Høringssvar fra Inkeri Laitinen

Dato: 28.02.2021

Svar til høring om Forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen og midlertidige bestemmelser i utlendingsloven

Jeg slutter meg til denne høringsuttalelsen.

Inkeri Laitinen, Deanugeaidnu 323, 9845 Tana

inkeri_laitinen@yahoo.no

Tiltak på grunn av covid-19 har delt Tanadalens befolkning i to. Sameforeningene Deanu sámiid searvi og Sámi Siida krever at norske myndigheter tar hensyn til befolkninga i Tanadalen sin spesielle situasjon i forbindelse med innreiserestriksjonene. Både Deanu sámiid searvi og Sámi Siida har medlemmer på både finsk og norsk side av Tanadalen. Vi vil med dette komme med innspill knyttet til erfaringer med regelverket siden det trådte i kraft, og innspill knyttet til forslagene om forlengelse av disse endringene.

Grunnlovens paragraf 108 og andre bestemmelser

Etter vårt syn kan ikke samer bosatt på finsk side av Tanadalen, altså i Utsjok kommune, behandles som utlendinger i denne sammenhengen. Det er fastslått at Norge er grunnlagt på territoriet til to folk, det norske og det samiske folk, og vårt territorium strekker seg over flere nasjonalstater. Herunder vil vi også påpeke at vi ikke kan se at norske myndigheter har forholdt seg til grunnlovens § 92 og 108, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs erklæring om urfolks rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og andre folkerettslige konvensjoner i midlertidige forordninger som er gitt ifbm den pågående pandemien. Dette er kritikkverdig.

Uforholdsmessige tiltak for befolkninga i Tanadalens kommuner

Ihht smittevernloven skal tiltak være nødvendige av hensyn til smittevern og fremstå som tjenelige. Tiltak skal videre være forholdsmessige. Vi mener at dette ikke er tilfellet både pga. den lave smitten (se nedenfor), og da grensestenging er særdeles inngripende i vårt område. Tanadalen er ett kulturområde med felles samisk språk, hvor familier og slekt bor på begge sider av riksgrensa. Samfunns- og næringslivet lider så lenge grensa er stengt.

Det er inngått formelt samarbeid mellom helseinstitusjoner på finsk og norsk side, blant annet for at den samiske befolkninga på finsk side skal kunne motta samiskspråklige helsetilbud for somatisk og psykisk helse på norsk side. Stenging av grensa har gjort at folk ikke har kunnet motta nødvendig helsehjelp. Dette gjelder bl.a. samisktalende barn.

Næringslivet i Utsjok kommune er svært utsatt ved grensestenging fordi grensehandelen sysselsetter en stor del av innbyggerne og står for en betydelig del av skatteinngangen. Av den grunn er vi bekymra for at vi snart ser massekonkurser. Dette vil være dramatisk også for Tana og Karasjok kommuner på norsk side. Helsevesenet i Tana kommune er helt avhengig av helsepersonell fra Utsjok for å opprettholde lovpålagte tjenester til sine innbyggere. Ved massekonkurser i Utsjok, og tilsvarende utflytting til steder lenger sør i Finland, vil også en del av denne arbeidskrafta forsvinne. Tanas ordfører Helga Pedersen har uttalt at kommunen allerede har rekrutteringsproblemer til helse- og sosialtjenesten. En lengre grensestenging kan føre kommunen inn i en umulig situasjon der de ikke lenger er i stand til å tilby tilstrekkelige helsetjenester. En slik situasjon kan bli langvarig, langt forbi pandemiperioden.

Annen arbeidskraft som de norske kommunene Karasjok og Tana er avhengige av er innen skole, SFO og barnehage. Utsjok er det nordsamiskspråklige fyrtårnet i Finland, og de tre kommunene fungerer som et sammenhengende nordsamiskspråklig område. Også lærere, SFO-ansatte og barnehageansatte pendler fra Utsjok til Tana og Karasjok kommuner daglig. Denne pendlinga til arbeidsplasser på norsk side står i fare – med konsekvenser for nabokommunene på norsk side.

Det er opplagt at samisk språk og kultur vil svekkes ved grensestenging og fraflytting fra Utsjok til kommuner lenger sør i Finland. Dette pga. felles arbeidsmarked, men også pga. utstrakt samarbeid innenfor annet samfunnsliv, som samiske næringer, kultur- og foreningsliv og skole, samt privat som kontakt mellom venner, slekt og nær familie.

Det har stor økonomisk, sosial og psykisk innvirkning på både enkeltindivider og samfunn når man ikke kan gå på jobb eller gjøre sine jobboppdrag på grunn av grensestenginger. Fra og med 1.3. får igjen dagpendlere lov av norske myndigheter til å krysse grensa. Også andre, som ikke er ansatte, men som f.eks. driver egen virksomhet på norsk side, må ha tilsvarende mulighet, og vi regner med at denne bestemmelsen også gjelder dem.

I forbindelse med grensependling brukes tiltak som utstrakt testing, karanteneunntak kun for arbeidstida/ reise, begrensing av nærkontakter og digital registrering. Vi mener at daglig digital registrering er uforholdsmessig inngripende. Det må også være lite nyttig når det gjelder dagpendlere i vårt område. Det må være mulig å registrere seg analogt (på papir) hvis registrering i det hele tatt skulle være nødvendig. Her viser vi til tidligere høringssvar fra Datatilsynet om endringer i covid19-forskriften ang. digital registrering: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/lover-og-regler/hoeringsuttalelser/horingsuttalelser-2020/horingssvar-til-forslag-om-endringer-i-covid-19-forskriften/:

Psykisk helse er også folkehelse. Det psykiske presset vi som bor langs grensa lever i, skaper uhelse over tid. Dette må også være en del av beslutningsgrunnlaget når regjeringa ser på hvilke grensehindringstiltak som må være på plass videre gjennom 2021.

