Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 134300

Dato: 23.02.2021

Jeg er en voksen dame på 52 år som har bodd halve livet i Norge - er singel og barneløs og uten min nærmeste familie i Norge. Jeg jobber i det offentlige og har hatt hjemmekontor siden mars 2020. Jeg har en ansvarsfull stilling og flere styreverv og anser meg selv som svært ansvarsfull og pliktoppfyllende.

Jeg har ikke sett min familie i utlandet i snart 2 år og heller nå få lov å se min kjæreste som bor i utlandet. Han får ikke lov å besøke meg eller meg ham pga reiserestriksjonene begge veier.

Dette er en svært stor påkjenning som svært få kan forestille seg - aleneboende uten familier eller nære relasjonene, jobber hjemmefra og de siste måneder uten muligheter å få se min kjæreste. Jeg knekker snart sammen. Jeg har aldri før følt meg så maktesløs og alene. Livet har ikke lenge noe mening. Det er ikke normalt eller menneskelig å ikke ha menneskelig kontakt i så lang tid.

Det dokker foreslå kan ikke gjelder for alle - man kan ikke skjære alle over én kam. Det er på tide å se de individuelle behov og i denne sammenhengen de som har familie forbindelse/kjæreste i utlandet.

Det er behov å ta stilling til den enorme påkjenningen og mental belastningen som en slik forlengelse vil føre med seg.