Høringssvar fra Ungt Entreprenørskap Norge

Dato: 08.09.2021

Ungt Entreprenørskap er en ideell, landsdekkende organisasjon som jobber i hele utdanningsløpet i samarbeid med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. «Vi skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier», det er vår visjon. I Norge når vi årlig ca. 120.000 elever og studenter gjennom våre aktiviteter og programmer.

Ungt Entreprenørskap ser positivt på dagens langtidsplan for forskning og høyere utdanning og mener at mye av innholdet er relevant også i kommende periode. Det er viktig å påpeke at samfunnet har blitt mer bevisst på store utfordringer som finnes siden den siste langtidsplanen ble lansert. Pandemien, klimakrisen, psykisk helse og generelt arbeid knyttet til globale utfordringer vil sette agendaen også i fremtiden. Det er viktigere enn noen gang å sikre at studenter er rustet til å gjøre noe med disse utfordringene. I tillegg må velferdssystemet bevares og studenter må være bevisste på at de må bidra til å skape verdier. Vi er en ideell aktør som står klar til å samarbeide med høyere utdanning og forskningsmiljøer for å få dette til.

Våre konkrete svar og kommentarer til spørsmålene er nedenfor.

1.Hvilke endringer i samfunnet (eller i bestemte sektorer) gir behov for endringer eller forsterket innsats innenfor forskning og høyere utdanning i årene som kommer?

De siste to årene har lært oss at behovet for fleksibilitet i undervisningstilbudet er viktigere enn noen gang. Studenter må ha tilgang til et fleksibelt tilbud, med muligheter for digital undervisning og studier som er tett knyttet opp til arbeidslivets behov. Det er derfor viktig at høyere utdanning gir hver student praktisk erfaring og mulighet til å bruke kompetansen sin som en del av studiene. Det vil si at alle utdanninger har praktiske metoder integrert i studiene. Vår erfaring med entreprenørskapsprogrammer viser at læring skjer best når teori kan kobles til praktisk erfaring og gjennomføring. For eksempel har vi ved NTNU i Trondheim et samarbeid med sykepleierutdanningen. Helsesektoren har et stort behov for innovasjon og nytenkning, og sammen med forelesere og næringslivet tilbyr vi å trene studentene i akkurat dette. Sykepleierstudentene blir forberedt på å konkretisere utfordringer innen sektoren (produkter, prosesser), og komme med forslag til hvordan de kan løses. Studentene gjør dette som en integrert del av studiene, der de tar tak i reelle utfordringer og bruker teoretisk kunnskap til å forstå sin rolle som innovatører overfor hele sektoren.

Ungt Entreprenørskaps aktivitet er landsdekkende og vi ser at distrikt-Norge har mangel på lokal kompetent arbeidskraft. Denne mangelen opplever vi er en utfordring som rammer flere sektorer: havbruk, reiseliv, handel og industri. Vi og våre samarbeidspartnere mener at ungdom må inspireres til å se mulighetene som finnes lokalt til å bygge en karriere og til å skape arbeidsplasser. Hvis ungdom tidlig blir kjent med lokalt arbeidsliv og ser muligheter for å bygge et liv og en karriere, vil dette kunne trekke flere tilbake til distriktene etter endt utdanning. Dette krever bedre og mer samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet.

For mange distrikter vil det å trene fremtidens arbeidstakere i å se muligheter og å kunne tenke nytt bli ekstra viktig for at nye næringer skal få fotfeste i regionen. Institusjoner bør derfor ha gode relasjoner med lokale bedrifter og det bør åpnes opp for at ideelle aktører som Ungt Entreprenørskap kan bidra til å bygge disse broene. Høyere utdanningsinstitusjoner og bedrifter rapporterer ofte at det er ressurskrevende og komplisert å få til gode samarbeidsprosjekter. Derfor er det viktig å slippe til andre aktører som kan bidra, og at det finnes midler som kan stimulere til økt samarbeid.

2.Er det konkrete hindringer i det norske kunnskapssystemet som svekker måloppnåelsen for langtidsplanen, og hva kan i så fall gjøres?

En hovedutfordring med dagens utdanningssystem er at studenter får altfor lite personlig utvikling i studietiden. Europarådet har fastsatt personlig utvikling blant de 4 hovedformålene for høyere utdanning. (Kilde: Recommendation CM/Rec(2007)6 of the Committee of Ministers to member states on the public responsibility for higher education and research, Adopted by the Committee of Ministers on 16 May 2007 at the 995th meeting of the Ministers’ Deputies). Gapet mellom å være ferdig utdannet og å være klar for arbeidslivet er for stort, og studenter vet ikke alltid hva de kan og hvordan de kan bruke opparbeidet kompetanse. Utdanningssystemet bør i større grad bidra til dannelse og til et større fokus på personlig utvikling gjennom varierte og studentaktive arbeidsformer ila studietiden, ikke bare ha fokus på kunnskap. Dette kan også være et bidrag til bedre psykisk helse for studenter.

