Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 132757

Dato: 09.02.2021

Vær så snill, husk på de av oss som har vært i lange, seriøse forhold med personer i andre land. Pandemien er vanskelig for alle, men å være adskilt fra den viktigste personen i livet sitt, og måtte bekymre seg for om forholdet kommer til å vare, på toppen av alt annet, er utrolig tøft.

Det er arbeidsreisende som har stått for mesteparten av importsmitten. De nye reglene som at man må teste seg både ved innreise og ved ankomst, og at vedkommende må bo på et egnet karantenested for å unngå karantenehotell, fikk ikke være i effekt lenge, før alt ble stengt ned igjen.

I motsetning til mange arbeidsreisende, har kjærester et forhold til landet, og er opptatt av å følge reglene. De vet at både de og dem som garanterer for karanteneoppholdsstedet står i fare for å få stor bot, dersom de skulle bryte karantenen. Med alle disse nye, strenge reglene, hvor stor fare utgjør kjærestene våre?

I hjemlandet sitt (EU-land) sitter kjæresten bare hjemme på hjemmekontor, og drar i butikken hver 14. dag. Vi er mange som tar pandemien svært seriøst, og som har fulgt de tidligere reglene ved innreise til Norge til punkt og prikke. Det føles så vondt og urettferdig at (stort sett) arbeidsreisendes adferd skal gå ut over oss som tar reglene på største alvor. Vi ønsker heller ikke å reise masse frem og tilbake, men at han skal kunne komme på én lengre reise (90 dager).

Jeg spør igjen, hvor stor fare utgjør han for folkehelsen når: 1. Han bare sitter hjemme, og tester seg før avreise. 2. Han tester seg igjen på flyplassen i Norge. 3. Jeg kjører til flyplassen i egen bil med følgebil, han mottar nøklene på parkeringsplassen (kaster dem til han), og han kjører alene til en tom utleieleilighet, som faren min eier. Vi fyller denne med dagligvarer på forhånd, slik at han har alt han trenger. Leiligheten ligger ikke i en blokk, og han deler ikke inngang med noen. 4. Han er i karantene i ti dager.

Fjoråret var helt forferdelig tungt psykisk, og fortsetter norske politikere å holde landet stengt for den viktigste personen i livet mitt, ser jeg ikke noe annen mulighet enn å flytte utenlands. Det er noe som tidligere har vært totalt uaktuelt for meg, men jeg begynner å bli desperat.