Høringssvar fra Frivilligsentralene i Vestfold og Telemark

Dato: 11.11.2021

Skien, den 11. november 2021

Kulturdepartementet

postmottak@kud.dep.no

Saksnr. 21/3571

Høring - forskrift for tilskudd til frivilligsentraler

Frivilligsentralene i Vestfold og Telemark er en fylkesomfattende organisasjon for hele fylket. Vi har drøftet forslaget i nettverksmøter og styremøter og takker Kulturdepartementet (KUD) for invitasjonen til å si vår mening om dette viktige tema. Vi vil takke Kulturdepartementet for en ryddig og åpen prosess.

Oppsummering

  • Frivilligsentralene i Vestfold og Telemark mener modell 1 sikrer sentralene best forutsigbarhet og rom for faglig utvikling. Tildelingen bør gå direkte fra KUD til den enkelte sentral. Fordeling via kommunene viser seg å skape mer byråkrati og tapper frivilligsentralene for ressurser som bør brukes på frivillighet, ikke byråkrati.

  • Hver lokale sentral bør søke KUD via Lotteri- og Stiftelsestilsynet om det statlige tilskuddet på linje med mva-komp og andre tilskudd som dermed sikrer effektiv tildeling. KUD bør være ankeinstans for det statlige tilskuddet.

  • En styrking av den formelle identiteten til frivilligsentralene, som KUD foreslår, vil hjelpe frivilligsentralene i å ivareta vår unike rolle som lokale frivilligfaglige kraftsenter. Vi støtter § 7 i Forskrift om tilskudd til frivilligsentraler, og vektlegger at en frivilligsentral bør ledes av en daglig leder i 100% stilling og ha tilgang til egne lokaler.

  • Lokal egenandel på 40% ift Statlig andel på 60% er viktig, med en intensjon at denne skal finansieres av kommunene, evnt. i samarbeid med andre lokalt.

Punktene

Valg av fordelingsmodell

Frivilligsentralene og lokalsamfunnene vil være best tjent med en fordeling likest mulig tildelingen av tilskuddet fra KUD før 2016.
Vi er sterkt uenige i KUDs merknad om at det ikke er et mål å ha flest mulig frivilligsentraler. Vi erfarer at mangfold og lokal nærhet nettopp er nøkkelen til å møte behov og engasjere frivillige, organisasjoner og samarbeidspartnere i nærmiljøene.
Særlig gjennom pandemien med begrenset mobilitet har lokale Frivilligsentraler i bydeler og grender jobbet nært med skolene i sine kretser, lokale butikker og ildsjeler for å mobilisere.
Dette ville aldri skjedd om disse kommunene kun hadde én kommunesentral i sentrum.

Vi ber om at dette omskrives til at det ER et mål å etablere nye Frivilligsentraler i lokalsamfunn med minst 5000 innbyggere for å mobilisere alle lokalsamfunn i frivillighet. Særlig viktig er dette gjennom og etter FRIVILLIGHETENS ÅR 2022.
Dette bør sikres ved årlig økning av tilskuddet til Frivilligsentraler på linje med andre samfunnskritiske områder.

Kommunereformen viser at en sterk lokal frivillighet er nødvendig for å opprettholde lokalsamfunn som tidligere var kommunesentra, og frivilligsentralene er en nøkkelfaktor for å få til dette. Nedleggelse av frivilligsentraler vil svekke det lokale frivillighetsarbeidet og med det svekke lokalsamfunnene i en situasjon hvor disse bør styrkes.

Vi anbefaler modell 1, da det er det eneste av alternativene som sikrer frivilligsentralene den forutsigbarheten sentralene trenger, og som ivaretar prinsippet om solidaritet mellom frivilligsentralene på landsbasis.

