Høringssvar fra Kerstin

Dato: 27.02.2021

Jeg er imot forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendiger av hensyn til folkehelsen og midlertidige bestemmelser i utlendingsloven.

Kjærlighet er ikke turisme!

Det er ikke vi med familie og/eller kjæreste i utlandet som utgjør den største risikoen for smitten. Det ble godt dokumentert at økt smitte skyldes utenlandske, mest øst-europeiske, arbeidstaker som tidligere ble sluppet inn uten at de måtte være i karantene, og da dette ble endret, av ikke tilrettelagte karantenesteder.
Viser med det samme til menneskerettigheter og norsk grunnlov som brytes med tiltakene.

Regjeringen har foretatt flere krav til at folk fra kan slippe unna koronahotell. En av den er å ha et folkeregistrert adresse i Norge med krav om at leiekontrakten må være eldre enn 6 måneder for at den kunne regnes som „fast bopel“.

Det vil i praksis si at en person som nylig har ankommet Norge, og er nødt til å dra tilbake til sitt siste oppholdssted i utlandet for å hente feks. noen viktige dokumenter må sette seg i karantene på karantenehotell da leiekontrakten er ikke eldre enn noen få uker? Tror regjeringen virkelig at en person med leiekontrakt under 6 måneder ikke er i stand til å sette seg i karantene i sin egen bolig? Dette høres rart ut, og har ingenting med likebehandling for alle å gjøre, og bør derfor endres.


Regjeringen skiller mellom ektefelle/samboer og kjæreste og familie fordi det ikke kan god nok dokumenteres.

Det er jeg ikke enig i! Selvfølgelig kan min mor eller min bror dokumentere at vi er nærmere familie ved å fremvise fødeattest. Og med bilder og meldinger kan jeg/vi også dokumentere kjæresteforhold med kjæresten min.


Regjeringen tar unntak for innreiseforbud for teknisk personell slik at næringslivets drift kan opprettholdes.

Hva er med min psykisk helse og mitt arbeidsevne? Er jeg som helsepersonell ikke viktig nok? Det er viktig for meg til å kunne møte kjæresten og nærmeste familien min fysisk. Det holder ikke med telefonsamtaler eller skype o.a. medier for å ikke bli psykisk utslitt pga den situasjonen vi har per nå, og som skal forlenges ut året.


Regjeringen anbefaler at „husstandsmedlemmer som bor sammen med en person som er i innreisekarantene oppfordres til også å være i karantene hvis de ikke har adskilte soverom og bad, eller det er vanskelig å holde 2 m avstand.“

Uttalelsen føles som diskriminerende da jeg har mulighet til å gjøre det samme når kjæresten min kommer på besøk. Jeg ønsker jo å være sammen med han og vil da ta ferie. Hvorfor skal det ikke være mulig for meg til å være sammen med han i karantene? Dette vil ikke øke faren for smitte fordi det vil være helt mulig til å teste meg også ut av karantenen.


Regjerning repeterer FHI som skriver „Det er risiko at det fremdeles vil være pågående utbrudd både i Norge og andre land 1. juni 2021“

Risikoen for utbrudd vil alltid være allestedsværende der det er forutsiktbar at viruset vil komme til å mutere - det samme gjelder for de allerede eksisterende mutasjoner. Det er ikke noe nytt at denne typen virus forandrer seg ila tiden siden det allerede finnes andre arter , f.eks. HIV og influensa som gjør det jevnlig. Skal vi pga dette ikke kunne få besøk av våre kjære i åresvis? Jeg mener at regjeringen og FHI burde finne en akseptabel løsning for oss med familie og/eller kjæreste i utlandet.


Videre angis av regjeringen og FHI „Kontroll innebærer at sykdomsbyrden er lav og antall pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten.“


Alle sykehus i landet, unntatt sykehus i Østfold = gul, er i grønn beredskap. Antall inneliggende pasienter og de som er på intensivavdelingen er godt håndterbart for de berørte sykehus. Og det for tiden lett stigende tendens av smittede oppstår innenriks, og har ingenting med våre kjære å gjøre.

Litt om min egen situasjon:
Etter flere år uten partner etter separasjon og skilsmisse fant jeg en kjæreste i min hjemmeby i Tyskland mens jeg fortsatt er boende og arbeidende i Norge. Forholdet er ganske nytt og vi ønsket oss å kunne fordype dette men pga situasjonen er det verken mulig for han for å komme hit, eller for meg for å dra dit med pålagt innreisekarantene ved ankomst, eventuell uten lønn hvis jeg ikke få særskilt tillatelse for å kunne gå på jobb under innreisekarantenen. I denne tillfelle vil jeg tape penger og vil komme til å få økonomiske problemer. Dessuten vil jeg risikere jobben min hvis jeg skulle være for ofte borte fra jobben da bemanningen på sykehuset er ganske sårbar.

Grensestengingen og uvisshet gjør det vanskelig å holde hodet oppe. Da pandemien med alle restriksjoner startet var jeg ganske optimistisk at alt vil ordne seg etter kort tid. Men jo lengre denne situasjonen varer jo dårligere går det med meg. Det er ikke bare det fysiske - det er i midlertid også det psykiske jeg sliter med. Jeg er ofte deprimert - har ikke lyst til noe men er nødt til å gå ut med hunden min. Jeg mistet motivasjonen til å trene, holde orden i boligen min og til å lage mat. Å være på jobb er nødvendig men jeg kunne godt tenke meg til å være hjemme. Og det er en viktig ting til jeg er veldig redd for: å miste min kjæreste bare pga restriksjonene fordi det ikke er nok over lang tid å ha kontakt med hverandre via mediene - det er viktig for kjærligheten å kunne være nær hverandre fysisk.
Jeg føler meg straffet og diskriminert for noe som jeg ikke ha påvirket - og dette gjelder for de fleste som har familie og/eller kjæreste i utlandet da vi er så pass opptatt av for å ikke bli smittet for å kunne møtes. Restriksjonene om innreiseforbud til Norge av nærfamilie og/eller kjæreste burde oppheves og ikke forlenges.