Høringssvar fra Én-som lider

Dato: 27.02.2021

Jeg ber om å IKKE gi regjeringen forlenget frihet med å bestemme om stengte grenser!

Regjeringen har vist at de ikke bryr seg om meneskehetsrettigheter i forbindelse med smittevern iht innreiserestriktioner og ev unntak.

De har vist at det som teller her er økonomi og politikk.

Jeg henviser spesiell til en gruppe mennesker - hvor en del av disse er samlet i gruppen «oss med familie/kjæreste i utlandet» rundt 7400 medlemmer i Norge- som har blitt og blir fullstendig ignorert gjennom hele pandemien. Mens økonomiske interesser fikk flere unntak blir vi sammenliknet med turister.

For å gjør situasjonen mer forståelig for folk flest skal jeg skissere min egen historie:

Jeg er tysk statsborger. Født 1974 i Tyskland. Oppvokst og utdannet i Tyskland. Moren og faren min lever fortsatt i Tyskland, det samme gjelder min resterende eneste bestemor. Kjæresten min som jeg er sammen med i snart 15 år bor pga jobb fortsatt i Tyskland. Og selvfølgelig alle mine gode gamle (skole-)venner.

Med unntak av moren min er alle fortsatt i arbeidsliv og har begrenset ferietid og ikke alle og alltid mulighet med hjemmekontor. Dessuten må ferietidspunkter ofte planlegges ett år i forut i Tyskland.

Før pandemien brøt ut i mars 2020 hva det under 1,5 timer med fly for å møte disse mennesker. Og jeg så kjæresten min annen hver/hver tredje helg (i Norge eller Tyskland), Familien og venner etter behov. Nå har jeg ikke kunne møte noen av mine venner i det hele tatt, kjæresten min så jeg en gang om sommeren da Norge åpnet opp og det passet tilfeldigvis med hans planlagte ferie og moren min fire ganger hvor hun kunne sette seg i karantene hos meg.

Selv dette er IKKE lenger mulig nå!

Hva jeg ellers måtte oppleve i disse tider ønsker jeg ikke å fortelle dere men jeg kunne godt har tenkt meg støtte fra familien, kjæresten og venner - som jeg ikke kunne få pga restriksjoner!

At psykisk helsen min lider og er ikke bra, at jeg sover dårlig, er appetitt- og andrivtsløs har jeg blitt vant til, også at det finns ingen bedring i sikte.

Spørsmål er hvor lenge jeg klarer å holde ut? Skal jeg selge alt, oppsi jobben min for å forlate landet? Er det kanskje best å bli smittet og enten leve fritt eller dø? Jeg har ennå ikke funnet svar, men det er det tankene mine snur seg rundt når jeg sitter alene hjem.

Jeg har ikke flere venner her i område jeg bor og en del av dem tørr ikke en gang å forlate hus døra si eller møtes. Jeg traff ca 8 mennesker privat siden mars 2020 inkludert familien og kjæresten.

Hvis jeg da i tillegg fortelle dere at jeg jobber i det norske «helsevesen» med kontakt til 200-250 pasienter hver uke (pasienter mellom 6år og 75år, gjennomsnitt 14år) tet foran ansiktet mitt pluss foreldrene/besteforeldrene og ev søskenbarn som følger disse pasienter (jeg er kjeveortoped/tannlegespesialist). At jeg har flere titals kollega på jobb og at jeg reiser til og fra jobb hver eneste dag med tog i ca 40min og bor og arbeide i hovedstartområde. Jeg holder meg på smittevern og alle regler. Og at hverken jeg eller noen av kollegane mine har blitt smittet inntil i dag. At vi var ikke prioritert i influensavaksine og vil trolig ikke blir prioritert i covid-vaksine (fordi tannleger er ikke helsepersonell)...

Da må det vare lov å spørre om hvorfor ikke moren eller kjæresten min kan besøke meg med 2 negative test og karantene hjemme hos meg?

Og om denne regjeringen tar hensyn til smittevern eller noe annet og om man skylle da gi full tillatelse til å fortsette slik.

Mvh