Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 110411

Dato: 22.02.2021

Jeg har nå bodd i dette vakre landet hele mitt voksne liv. Gjennom de siste 14 år har jeg fått gode venner, en utdanning, jobb og i det siste også kjøpt meg en leilighet. Jeg har alltid hatt en oppfatning av at det norske folk, og ikke minst regjeringen har andre folks velvære og helse høyt på prioriteringslisten. Jeg har også følt meg godt ivaretatt, både av helsevesenet, rettsvesenet, mine venner og Norge generelt. Men coronapandemien har gjort noe med dette. Jeg har vært i et lykkelig forhold i snart fem år nå. Dessverre er det et avstandsforhold, og jeg har ikke fått sett min kjære på veldig, veldig lenge nå. Det har alltid vært tungt å ikke se hverandre på en måned, men nå har vi for lengst bikket 6-månedersmerket. Det er meget tøft. Så tøft at min kjære har bestemt seg å slutte i jobben sin, pakke sakene sine og flytte til meg her i Norge. Dessverre har regjeringen besluttet å stenge grensene helt kun noen få dager før hun skulle sette seg på flyet.

Det snakkes om at det er lys i tunellen. Det lyset har plutselig sluknet helt for oss. Pga useriøse arbeidsgivere som ikke klarte å holde seg til retningslinjene og reglene ved innkvartering og innreisekarantene har vi mistet muligheten til endelig å se hverandre igjen og kunne komme oss sammen gjennom denne svært tunge tiden. Vi mener at den behandlingen kjærester, forlovede og nære slektninger får nå strider mot det jeg trodde Norge stod for. Jeg trodde nemlig at Norge var et land der alle skulle ha det bra, der alle kunne føle seg velkommen. Nå blir vi sett bort ifra og behandlet som om vi, eller våre kjære er de verste sykdomsspredere og vil føre til verdens undergang. Regjeringens politikk fører sakte men sikkert til verdensundergang for oss. Vi alle har egne leiligheter eller hus hvor vi og våre kjære kan sitte i karantene. Ingen kommer hit som turist nå for tiden, ikke med de strenge innreisereglene som har vært.

Alt jeg, min kjære, og mange tusen andre, både nordmenn og bosatte utlendinger ber om, er at våre nærmeste får komme inn. Det er nå vi trenger å holde om hverandre mest, for å komme oss gjennom den tunge tiden.