Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 384185

Dato: 17.02.2021

Hei. Jeg jobber som helsepersonell i Norge. Jeg er lavt lønnet, og har den nærmeste slekten min i Danmark og mannen min har slekten sin i Sverige. Mannen min er også lavtlønnet, men vi forsøker å klare oss så godt vi kan.

Jeg er ansatt i en liten kommunal stilling og sper på økonomien med tilkallingsvakter. Dette gjør også at jeg dessverre kun har rett på veldig kort ferie. Mannen min har ikke rett på ferie som situasjonen er nå. Han ble permittert fra den tidligere jobben, og har ikke opparbeidet seg rett på ferie på den nye jobben.

Vi har ett felles barn, og barnet vårt har ikke sett besteforeldre og onkler og tanter på ett år nå. Facetime er komplisert når man er 6 år, og lengter etter familien på et helt annet nivå. Barn har behov for fysisk kontakt og har vanskelig ved å forstå hensikten med digital kontakt. Barnet vårt vil gjerne vise Farmor den tannen han har mistet, og de 12 centimetene han har vokst. Han vil vise sin onkel den siste oppfinnelsen han har laget, og han vil tilbringe tid med sin danske oldefar på 93 år før oldefar dør.

Barnet vårt savner sin familie veldig. Vi har ikke mulighet for å ta oss fri i dagene vi er på besøk hos familien- og i tillegg ta oss fri til karantenen etterpå. Vi har ikke mulighet for hjemmekontor heller. Vi jobber begge i samfunnskritiske stillinger.

Vi føler oss fastklemt her i Norge. Både mannen min og jeg har naturlig tilknytning til Norge. Jeg er selv født i Norge, men omstendigheter har gjort at begge våre familier bor i utlandet.

Om disse innreisereglene skal forlenges vil jeg be dere innstendig om å lette på karantenereglene for oss som har en nær tilknytning til familie i utlandet. Særlig oss med barn. Barn vokser fort, og her blir besteforeldrene ikke en del av dette; noe de var før koronatiden. Vi savner hverandre hver dag, og savnet er vondt og håpløst for alle parter.