KUD argumenterer for at modell 4 kan gjøre det mulig å bygge sterkere enheter, fremfor flere. Vi mener det ikke er grunnlag for å dokumentere dette, snarere det motsatte ved at store sentraler i kommunesentra i liten grad mobiliserer lokal frivillighet, men i større grad blir oppfattet som en kommunal enhet med lavere andel frivillighet enn lokale sentraler.
Samtidig må alle sentraler bygges robuste med kvalifiserte ledere med kompetanse på frivillighetsledelse. Dette mener vi må gjøres ved å øke det lokale, så vel som det statlige tilskuddet, ikke ved å sentralisere sentralene.

Modell 4 vil skape større ulikheter mellom kommuner i by og bygd. Skien kommune har 4 frivilligsentraler. Slik vi leser modell 4, kommer frivilligsentralene i byer som Skien dårligere ut enn nå og store bydeler som Klyve (8000 innbyggere) og Gulset (10.000 innbyggere) med store levekårsutfordringer vil risikere å miste sine frivilligsentraler. Dette vil være i strid med ordningens intensjon om mer lokal mobilsering og frivillighet.
Vi vil sterkt fraråde en slik begrunnet risikohåndtering.

Tildelingen

Kulturdepartementet legger til grunn at «kommunen som søker gir mindre byråkrati for frivilligsentralene, som kun må forholde seg til kommunen for både det statlige og det eventuelle kommunale tilskuddet. Dette er i tråd med forenklingsreformen for frivillig sektor.»

Dette er vi sterkt uenige i. Vår erfaring i kontakten med KUD er utelukkende positiv. Vi opplever KUD som en meget god, ubyråkratisk og profesjonell samarbeidspartner. Da dette ansvaret ble overført til kommunene, opplevde mange fra 2016 -2020 økt byråkratisering, merarbeid og økt usikkerhet. Flere ledere sluttet som følge av usikkerhet, byråkrati og misforståelser. Sentraler ble avviklet eller «kommunalisert».
Kommuneadministrasjonen anser det øremerkede tilskuddet som «frie midler» og har tidvis beslaglagt dette til andre formål enn frivillighet og begrunnet dette som velbegrunnet omdisponering overfor politikere. Mindre kommuner har også fordelt statstilskuddet til andre formål til erstatning for kommunale frivillighetstilskudd.
Et eksempel er nabokommunen Siljan der kommunestyret omdisponerte det statlige tilskuddet til skoleskyss uten at noen kunne gripe inn i dette. I andre kommuner
De ressursene som skulle gått til å drive frivillighet måtte brukes for å «kjempe» om midlene som Stortinget allerede hadde bevilget.

Frivilligsentralen bør i størst mulig grad samarbeide med kommunen, men dette blir vanskeligere når den ene parten holder den andre partens økonomiske overlevelse i sin hånd.
Når Kulturdepartementet har ansvaret for tildelingen, har alle sentralene et felles kontaktpunkt, noe som letter arbeidet for Norges Frivilligsentraler og styrker Kulturdepartementets stilling i det nasjonale frivillighetsarbeidet som frivilligsentralene er.

Vi ser at KUDs ressurser er strukket langt, og vi imøteser derfor en forenklet søknadsprosedyre som foreslått gjennom Lotteri- og Stiftelsestilsynet, på linje med mva-kompensasjonen og andre tilskudd. Dette er effektivt og enkelt, med god sikkerhet for forsvarlig forvaltning.
Å mangedoble dette arbeidet ved å la hver kommune etablere egne søknadsrutiner er unødig ressurskrevende og byråkratisk.
Det bør dessuten settes av midler til å styrke Norges Frivilligsentraler sin administrasjon slik at de kan sørge for at all kontaktinfo, all rapportering og søknader gjøres på en uniform måte som forenkler arbeidet for sentralene og KUD.

Vi mener det er nødvendig at KUD er klageinstans for tilskuddsordningen. Kun KUD har den nødvendige kompetansen på frivillighet og relasjonen som bør ligge til grunn i vurdering av klagene. Erfaringen viser at denne kompetansen ikke finnes i alle kommuner som i stor grad er presset i egen økonomi og ser etter muligheter for å finansiere kommunale oppgaver. KUD er også de som er best egnet til å følge opp forskriften for frivilligsentraler og intensjonene til Stortinget.

