Høringssvar fra Lørenskog kommune

Dato: 02.11.2021

Høringsuttalelse:

1. Krav om eget styre (inkl. årsmøter/vedtekter):
Kulturdepartementet foreslår å gjeninnføre kravene til at frivilligsentralene må ha et styre, avholde årsmøte og ha egne vedtekter, slik ordningen var før 2017. Som kommunal frivilligsentral kan det, ut fra tidligere erfaring, være vanskelig å sikre god autonomi for frivilligsentralene, når organiseringen blir en ”stat i staten”. Et styre som både skal lede en autonom enhet, og samtidig forholde seg til rammer og beslutninger som gjøres av andre kommunale beslutningsorganer, er ofte en utfordrende øvelse, og vil i praksis kunne begrense muligheten til å ta egne selvstendige avgjørelser. For frivilligsentraler som driftes av uavhengige private/frivillige organisasjoner vil dette nok stille seg noe annerledes, men for kommunale sentraler kan styrene potensielt oppleve organiseringen som et skinndemokrati. Ikke minst er representasjon av frivillige til et årsmøte, og dermed valg til styre, en stor utfordring med tanke på reelt demokrati. Lørenskog kommune støtter ikke forslaget om krav til at frivilligsentralene må ha eget styre, avholde årsmøte og ha egne vedtekter, da dette bør være en del av det lokale selvstyrets nærhetsprinsipp ved at kommunene/frivilligsentralene selv finner de ordningene som passer lokalt.

2. Tilskuddsmodell (finansieringsmodell):
Kulturdepartementet vurderer modell 1 eller modell 4 som mest hensiktsmessig, og Lørenskog kommune støtter denne vurderingen.

Modell 1:
Fordeling etter samme prinsipp som før 2017 – et fast beløp per frivilligsentral. Denne ordningen er enkel, ubyråkratisk og forutsigbar. En slik fordeling sikrer at alle eksisterende frivilligsentraler fortsatt kan regne med tilskudd til videre drift, i tillegg til at det stilles krav til kommunal finansiering på minst 40 % av tilskuddet. Samtidig vil det fortsatt være store forskjeller mellom kommuner.

En forutsetning for at denne modellen skal gi forutsigbarhet er at statens rammetilskudd økes (eller reduseres) i årlige budsjett tilsvarende antall frivilligsentraler. Ellers vil modellen, slik den her er innrettet, kunne føre til at tilskudd til nye frivilligsentraler enten må resultere i lavere tilskudd til alle, eller at rammen må økes tilsvarende.

Modell 4:
Denne modellen gir en minstesats til alle kommuner med minst én frivilligsentral. Minstesatsen skal dekke utgifter til én sentral, i tillegg til kommunal finansiering på minimum 40 % av tilskuddet, og være på omtrent samme nivå som tidligere tilskudd per frivilligsentral. Resten av den statlige rammen fordeles likt etter innbyggerantall, og tilskuddet øremerkes frivilligsentralen(e). En slik fordeling, skal ifølge notatet gi en mer lik fordeling av tilskudd, samtidig som den skal sikre et tilbud om frivilligsentral i så godt som alle kommuner.
Høringsnotatet opplyser ikke hvor mye innbyggertilskuddet er tenkt å utgjøre per innbygger

Vurdering:
Kommunedirektøren vurderer at høringsnotatets forslag i hovedsak er utformet i tråd med regjeringens frivillighetspolitiske målsetninger. Høringsnotatet fremmer forslag til krav om styre, årsmøte og vedtekter. Det vurderes at oppbygningen av organiseringen av den enkelte sentral i størst mulig grad bør overlates den enkelte kommune eller frivillig organisasjon slik at man oppnår økt lokalt handlingsrom. Med den foreslåtte styringsformen kan det være vanskelig for kommunale frivilligsentraler å utøve autonomi i en kommunal organisasjon.

Kommunedirektøren vurderer finansieringsmodell 1 og 4 som de beste av de fire alternativene, Modell 1 gir et fast beløp per sentral, noe som gir kommuner med flere sentraler et større beløp enn for de med færre/kun én. På den annen side gir modell 4 en større likebehandling mellom alle kommunene, der de mindre kommunene får mer, og de største får mindre.

Modell 1 er nærmest ordningen slik den har vært fram til nå, og det vurderes at dette har fungert godt for Lørenskog kommune. Kommunen er stor, og det er tidligere foreslått og ønsket å etablere flere nærmiljøsentraler i kommunen for å kunne gi innbyggerne et bedre tilbud. Modell 1 vil kunne styrke dette arbeidet, og gi bedre muligheter for å få etablert det fremtidige tilbudet kommunen har behov for.

Modell 4 er for lite presis i hvordan fremtidig finansiering vil bli, da innbyggertilskudd ikke er definert. Dermed blir det vanskelig å vurdere hva et faktisk tilskudd til de ulike kommunene vil bli. Det som peker seg ut som den største forskjellen mellom modell 1 og modell 4, er at ved modell 4 vil kommunene med mange frivilligsentraler nødvendigvis få mindre tilskudd, ettersom denne modellen kun gir en minstesats til én frivilligsentral. Hvis innbyggertilskuddet skal monne, og kompensere for en del av bortfallet av tilskudd per sentral, må dette beløpet være av en slik størrelse at det gir et levedyktig grunnlag for kommunene med flere/mange sentraler.

Stykkprisfinansiering per sentral vil sikre større likhet mellom frivillige organisasjoners etablering og de kommunale sentralene, slik kommunedirektøren vurderer det, og samtidig være et sterkt insitament til at regjeringens frivillighetspolitiske målsetninger oppnås i samarbeid med kommunene.

Lørenskog kommune støtter i hovedsak modell 1, da modell 4 ikke er tydelig nok i hvilke konsekvenser dette vil få for kommunene økonomisk.

Lørenskog kommune støtter departementets øvrige forslag og bestemmelser i forskriften.

Vedlegg