Høringssvar fra Birgitt Ribbrock

Dato: 23.02.2021

Jeg avviser forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner av følgene
grunner:
Begrenset reisevirksomhet og innreisemuligheter har alvorlige konsekvenser
for Norges økonomi, bedrifter, møtevirksomhet, leveranse av varer og
tjenester som er nødvendige, og også for nordmenns privatliv. Hverken
smittetall eller dødstall kan forsvare slike restriksjoner. Det er ingen tivil om
at tiltakene gjør større skade enn det de skaper av beskyttelse for
nordmenn.
Vi har nå straks levd ett år med pandemien med viruset Sars-Cov-2, heretter
kalt C-19. Ved første nedstengingen våren 2020 visste vi lite om viruset,
hvordan det smittet og hvor farlig det var. Tanken om nedstengingen da var
å kjøpe seg tid for å få oversikt og forberede seg på det som skulle komme.
Folket i Norge støttet i stor grad denne stengingen og forstod alvorligheten.
I løpet av året har vi blitt klokere på viruset C-19, vi vet mer om farligheten og
hvordan det smitter. Pr dags dato (17/2-21) sier de offisielle tallene ref. FHI
har 607 mennesker dødd av/med C-19, 494 har fått intensiv behandling, 2609

pasienter totalt har vært innlagt på sykehus med C-19. 3 677 501 tester for C-
19 har vært utført. (En ny test på en person defineres som en test utført

minst 7 dager etter forrige test av samme person. Dersom personen testes
på nytt etter syv dager, telles personen på nytt. ) Av de testede har 67 139

fått positiv test. -Hvordan kan dette forsvare de tiltakene som er satt i løpet
av perioden? Selv om vi dobler antallet døde, sykehus innleggelser og
“smittede” er ikke disse tallene nok til å forsvare de tiltakene som regjeringen
har påført befolkningen. Hvis vi ganger dagens tall med tre er tallene litt i
overkant av en kraftig influensa, selv da kan en spørre om alle nedstenging
tiltakene er i proposisjon i forhold til farligheten med viruset. Hvordan kan
dette klassifiseres som en allmennfarlig sykdom?
Våren 2020 var mediebildet preget av daglige oppdatering på døde og syke
med C19 etter sommeren var det ett skifte hvor vi fikk daglige oppdateringer
på “smittede” som ble lagt frem som skremmende utvikling og advarsler om
at dette var ute av kontroll. Jeg vil gjerne påpeke at antall tester utført er
veldig varierende i disse periodene (før og etter sommeren). På våren var
det også svært vanskelig å få teste seg og kun få personer fikk mulighet.
Enkelte forsøkte flere ganger å få booket test da de var syke med symptomer
og andre i familien ble syke uten å klare å komme igjennom på telefonen. I
løpet av mars til og med juli ble det utført fra 1000 - 5000 pr dag mot rundt
10000-25000 i gjennomsnitt fra høsten og til i dag. Dette er en enorm økning
i antall tester utført og selvsagt vil en kunne finne flere “smittede”.
Vi skriver “smittede” med hermetegn fordi ordet i seg selv slik det brukes i
c19 sammenheng ikke betyr det samme som vi er vant til. PCR testen som
benyttes har ingen mulighet til å diagnosere sykdom og kan ikke skille om en
person som tester positivt er en smittebærer eller er en person som
allerede har bekjempet viruset.Virus Fragmenter kan forbli i kroppene i flere
uker etter at man har blitt frisk av infeksjoner. Det er også slik at de aller
fleste som tester positivt enten ikke har symptomer på sykdom i det hele tatt
eller har milde symptomer.
Det er også slik at smittetallene nå er lavere enn noensinne nesten, 0,8%
mot 3% i mai og 17% i mars. De har vært 2,2% og lavere siden medio
desember 2019, og ingen nedstengning har kunnet forsvares ved smittetall
de siste tre månedene.
Det er også slik at virus muterer, det er virusets natur, og det vil mutere tuen
ganger til uten at de nye variantene er hverken farligere eller mer dødelig
enn de andre. Dette er heller ingen relevant begrunnelse for
nedstengningstiltak.
Konsekvensene tiltakene har hatt har vi enda ikke fullt overblikk over, men vi
ser allerede at de er enorme og har hatt en svært negativ påvirkning for
grupper i hele samfunnet. Til eksempel kan nevnes:
-En ekspertgruppe fra ulike departementer leverte en rapport i november
2020 sier:
“Ekspertgruppen mener at et redusert tilbud til barnehager og skoler har
alvorlige konsekvenser for barn og unge. Tiltakene for barn og unge skal
være så lave som mulig av hensyn til deres læring og psykiske helse.”
Alikevel er det barn og unge som har omtrent null sjanse for å bli alvorlig
syke av viruset de som er blitt mest berørt av tiltakene.