Modellen KUD foreslår, der tilskuddet skal søkes om og utdeles via kommunene, mener vi gjør tildelingen vanskeligere enn den behøver. Kommunen blir et unødvendig og fordyrende mellomledd mellom KUD og frivilligsentralene. Erfaringen viser at når kommunen skal inn i bildet, vil de også mene noe. Vi ser at kommunene lager egne forskrifter i tillegg til og ofte i strid med forskriften fra KUD. Denne kommunaliseringen av frivilligheten må ikke tillates.

Dersom det likevel blir vedtatt at tilskuddet skal utbetales via kommunene, bør det presiseres at forskriften skal ligge til grunn for kommunenes tildeling til sine frivilligsentraler.

Krav om lokal finansiering

Krav om lokal finansiering er viktig. Dette sikrer lokal forankring og viderefører prinsippet om at sentralene er et «spleiselag» som styrker samarbeidet. Vi er tilfreds med at KUD benytter begrepet «lokal finansiering» fremfor «kommunal finansiering». Det er særdeles viktig at frivilligsentralens uavhengighet står fritt til å innhente lokal finansiering fra ulike kilder. Kommunens motivasjon for å delta i finansieringen bør utelukkende være en forståelse av hvor viktig frivilligheten er for lokalsamfunnet og kommunens økonomi.

Daglig leder

Vi mener kravet til at frivilligsentralen skal ha en daglig leder bør bestå og stillingen bør være en 100% stilling der dette er mulig. Lederskap er kjernen i enhver organisasjon og en ansatt daglig leder er frivilligsentralens beste mulighet for å sikre faglig utvikling i hele organisasjonen, en fri dialog med kommunen og være en profesjonell samarbeidspartner for øvrige lag og foreninger i kommunen, så vel som kommunen selv.

Formelle krav

Frivilligsektor sin integritet og selvstendighet må ivaretas selv i tilfeller hvor offentlig sektor yter drifts- og/eller prosjekttilskudd. Vi mener Kulturdepartementets forslag til formalkrav i § 7 i forskriften, er meget gode og vil være en styrking av frivilligsentralenes og de frivilliges viktigste prinsipp; «Frivilligheten utvikles på de frivilliges premisser». Spesielt viktige og gode krav er;

* Krav om registrering i Enhetsregisteret og frivillighetsregisteret.

* Krav om eget styre med frivillige

* Krav om egne vedtekter

* Krav om bruk av navnet «Frivilligsentral» (I ulike former). Herunder bør «Nærmiljøsenter» inkluderes som i dag brukes av mange Frivilligsentraler.

* Krav om bruk av logo for frivilligsentralene eller tilsvarende som gir identitet til forskjell fra kommunal virksomhet

* Krav om daglig leder/ansatt ledelse i 100% der det er mulig og ønskelig av den lokale frivillgsentral.

Avsluttende kommentar

Frivilligsentralene i Vestfold og Telemark mener Kulturdepartementet spiller en sentral rolle i frivilligsentralenes suksess, samtidig som det er de frivillige som er det bærende elementet frivilligsentralene. KUD har som den statlige delen av spleiselagsmodellen, vært en fundamentalt viktig motvekt når kommuner har, av økonomiske eller andre årsaker, presset på for å tvinge frivilligheten til å løse kommunale oppgaver. Grensen mellom frivillighet og offentlige tjenester må ivaretas - frivilligheten må få lov til å eksistere som egen sektor og Kulturdepartementet er frivillighetens garantist for dette. Vi håper Kulturdepartementet ser det ansvar som ligger hos dere, og at dere ikke frasier dere dette ansvaret.

Frivilligsentralene trenger Kulturdepartementet og Norge trenger Frivilligsentralene.

Med vennlig hilsen

Frivilligsentralene i Vestfold og Telemark

Gisle Lunde Lise Ripegutu

Regionsleder Nestleder

gisle.lunde@gulset.org