Ungt Entreprenørskap mener at det er viktig å prioritere konkrete tiltak for å bidra til å nå målene satt i Utdanning for omstilling – Meld. St. 16 («Arbeidslivsrelevansmeldingen»). Hindringene nevnt i denne meldingen fra NOKUTs underviserundersøkelse (s.48) - nemlig at det er ressurskrevende (for forelesere) å etablere og opprettholde tett kontakt med arbeidslivet - er for store.

Det er ofte for stort gap mellom arbeidsformer i utdanning og arbeidsformer i arbeidsliv, og det er ressurskrevende å få nyutdannede til å tilegne seg nye arbeidsformer. Det er også krevende for eiere av små og mellomstore bedrifter å navigere i utdanningssystemet. Tidlig og tettere samarbeid med næringslivet, samt mulighetene for at flere studenter får praksis eller får relevante oppdrag fra næringslivet integrert i utdanningen er mulige løsninger.

For å få til mer samarbeid mellom forskning, høyere utdanningsinstitusjoner og næringslivet må det skapes konkrete insentiver. Det må også være krav til rapportering på resultater av samarbeid. Intensjonen til å samarbeide er der fra alle parter, men for at dette skal bidra til reelle resultater for det norske samfunnet, så må arbeidslivsrelevant aktivitet settes i system, med krav, mål og midler.

3.Hva bør videreføres og hva bør endres ved målene i langtidsplanen

Ungt Entreprenørskap støtter mange av de eksisterende målene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Særdeles viktig er det at studenter får styrket konkurransekraft og innovasjonsevne nå som Norge står foran en stor omstilling av arbeidslivet. Vi må skape 25 000 nye arbeidsplasser hvert år for å beholde dagens samfunn og levestandard, og studentene må bli våre nye endringsagenter. Innovasjon og entreprenørielle ferdigheter kan læres, og entreprenørielle holdninger kan og må trenes. Vi trenger å forbedre og forsterke kulturen for innovasjon og entreprenørskap innen høyere utdanning i Norge. Vi trenger flere intraprenører i privat og ikke minst i offentlig sektor. Vi trenger mennesker som ser nye måter å løse utfordringer på og som evner å sette ideene sine ut i livet.

I tillegg er fokus på samfunnets store utfordringer helt nødvendig, og det må være tydelig i alle utdanningene. Gjennom studietiden må studenter komme tett på samfunnets behov og hvordan de kan bidra til å løse de store globale utfordringer som beskrevet i Bærekraftsmålene.

«Arbeidslivsrelevansmeldingen» bør nevnes og flettes inn i langtidsplanen. Et fokus på praksis, tverrfaglighet og samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning og forskning må blir en del av en langsiktig utvikling innen høyere utdanning hvis dette skal skape en reell effekt i samfunnet. Det er derfor avgjørende at «Arbeidslivsrelevansmeldingen» og langtidsplanen gjenspeiler hverandre og er forsterket med konkrete tiltak.

4.Hva bør videreføres og hva bør endres ved prioriteringene i gjeldende langtidsplan?

Ungt Entreprenørskap mener at prioriteringene som står i langtidsplanen i dag er riktige, men at de bør kobles tettere på bærekraftsmålene. Bærekraft preger alt vi gjør, og det er viktig å vise hvordan høyere utdanning og forskning bidrar til å nå målene.

5.Hvis det skal utvikles virkemidler for samfunnsoppdrag/»missions» i Norge, hvordan bør de være innrettet, og på hvilke områder er samfunnsoppdrag særlig aktuelt?

Ungt Entreprenørskap mener at eksisterende virkemidler og ideelle organisasjoner allerede bidrar til samfunnsoppdrag, og denne aktiviteten bør forsterkes der det gir positivt effekt fremfor å skape nye virkemidler. For eksempel kan det å forsterke vår aktivitet i høyere utdanning kan være en god måte å oppfylle prioriteringen om «styrket konkurransekraft og innovasjonsevne».

Gjennom 24 år har Ungt Entreprenørskap, i samarbeid med næringsliv og utdanningssystem, bidratt til å motivere unge slik at de kan være med på å skape endring og verdi for seg selv og for samfunnet. Vi antar at vårt samarbeid med utdanningsinstitusjoner over hele landet har vært sterkt medvirkende til at Norge i dag er på topp i Europa i trening og utdanning for entreprenører, ref. Abelias omstillingsbarometer 2021. Her scorer Norge aller best på «entreprenørutdanning i skoleverket», og dette er i praksis aktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap. Vi viser også til NFDs virkemiddelgjennomgang v/ Deloitte i 2019 der Ungt Entreprenørskaps tilbud som del av studiene blir anbefalt som et godt komplementerende tilbud. Vi har i dag et bredt og godt tilbud i grunnutdanningen, men ser både et behov og et stort potensiale i å bidra som brobygger mellom skole og arbeidsliv også i høyere utdanning.