres?

Langtidsplanen setter opp følgende mål:

  • Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  • Møte store samfunnsutfordringer
  • Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Energy Valley samarbeider tett med både akademia og industrien. Vi har derfor mest å bidra med her når det gjelder det første målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne.

I et høykostland som vårt, er digitalisering en nøkkel for økt konkurransekraft. I vår klynge rapporterer særlig integratorselskapene om at de store lokomotivene i energiindustrien ikke klarer å ta i bruk de digitale produktene som skal bidra til økt konkurransekraft, fordi kunnskapen om hvordan produktene skal tas i bruk, altså den digitale kompetanse er for lav hos de store selskapenes eksisterende arbeidskraft. Vi får også rapporter om at mange selskap ikke klarer å ta i bruk kunnskapen som de nyutdannede teknologiene har når de går fra studiet og inn i arbeidslivet, av samme grunn. Resultatet blir at kunnskapen forblir uutnyttet. Det er en dårlig utnyttelse av de pengene samfunnet investerer i ny kunnskap og kompetanse.

Etter- og videreutdanning og behovet for å lære hele livet, slik regjeringen har beskrevet i stortingsmelding 14 (2019-2020), er derfor avgjørende for å utnytte potensialet i de nyutdannede og slik bidra til økt omstillingstempo og økt konkurransekraft.

I hovedstadsregionen finnes de sterkeste ingeniørmiljøene i Norge for energiteknologi. Men når det kommer til utdanning av denne kunnskapen, befinner vi oss i periferien og langt fra Norges viktigste tekniske universitet NTNU. Med tanke på hvor Norge skal som energinasjon fremover, har vi klare behov for å styrke akademia innenfor tekniske vitenskaper i vår region. Det trenger ikke innebære et helt nytt universitet, det kan også være å videreutvikle de forsknings- og utdanningsinstitusjonene i regionen, som vi i dag samarbeider med, som Universitetet i Oslo, USN, BI og NTNU. Selskaper med behov for digital kompetanse i vår region har gode erfaringer med å rekruttere kandidater fra realfagene ved UiO, og denne posisjonen kan Norge bygge videre på. Imidlertid tror vi at det hadde vært hensiktsmessig å starte prosessen med å utrede muligheten for etablering av et verdensledende universitetsmiljø innen teknologi/software og forretningsledelse som kunne tiltrukket seg globale og nasjonale talenter.

Når det gjelder målsetting to, møte store samfunnsutfordringer, er det åpenbart for oss at overgangen til netto nullutslipp i 2050 er en slik samfunnsutfordring på mange nivåer. Som vi vil komme tilbake til senere, foreslår vi å gjøre dette til et samfunnsoppdrag etter mønster fra EUs «missions» under punkt. 6.

Målsetting tre tror vi andre enn oss har mer kunnskap om. Men det er åpenbart for oss at grunnforskning, akademisk frihet og økonomisk satsing, er viktige forutsetninger for å bygge fagmiljøer av fremragende kvalitet.

3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?

Målsettingene er gode, men som vi har forsøkt å peke på i ovennevnte, kan de med fordel spisses mot digitalisering og det å omstille Norge til en bærekraftig grønn energi- og industrinasjon.

4. Hva slags opptrappingsplaner bør den nye langtidsplanen ha og hvordan og på hvilke områder bør de innrettes?

Vi vil her fremhevet behovet for en opptrappingsplan knyttet til teknologiløftet, samt opptrappingsplaner for samfunnsoppdrag Norge til netto null (grønn energi- og industrinasjon) og digital transformasjon.

5. Er det områder som kan prioriteres ned eller mulige effektiviseringstiltak som kan iverksettes for å sikre handlingsrom til prioriterte opptrappinger?

Her har vi ingen kommentarer.

6. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/missions i Norge, hvordan bør de være innrettet og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Vi mener at et samfunnsoppdrag bør være: «Norge til Netto Null». Oppdraget skal bidra til å bringe energinasjonen Norge til netto nullutslippssamfunnet uten tap av arbeidsplasser eller redusert verdiskaping.

Et slikt samfunnsoppdrag kan omfatte flere sektorer enn energisektoren, men vi mener at å omstille Norge til en grønn energi- og industrinasjon (slik NHO har beskrevet et lignende oppdrag i sine innspill) bør være kjernen i oppdraget.

Samfunnsutfordringene som følge av energiomstillingen vil imidlertid strekke seg ut over energi- og industriomstilling. Blant annet følger det av en slik omstilling endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, datalagring og bruk osv. I tillegg må vi ha med oss at energiomstilling først og fremst skjer for og med mennesker altså innbyggere, forbrukere og arbeidstakere.