-Økt forekomst av angst, depresjoner, ensomhet, stress og frykt med mer
som vi vet har en negativ effekt på folkehelsen.
-Kraftig økning på vold mot barn og generelt i familier.
-Økt arbeidsledighet og konkurser.
-Økt forekomst av selvmord.
-Utsatte konsultasjoner/operasjoner/behandling ved andre lidelser /
sykdommer.
I tillegg til helsemessige konsekvenser psykisk og fysisk, har vi de økonomiske
konsekvensene som er svært alvorlige. Hele underskogen av bedrifter i
Norge, som skal være Nordmenns livsgrunnlag etter oljen, raseres.
Oljefondet barna og barnebarna skal være sikret med, spises opp.
Hundretusener mister jobben og havner på NAV. Tuenvis går konkurs. Hele
bransjer raseres.
Hvordan kan det hevdes at tiltakene som er gjort har gitt større gevinst en
ulemper? Tiltakene har medført større helseskade en hva de har klart å
beskytte oss for. Det er også særs kritikkverdig at vi til nå ikke har fått sett
noe av konsekvensutredning / begrunnelse underlag for disse tiltakene. Jeg
synes også det er kritikkverdig at regjeringens egen beredskapsplan for
pandemi fra 2006 selv sier at flere av tiltakene har blitt vurdert til å ha liten
effekt men store ulemper. Dette gjelder blant annet karantener og
munnbind påbud.
VI avviser noen forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner av
disse grunnene.
Dette fordi sykdommen ikke er så farlig som først antatt, det finnes flere
typer behandling for sykdommen og tiltakene har en enorm negativ effekt på
flere sider av samfunnet som MÅ sees på som mye større en konsekvensene
av hva viruset vil kunne forårsake på det samme samfunnet. Befolkningen
har også i løpet av pandemien vist at de har vært svært lojale mot
regjeringens tiltak og dersom situasjonen skulle forverres betraktelig vil
befolkningen innrette seg deretter og være med på å begrense viruset.
Vi vil også påpeke et svært alvorlig aspekt som truer hele den norske
rettssikkerheten og demokratiet. Det er det faktum at lov og rett har blitt
satt til side uten gyldige begrunnelser. Minst 13 av Grunnlovens paragrafer
er brutt, og minst like mange Menneskerettigheter, uten at myndighetene
har forelagt en eneste skriftlig medisinsk og elle juridisk gyldig begrunnelse.
Myndighetne har allerede tapt et massesøksmål for et par uker siden, der
tiltakene ble kjent ulovlige av retten. Minst tre nye søksmål er på vei.
Her er en liste over alle lovene og menneskerettighetene myndighetene har
brutt uten gyldige juridiske begrunnelser:
Menneskerettighetene:
• Forbudet mot frihetsberøvelse (innføring av karantene og isolat).
• Bevegelsesfriheten (begrensninger i reiser inn og ut av landet og mellom
områder i landet, eller krav som stilles til avstand mellom passasjerer som
reiser kollektivt).

• Retten til respekt for familielivet (splitting av familier ved isolat eller der
familien nektes å besøke eldre som er innlagt på institusjon).
• Retten til respekt for privatlivet (pålegg om hygieniske tiltak eller at folk ikke
skal ha fysisk kontakt med hverandre.
• Retten til respekt for sitt personvern (innsamling og analysering av private
opplysninger, for eksempel om flyreiser, hotellbestillinger, medisinkjøp eller
hvem som har vært hvor og med hvem).
• Tros- og livssynsfriheten (forbud mot gjennomføring av tradisjonelle
gudstjenester og religiøse møter eller krav om at praksis som for eksempel
dåp og begravelser gjennomføres på spesielle måter).
• Ytringsfriheten (innføring tiltak for å hindre spredning av informasjon som
kan skape panikk i befolkningen eller spekulativ markedsføring av
kommersielle produkter).
• Informasjonsfriheten (sikre tilgang til informasjon, for eksempel gjennom
internett og tradisjonelle medier, og i noen tilfeller å dele informasjon som
er avgjørende for de valgene enkeltindivider tar).
• Forsamlingsfriheten (krav om avstand mellom deltakere som gjennomfører
en offentlig protest eller der mennesker ønsker å samles for sosiale
arrangementer).
• Retten til vern om eiendom (eventuell ekspropriasjon av medisinsk utstyr
eller føringer på hvordan visse bransjer kan operere).
• Retten til arbeid (ansatte nektes tilgang til sin arbeidsplass eller forbys å
forlate hjemmet, samtidig som rettigheten tilsier at myndighetene skal bidra
til å sikre trygge og sunne arbeidsforhold).
• Retten til tilfredsstillende levestandard (også de som underlegges
karantene eller isolat bør ha tilgang til mat, bevegelse, lys, sosial kontakt og
annet).
• Retten til utdanning (stenging av skoler eller forbud mot at smittefarlige
skoleelever gis adgang til skolene – men samtidig må det det tilrettelegges
for hjemmeundervisning og bruk av alternative lokaler eller undervisning
utendørs).
• Barns rettigheter (for eksempel retten til å bli hørt og kravet om at barnets
beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører
barn).
• Særlige rettigheter for utsatte grupper.
• Forbudet mot diskriminering (eventuell ulikebehandlingen må være saklig,
formålstjenlig, proporsjonal og godt begrunnet),
KONGERIKET NORGES GRUNNLOV
I tillegg til mulige inngrep i menneskerettigheter nevnt over, har også
tiltakene en del mot Grunnlovsfeste rettigheter. En kort liste over mulige
inngrep følger under.
Grunnloven § 16
Det følger av Grl. § 16 at alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse.
Myndighetenes tiltak ifm covid-19 har vanskeliggjort religionsutøvelsen for

