Høringssvar fra MF vitenskapelig høyskole
Innspill til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2022-2032)
MF vitenskapelig høyskole takker for invitasjon til å delta i innspillsrunden knyttet til revisjon av gjeldende langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi svarer på utvalgte spørsmål.
1. Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?
I langtidsplanen savner vi gjennomgående perspektiver fra felt som religion og etikk, og som viser humanioras grunnleggende bidrag til å undersøke og forstå hva fremtidens gode liv i et inkluderende og likestilt samfunn vil bestå i; hvordan mennesker kan møte det grønne skiftets samfunnsendringer; og hvordan den humanistiske kunnskapen vi har om globale samfunnsendringer i fortid og samtid er en nødvendig bestanddel i tverrfaglige forskningsinitiativer.
Slik vi ser det, er de klareste samfunnsutfordringene nå, ved siden av klimautfordringen, svekket demokratiforståelse og økende ulikhet. Som blant annet UHR-Humaniora har påpekt i forbindelse med UHRs innspill til langtidsplanen, er demokratiet «i dag under press, også i deler av verden som ligger nær oss, kulturelt og geografisk. Selv om det er et uttalt mål å redusere ulikhet globalt og lokalt, ser også økende ulikhet bredt forstått ut til å være en sterk trend» (jf. innspill publisert på https://www.uhr.no/temasider/langtidsplanen-for-forskning-og-hoyere-utdanning/ 3. juni 2021). UHR-Humaniora understreker at disse utviklingstrekkene kan se ut til å forsterke hverandre, og at det dermed er betimelig med en forsterket forskningsinnsats knyttet til demokratiske og inkluderende samfunn og ulikhetsproblematikk. Dette er forskningstemaer som knytter direkte an til FNs bærekraftmål, og som har direkte relevans for utdanningene vi tilbyr ved MF, både lektorprogrammet og programmer innenfor religion og samfunn. Humaniora vil måtte ha en sentral posisjon i fremtidens forskningspolitikk: Forskningsbasert kunnskap innen humanistiske felt som historie, religion, kulturhistorie og språk er en forutsetning for at vi som samfunn og enkeltmennesker skal kunne navigere i dette landskapet. Se også spørsmål 4 nedenfor.
3. Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i gjeldende langtidsplan?
Konkurransekraft og innovasjonsevne kan ikke være forskningens mål. Disse må anses som midler for å nå målet om et godt, demokratisk samfunn med like muligheter. Her støtter vi UHR-Humanioras forslag til endringer i målformuleringene. Mål 1 bør settes nederst av de tre. Det som i dag er «mål 3: Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet» bør gis en ny formulering som i større grad speiler formålet med all forskning, som er erkjennelse og økt innsikt. Forslag til nye målformuleringer:
I. utvikle ny erkjennelse og innsikt
II. møte samfunnsutfordringer
III. styrke konkurransekraft og innovasjonsevne
4. Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?
Vi mener den at den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen bør gis en større plass i langtidsplanen. Dette mener vi gjøres best ved å gi grunnleggende forskning status som eget mål i langtidsplanen for 2022-2032. Fremragende forskning er ikke alltid grensesprengende, og det trengs et omland av fremragende forskere for at de virkelig grensesprengende ideene skal kunne utvikle seg. EUs nye rammeprogram, Horisont Europa, er formulert med en egen pilar for fremragende forskning uten tematiske føringer. Her kan den norske forskningspolitikken med fordel følge EUs eksempel.
Vi kjenner oss igjen i langtidsplanens virkelighetsbeskrivelse av globale utfordringer som vil kreve felles og forskningsinnsats. Samtidig viser eksempelvis Covid-19-epidemien at vi kun i begrenset grad kan forutsi hvilke fagfelt og hvilket kunnskapsgrunnlag som vil være avgjørende for å løse konkrete utfordringer, både nå og i fremtiden. Økt kunnskap er et mål i seg selv, men sett fra perspektivet som korona-pandemien gir oss, er det viktig å opprettholde en ‘beredskap’ innenfor forskningsområder som vi i dag ikke umiddelbart ser den direkte nytteverdien av. Langtidsplanen må følgelig vie oppmerksomhet og berede grunnen for økte investeringer i nysgjerrighetsdrevet forskning av fremragende kvalitet uten tematiske føringer. Denne prioriteringen kan med fordel knyttes til det foreslåtte overordnede målet «utvikle ny erkjennelse og innsikt» (i dag formulert som «Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet»).
7. Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/"missions" i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?
Vi har sans for «missions» som virkemiddel for tverrfaglig forskningsinnsats rettet mot å løse konkrete samfunnsoppdrag. Men, vi ser at dette virkemiddelet vil trekke ytterligere ressurser fra nysgjerrighetsdrevet grunnleggende forskning. MF vitenskapelig høyskole vil derfor støtte utviklingen av missions som virkemiddel kun dersom grunnforskning samtidig gis status som en egen langsiktig prioritering i den kommende langtidsplanen. Se detaljer under spørsmål 4 ovenfor.
9. Andre innspill
Vi mener at humaniora i større grad må ses på egne premisser i langtidsplanen. Som også UHR-Humaniora har påpekt, er det påfallende at humaniora konsekvent slås sammen med samfunnsfagene i langtidsplanen «Selv om det er en del trekk som forener disse fagområdene og det er en stor grenseflate der humaniora og samfunnsfag glir over i hverandre, er det også ulikheter på en rekke områder» (jf. innspill publisert på https://www.uhr.no/temasider/langtidsplanen-for-forskning-og-hoyere-utdanning/ 3. juni 2021). Kjerneelementer i humanistisk forskning er estetikk, språk og historie. Kultur, kreativitet og kunst spiller nå en tydeligere rolle i Horisont Europa enn i langtidsplanen. Langtidsplanen bør i større grad løfte slike perspektiver fram som fundamentale for erkjennelse, identitet og deltagelse i et åpent, demokratisk samfunn.
Med hilsen for MF vitenskapelig høyskole,
Vidar L. Haanes
rektor