Digital transformasjon bør være en del av et slikt samfunnsoppdrag, men kan også skilles ut som et eget oppdrag.

For å kunne oppnå et så ambisiøst mål, ser vi klare behov for å styrke akademia innenfor tekniske vitenskaper i vår region, hovedstadsregionen.

Vi har gjennomført en bred kompetansekartlegging av 160 bedriftene knyttet til energiteknologi i vår region. Fra sluttrapporten kan vi se at regionen rundt hovedstaden preges av et stort antall teknologibedrifter med svært høy kompetanse innenfor sine bransjer. Kompetansen har blitt bygget opp over tid i et stabilt voksende marked med hovedtyngden på maritim sektor og olje- og gassindustrien. Bedriftene har tilgang til en bred base av ekspertise og teknologier internt i egne bedrifter og gjennom nettverk med andre bedrifter i regionen.

De siste årene har vært preget av en endring i industrien både mot det grønne skiftet og mot mulighetene som åpner seg gjennom økt digitalisering på alle områder i industrien og samfunnet for øvrig. Dette skaper utfordringer for bedriftene i form av endrede kompetansebehov hos de ansatte, behov for nye samarbeidspartnere og nye forretningsmodeller.

For å gå inn i nye markeder trenger bedriftene spisskompetanse og domenekunnskap om teknologi gap, problemstillinger og utfordringer de kan gripe tak i for å skape verdier for seg selv og regionen. Som klynge må vi ta tak i dette behovet og bruke det unike nettverket av store og små aktører til å sikre den nødvendige kunnskapsdelingen som kan akselerere omstillingen til de nye markedene.

Kompetansen fra olje og gassektoren bringer oss ikke alene over i energiframtida. Vi må utdanne mennesker som kan utvikle de nye teknologiene. Som IEA skriver i sin siste rapport må halvparten av den energien vi trenger for å nå netto null i 2050 komme fra teknologier som er under utvikling eller ennå ikke er funnet opp.

Universitetene kan spille en nøkkelrolle i omstillingen ved å kan bidra til å:

  • Dekke identifiserte nåværende og fremtidige kompetansebehov gjennom etter- og videreutdanning
  • Identifisere nye områder innen teknologi og forretningsutvikling hvor universitetene og industrien sammen kan forske fram gode løsninger
  • Utdanne flere digitale hoder og flere teknologer, og styrke innsatsen mot innovasjon og forskning knyttet til fornybare energiløsninger.

Skal Norge lykkes med en netto null strategi, er det ikke bare de store selskapene som må være på oppgaven, vi må få med hele verdi- og leverandørkjeden og hele landet.

Energy Valley har vi signert en MOU med IFE, UIO Energi, BI Energi, SINTEF og 2 andre klyngemiljøer for å sette en felles agenda knyttet til energiomstilling.

Together the parties aim to work towards achieving:

1) Collaboration between the industry partners on the development and transition of the energy industry towards more sustainable and efficient operations.

2) Collaboration between the academic partners on the creation and execution of research in the area of energy and management of energy resources.

3) Collaboration between both the industry and academic partners on impact of technology and digitalization, sharing of knowledge, new business models and organizational patterns in the energy sector, growth and advancement of sustainable societies as well as value creation.

4) Promotion of the region’s position as global energy hub, nationally and internationally.

5) Collaboration on events, seminars, conferences and increasing network capacities.

6) Establishment of a strong alliance between the partners representing the energy sector as a whole, with global impact and particular focus on energy transition and sustainability.

7) Building a foundation for advanced collaborative projects between industry and academia by identifying solutions, develop strategies and possible realization of pilot projects.

8) Creation of a network for founders, investors and other stakeholders for innovative business models and startups playing a key role in the energy transition.

9) Collaboration on stakeholder dialogue and expert mediation between stakeholders in industry, academia, politics and society and their varied interest.

10) Acceleration of the energy transition towards more sustainable societies.

7. Hva er det viktigste som kan gjøres for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i befolkningen?

Vi tror nøkkelen til tillit til forskningsbasert kunnskap blant annet ligger i å anvende kunnskapen til viktige samfunnsoppdrag som omstillingen av norsk økonomi. Og vi tror også at det ligger et særlig ansvar til leder i selskap og i politikk for å ta beslutninger basert på forskning og vitenskapelig informasjon. I tillegg er transparens knyttet til forskningssektoren viktig slik det er for alle andre som får store overføringer fra fellesskapet.