Høringssvar fra Anette Kristiansen

Basert på våre erfaringer fra Covid-19 de to siste årene har det kommet mange indikasjoner på at følgene av tvangsbruk og isolasjon ikke fungerer godt i praksis. Syke mennesker velger naturlig å isolere seg da formen blir dårlig og både kropp og sinn naturlig søker og trenger ro. Å måtte bli tvunget til isolasjon hører ikke hjemme i et demokrati.

Hadde vi fokusert på frivilling omsorg istedenfor, både i retorikk og praksis, ville forslaget til lovbestemmelsen hatt en annet appell.

Lite forskning er ifølge FHI gjort på den faktiske effekten av tiltakene staten har innført, og derfor vil mer av de samme tiltakene i en potensiell ny runde med sykdom og smitte være mer et skudd i blinde. Individenes psykisk helse, privat og bedriftsøkonomi må inkluderes i sammenheng med den faktiske situasjonen.

I vårt tilfelle ble pasienter syke / døde både AV og MED Covid-19 gredd over samme kam, hvorav frykt og skremselspropagandaen nå i ettertid kan sees som sterkt overdrevet og manipulerende.

Skal vi fortsette å ha tillit til vårt system og våre ledere, må de fremstå med troverdighet og fornuft.

Jeg ber dere stikke fingeren i jorda og se mulighetene for videre misbruk av makt i dette nye forslaget, og være sikre på at dette ikke blir mulig.

Tvangsmedisinering kan uansett ikke godtas, og hvis dere lurer på hvorfor, må dere se på følgene av dette i andre verdenskrig. Helse er individuelt, og "one size doesnt for all". Det er derfor vi har enorme mengder bivirkningsskader i det pågående forsøket (covid-19 vaksinene), som ble hastegodkjent med førsøksavslutning først i 2023.

Dette må vi være helt sikre på at aldri skjer igjen.