Høringssvar fra Kirsten Lindsay Snell

Dato: 09.02.2021

Sønnen min ble født i juni 2020 i Oslo. Han er norsk statsborger fordi ektemannen min er også norsk. Jeg var advokat i Canada, men flyttet til Norge i 2017, giftet meg med mannen jeg har vært forelsket i siden vi var 17 år gammel, lærte meg norsk, fikk en fast jobb som jurist i Nordea bank, lærte meg å gå på ski og spise leverpostei, betaler masse skatt og følger reglene. Jeg har gjort alt på riktig måte og bidrar til dette samfunnet med hele hjertet og hjernen, men mine norske venner får ofte sjokk når jeg beskriver hvordan jeg opplever liv som ikke-EØS innvandrere i dette landet.

Som om jeg og nå hele kanadiske familien min er skitten, smittsom, verdiløs og uregjerlig. Høringsbrevet på forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger til 31. desember 2021 behandler alle utlendinger som en utydelig og homogen klump, alle like skyldige for å ha smittet Norge med Covid-19, som stort sett mangler en legitim grunn til å reise hit. "Vi må alle være med på dugnaden" sier nordmenn på nyhetene, noen av dem som ikke kunne reise til hytta i smittsom Sverige i en stund (men dette problemet er løst nå, siden de hadde penger og tid nok til å ta saken til rett, en bra amerikansk taktikk!), noen av dem som ikke kunne besøke besteforeldrene på 3 uker (men nå har slike regler blitt endret), som ble advart å ta på seg munnbind på t-bane (men det er utrolig hvor mange eldre nordmenn ikke tror at dette rådet gjelder dem).

Mener de at babyer, som min norsk sønn som ble født under pandemien, må bære en stor byrde - at han ikke kan bli kjent med besteforeldrene hans? Og at jeg som nybakt mor under pandemien, som har født akkurat som Erna ville at alle skulle gjøre, får ikke det nødvendige støttet av mine egne foreldre i hjemmet mitt og får ikke oppleve gleden av å se på kjærligheten vokser mellom generasjonene? Man må oppleve denne kjærlighet i virkeligheten, over tid, Facetime er ikke nok. Ja, jeg valgte å flytte langt fra familien min, for å starte en ny familie, men jeg ville aldri ha forutsett at det kunne ha førte til så mye ensomhet over så utrolig lang tid. Og hva er faren ved å la utenlandske besteforeldre reise hit?

Jeg ser norsk influencere på Instagram som fortsetter å reise verden over, nordmenn som ikke bryr seg om smittevernsregler og fester på soare, norske bedrifter som henter inn utenlandske arbeidere og kaster alle sammen i en liten leilighet, og traff turister fra europa på sommeren. Vi vet at smitten har spredt seg på grunn av folk som ikke følger karanteneregler og smittevernsregler. Hva er bevisene for at besteforeldre som reiser til Norge noen gang har bidratt til at smittet spre seg? Vil Norge egentlig stenge dem ut hele 2021? Sønnen min kommer til å være en helt annen person neste gang han får møte besteforeldrene sine. Forholdet deres vil være farget med tristhet for alltid. Hva om de har blitt vaksinert i løpet av 2021?

Jeg klager ikke på karantene, ikke på Covid-testing, ikke denne gangen på koronahotellet (men, for en usunn og umenneskelig ide, som ikke har blitt anbefalt av noen helsemyndigheter). Foreldrene mine er vant til smittevernsregler i Canada, og de er ikke interessert i å gå ut i samfunnet og treffe andre folk i det hele tatt når de har reist bare for å tilbringe dyrebar tid med sitt eneste barnebarn. Disse utlendinger er ikke trusselen. Myndighetene har allerede makten til å håndheve den eksisterende smitteverns lover og straffer folk som bryter reglene.

Menneskerettighetsloven beskytter familiens rettigheter til å være sammen, men visse norske politikere ser ut til å ikke ha noe problem å ignorere det, uten å gi noen konkret bevis eller begrunnelse for at slike handlingene forbedrer eller beskytter folkehelsen på noen måte. Det er et skam, det er naiv fremmedfrykt. Og fordi myndighetene plutselig endret reglene om statsborgerskap igjen, må jeg vente to år til før jeg til og med kan prøve å stemme mot noen av disse politikerne.

Det fører også til negative psykiske og fysiske helseeffekter for de av oss som lider under diskriminerende regler. Jeg og ektemannen min kan ikke ta uendelig fri fra jobb, vi kan ikke ta sønnen vår ut av barnehage når som helst, og jeg snart får ikke lov til å reise utenfor Norge fordi UDI er så treg med å behandle oppholdstillatelsen at jeg må vente minst 6 måneder til søknaden min blir behandlet, til tross for at jeg har søkt tidlig og antallet søknader har falt dramatisk i år. Jeg trodde at Norge var en velfungerende land!

Norge jeg kjenner viser respekt for lov og vitenskap, og fremmer rimelighet og empati for andre folk. Denne høringen er helt motsatt.Vi har kjempet om dette en gang før, og regjeringen er kjent med argumentene. Vær så snill, lag rimelige unntak for utlendinger som reiser til Norge, som kanadiske besteforeldre til norske statsborgere, some ikke utgjør noen betydelig trussel mot infeksjonssituasjonen. Vi kan ikke gjennoppleve et år til av dette.

Med vennlig hilsen,

Kirsten Snell