Høring - forlengelse av midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven for håndtering av koronapandemien

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om å forlenge hjemlene i smittevernloven § 4-3a og § 4-3 andre og tredje ledd som gir hjemmel for forskrifter om isolering, smittekarantene og om krav til oppholdssted i innreisekarantene. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår også å forlenge midlertidige hjemler i lov 2. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) §§ 5-2 andre ledd og 6-2 tredje ledd.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 21.03.2022

Vår ref.: 22/1324

Høring - Forlengelse av midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven for håndtering av koronapandemien

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om å forlenge hjemlene i smittevernloven § 4-3a og § 4-3 andre og tredje ledd som gir hjemmel for forskrifter om isolering, smittekarantene og om krav til oppholdssted i innreisekarantene.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår også å forlenge midlertidige hjemler i lov 2. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) §§ 5-2 andre ledd og 6-2 tredje ledd.

Innholdet i høringsforslaget

De midlertidige bestemmelsene oppheves 1. juli 2022, men foreslås i dette høringsnotatet forlenget til 1. juli 2023. Bakgrunnen for forslaget er behovet for beredskap ved en eventuell forverring av situasjonen. Departementet understreker imidlertid at regjeringen ikke har tatt endelig stilling til hvilke forskriftshjemler som eventuelt skal forlenges, og i så fall hvor lenge disse skal forlenges.

 

Koronapandemien har vist seg å være uforutsigbar. Selv om det er god vaksinedekning i Norge og virusvarianten «omikron» gir mindre alvorlig sykdom enn tidligere varianter, kan det komme nye virusvarianter som vaksinene virker dårligere mot. Selv om de fleste forskriftsfestede koronatiltak nå er avviklet vil nasjonale og lokale myndigheter fortsette å følge nøye med på utviklingen. Da er det viktig å kunne sette inn tiltak raskt hvis situasjonen endrer seg.

 

Bakgrunnen for forslagene er anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Etatene vurderer at det av beredskapshensyn er hensiktsmessig å bevare muligheten for å gjeninnføre slike tiltak også etter juli 2022, dersom det er nødvendig og forholdsmessig.

 

Isolering og smittekarantene har vært blant de viktigste og mest effektive tiltakene for å redusere kontakt mellom mennesker og dermed hindre smittespredning i samfunnet. Det har bidratt til å holde pandemien i Norge under kontroll. Det kan oppstå behov for raskt å kunne innføre isolasjonsplikt og smittekarantene også etter 1. juli, dersom det viser seg nødvendig.

 

Plikten til å gjennomføre innreisekarantene på karantenehotell har vært endret flere ganger under pandemien inntil plikten ble avviklet 22. desember 2021. Kravet om innreisekarantene ble avviklet 26. januar 2022. Departementet foreslår likevel at den midlertidige forskriftshjemmelen som karantenehotellordningen var forankret i, videreføres i tilfelle situasjonen endrer seg og blir forverret, og det igjen kan bli nødvendig å stille krav til hvor og hvordan innreisekarantene skal gjennomføres. Det vises til at krav om gjennomføring av innreise på karantenehotell har vært et sentralt tiltak mot importsmitte, særlig for å bremse spredning av nye virusvarianter av bekymring.

 

Som nevnt har ikke regjeringen tatt endelig stilling til hvilke forskriftshjemler som eventuelt skal forlenges, og i så fall hvor lenge disse skal forlenges. Departementet understreker imidlertid at en forlengelse av forskriftshjemlene ikke i seg selv innebærer at det vil bli gitt forskriftsfestede regler. Hjemlene gir Kongen mulighet til å fastsette forskrifter om isolering, smittekarantene og oppholdssted under innreisekarantene, men de kan bare benyttes så lenge det er nødvendig og forholdsmessig i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen, jf. de grunnleggende kravene til smitteverntiltak i smittevernloven § 1-5. I tråd med denne bestemmelsen vurderer departementet fortløpende behovet for justeringer i regelverket i lys av blant annet smittesituasjonens utvikling. I dag er det ikke gitt bestemmelser om isolasjon, smittekarantene eller innreisekarantene.

 

De midlertidige hjemlene i helseberedskapsloven gir hjemmel til å kunne videreføre bestemmelser om medisinsk utstyr og personlig verneutstyr i forskrift 26. november 2021 nr. 3308 om tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr under covid-19. Forskriftens bestemmelser om tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler følger av permanente bestemmelser og er derfor ikke del av denne høringen.

 

De nevnte hjemlene i helseberedskapsloven trådte første gang i kraft 26. mai 2020 og opphører fra 1. juli 2022. Departementet påpeker at bestemmelsene kun kan anvendes så lenge forutsetningene gitt i helseberedskapsloven § 1-5 er oppfylt. En beslutning om anvendelse av fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven fattes av Kongen og kan gjentas for inntil én måned av gangen. En forlengelse av forskriftshjemlene som omfattes av denne høringen er derfor ikke alene tilstrekkelig for å kunne innføre omsetningsrestriksjoner eller innvilge fravikelse fra regelverk.

Høringsfrist

For å rekke fremleggelse av en eventuell lovproposisjon i tide til at Stortinget kan behandle den før forskriftshjemlene opphører 1. juli 2022, er det nødvendig å sende forslaget på høring nå og med høringsfrist 21. mars 2022.

 

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no

 

Med hilsen

 

Elisabeth Salvesen (e.f.)

ekspedisjonssjef

 

 

Atle Gøhtesen

avdelingsdirektør

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

 

Actis
Afasiforbundet i Norge
A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling
Allmennlegeforeningen
Amnesty International Norge
Aurora - støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer
Autismeforeningen i Norge
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
BarnsBeste
Bipolarforeningen
Datatilsynet
De fylkeskommunale eldrerådene
Den norske advokatforening
Den norske legeforening
Departementene
De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål
Fagforbundet
Fagrådet innen rusfeltet i Norge
Fellesorganisasjonen (FO)
Folkehelseinstituttet
Forbundet mot rusgift
Foreningen tryggere ruspolitikk
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsedirektoratet
Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse
Informasjonssenteret Hieronimus
Ivareta – Pårørende berørt av rus
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kirkens Bymisjon
Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)
Kreftforeningen
KS
Landets statsforvaltere
Landets helseforetak
Landets regionale helseforetak
Landets kommuner
Landets pasient- og brukerombud
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)
LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Landsforeningen for slagrammede
Landsforeningen we shall overcome
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Marborg
Mental Helse Norge
MIRA-senteret
Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin ved OUS
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse – NAKMI
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Norges arktiske universitet
Norges Handikapforbund
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU)
Norsk Pasientforening
Norsk Psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
NTNU, Det medisinske fakultet
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen Voksne for Barn
Parat Helse
Pensjonistforbundet
PRO-LAR – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Pårørendealliansen
Pårørendesenteret
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Rådet for legeetikk
Rådet for psykisk helse
Råd for et aldersvennlig Norge
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Sametinget
Senior Norge
Seniorstøtten
Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo
Senter for omsorgsforskning
Senter for seniorpolitikk
Sintef Unimed, Helsetjenesteforskning i Trondheim
Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Sivilombudet
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Sysselmesteren på Svalbard
Unio
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Utlendingsdirektoratet
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Virke
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)