mange, ved å sette restriksjoner på møtevirksomhet
Grunnloven § 49
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Regjeringen har i stor grad
tilsidesatt denne bestemmelsen under håndteringen, og gitt lover utenom
Stortinget.
Grunnloven § 92
Det følger av Grl. § 92 at statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene.
I fravær av begrunnelse fra myndighetene er det usikkert hvordan
bestemmelsen er ivaretatt. Vår gruppe kan ikke se at det foreligger noe
skriftlig materiale eller begrunnelser som viser at myndighetene har tatt
tilstrekkelig hensyn til menneskerettighetene ved innføring av tiltak.
Grunnloven § 100
Det følger av Grl. § 100, sjette ledd at "Det påligger statens myndigheter å
legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale".
Som nevnt over har begrunnelser fra myndighetene vært tilnærmet
fraværende. Det faglige grunnlaget for tiltakene er hemmeliggjort, og det er
heller ikke vist til hvilke juridiske vurderinger som er gjort i forkant av de
enkelte, og svært inngripende tiltakene. Det er for øvrig et alminnelig
forvaltningsrettslig prinsipp at vedtak skal begrunnes, og jo mer inngripende
et vedtak er, jo høyere krav stilles til begrunnelsen.
I fravær av begrunnelser har regjeringen umuliggjort en åpen og opplyst
offentlig samtale om tiltakene. Dette er etter vårt syn et klart brudd på
Grunnloven, og meget uheldig for demokratiet.
Grunnloven § 101
Det fremgår av Grl. § 101 at "alle kan møtes i fredelige forsamlinger og
demonstrasjoner".
Bestemmelsen er brutt flere ganger med restriksjoner på forsamlinger, og
har også vanskeliggjort demonstrasjoner. Politiet har for øvrig vært tydelige
på at de vurderinger regjeringen har gjort i forbindelse med denne
bestemmelsen, ikke gir politiet rett til å avvikle demonstrasjoner.
Politiets har dermed sagt rett frem at myndightenes tiltak her er i brudd
med Grunnloven:
Grunnloven § 102
"enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin
kommunikasjon (...) Statens myndigheter skal sikre vern om den personlige
integritet".
Denne bestemmelsen har blitt brutt utallige ganger ifm myndighetenes
håndtering.
Det er blitt gitt restriksjoner på bruk av privat hjem med tall på antall
deltakere på private fester. Det er gjort inngrep i familieliv ved at folk ikke har
fått møte sine kjære på eldrehjem mv, og ikke fått deltatt i begravelser eller
andre private sammenkomster av stor viktighet for folk som konfirmasjoner
mv.

Retten til personlig integritet ble det gjort inngrep i ved påbud om
munnbind. Eksemplene er mange.
Grunnloven § 104,
Det fremgår av Grunnloven § 104 at:
"Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i
spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i
overenstemmelse med deres alder og utvikling
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et
grunnleggende hensyn
Barn har rett til vern om sin perosnlige integritet. Statens myndigheter skal
legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får
den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i
egen familie".
Bruddene på denne bestemmelsen, og hensynet til barnets beste har etter
vårt syn vært grove under denne pandemien. Det har hele tiden vært klart at
barn ikke blir rammet av denne sykdommen, og at de heller ikke er særlige
smittespredere. Likevel har barna og ungdommen kanskje tatt den største
belastningen under pandemien, gjennom skolestengning, manglende
oppfølging av utsatte barn hjemme, ekstrem psykisk påkjenning gjennom
tiltak i skolen som gir grunn til å skape redsel mv. Innvirkingen på barn bør
utredes særlig og grundig så snart som mulig.
Særlig kritikkverdig er det at myndighetene ikke har vist til hvordan de har
vurdert hensynet til barnas beste gjennom tiltakene.
Grunnloven § 106.
"Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets
grenser og velge sitt bosted der. Ingen kan nektes å forlate riket med mindre
det er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse eller for avtjening
av verneplikt. Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til riket."
Her nevnes raskt hytteforbud, karanteneplikt ved utreise/innreise,
søringkarantene med videre.
Grunnloven § 109
"Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende
opplæring"
Dette trenger vel ingen nærmere utdypning.
Grunnloven § 110
"Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert
arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring"
Myndighetene har ved sine tiltak vanskeliggjort arbeid for mange, og har
vært en direkte årsak til at ekstremt mange har mistet sitt arbeid, og
mulighetene til å tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.