Smitten i kommunene Karasjok, Tana og Utsjok har under hele pandemien vært svært lav. I Utsjok har det vært noen tilfeller som raskt har blitt slått ned ved hjelp av TISK-strategien. Også i Utsjoks nabokommuner og i de andre nordligste kommunene i Finland, Enontekiö og Enare, har smitten vært veldig lav. Norske myndigheter har stengt riksgrensa og ferdselen fra finsk til norsk side når smittetrykket i Lappland sykehusdistrikt har blitt høyere enn 25 tilfeller per 100 000. Denne smitten har likevel i all hovedsak vært langt unna Utsjok, altså i de mer folkerike områdene lenger sør i sykehusdistriktet og langs grensa mot Sverige. Smittetrykket har dermed som regel vært 500 km unna Tanadalen.

For at tiltak ikke skal bli uforholdsmessige mener vi at man må definere Tanadalen og dens tilhørende grensekommuner som et eget grensesamfunn. I perioder hvor smitten i dette området er lav, må befolkninga kunne ferdes fritt her. Finland har hatt egne regler for grensesamfunn, og disse ble utredet og satt i kraft fra og med august 2020. Pga. annen smittesituasjon i januar/ februar ble de egne reglene om grensesamfunn midlertidig tatt bort. Men noen av reglene er fortsatt gjeldende, f.eks. tillater finske myndigheter alle jobbreiser og nødvendige grensekrysninger. Også samer som utøver egen kultur eller næring, får krysse grensa til Finland. Her henviser den finske staten til egen grunnlov § 17, som tilsvarer Norges grunnlov § 108 og 92.

Vi har ikke forståelse for at det for norske myndigheter skal være vanskelig å få til egne regler for grenseområdene og for den samiske befolkninga. Man har klart det i Finland. Statistikk over smittede på kommunenivå er lett tilgjengelig og oppdateres daglig. Se f.eks. her: https://svenska.yle.fi/artikel/2020/03/12/har-kan-du-folja-med-aktuell-coronastatistik-fran-finland-norden-och-varlden?fbclid=IwAR2G9sT-A0uBzs4HZkw4YyfsMt3luI_xaogIMLIHFZ209WnVo50V5X8MXkw

Informasjon fra Sametinget forteller at justisdepartementets syn er som følger: Smittevernloven gir ikke mulighet til å ha lavere restriksjoner i et område av landet, det må ligge et minimum av restriksjoner for hele Norge. Vårt svar på det: Lag et lavere minimumsrestriksjonsnivå. I Norge har vi de siste ukene blitt kjent med områderegulering som kalles ring 1 og Ring 2, og med nivåer av restriksjoner som kalles A, B, C og D. Vi kan ikke se at det er noe i veien for å innføre en nivå til – f.eks. nivå E. Dette nivået kan innføres for eksempel i grenseområdene, og tilpasses de lokale forholdene i hvert av grenseområdene. For grensa Lappi sykehusdistrikt/Troms og Finnmark vil det da kunne gis mulighet for grensebefolkninga på begge sider av grensa å krysse den for å bevege seg i nabostatens grenseområde når smittenivået i grenseområdet tilsier det.

Tilgjengelig og tydelig informasjon

Det er flere ting ved gjeldende ordninger som gjør at de oppleves som tilfeldige og ikke tilpasset våre lokalområder. Bl.a. må myndighetenes informasjon om gjeldende regler og ordninger bli bedre. Informasjon må være lett tilgjengelig. Den må finnes på ett sted, slik at man ikke vises videre til nye nettsteder når man skal finne ut om man hører til unntak eller om denne regelen gjelder en selv. Videre må regler og unntak skrives på en slik måte at det er forståelig, altså etter regler for klarspråk. Disse må også finnes på samisk og finsk samtidig med at de kommer ut på norsk. Informasjonen og reglene som kommer fram på myndighetenes nettsider, må være de samme som gis av grensepersonell ved grensepasseringer. Det kan se ut til at bestemmelser gis så raskt, at lokale myndigheter ikke rekker å sette seg inn i hva bestemmelsene vil innebære, før de har trådt i kraft. Ofte opplever vi at man tolker reglene for strengt “for sikkerhets skyld”, f.eks. ved å ikke la norske borgere forlate Norge, eller at man blir spurt om unødig informasjon og dokumentasjon. Dette oppleves svært inngripende. Vi har sett det som svært positivt at heimevernssoldater har deltatt som grensepersonell. De har ofte gode språkkunnskaper og kjenner både befolkninga og lokalsamfunnene godt på begge sider av grensa.

Samarbeid mellom finske og norske myndigheter

Det er svært viktig at finske og norske myndigheter begynner å samarbeide om lovgivning, regler og praktisk kontroll på grensa. Vi henviser her til undersøkelsen gjort av nordisk grensehindringsråd: https://www.norden.org/no/nyhet/grenseregioner-rammes-ni-av-ti-opplever-okt-uro-av-koronarestriksjoner

Respektere rettigheter

Befolkninga i grensekommunene i Tanadalen har levd med reiserestriksjoner nesten uavbrutt i et kalenderår. Vi er bekymra for dalens framtid. Grenserestriksjonene må tilpasses vårt felles område og må ikke være strengere enn nødvendig. Vi slutter oss til Samerådets uttalelse om covid-19: Rettigheter til grensefamilier og -samfunn må respekteres selv i krisetider! (https://www.saamicouncil.net/news-archive/covid-19-og-det-samiske-folket).

Ohcejohka - Deatnu 27.02.2021