Høringssvar fra Jussformidlingen
Høringsuttalelse – Forslag til endring i forskrift om utdanningsstøtte
1. Innledning
Vi viser til høringsnotat datert oktober 2022 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag til endring i forskrift om utdanningsstøtte.
Jussformidlingen er et gratis, landsdekkende rettshjelptiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Hos Jussformidlingen er det til enhver tid ansatt 22 saksbehandlere som jobber fulltid. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider hovedsakelig med rettsområder hvor sakene er av særlig velferdsmessig betydning. Jussformidlingen bistår ofte studenter, blant annet i problemstillinger knyttet til lån og stipend. Dersom endringen får gjennomslag, vil det derfor kunne påvirke en del av vår klientgruppe. På bakgrunn av dette vil vi knytte noen bemerkninger til høringsnotatets punkt 3 om reduksjon av stipendandel ved dekning av skolepenger ved utdanning.
2. Generelle bemerkninger
Endringene som foreslås i høringsnotatet går ut på å redusere stipendandelen til skolepenger ved utdanning utenfor Norden til 40 prosent fra og med studieåret 2023-2024. Dagens ordning er at dersom skolepengene per semester overstiger kroner 1000, har studenten rett til lån og stipend for å dekke inntil kroner 252 411 i skolepenger. Av de første 72 729 kronene blir en del av beløpet gitt som stipend, og det resterende beløpet blir gitt som lån, se høringsnotatet fra side 5. Hvor mye som blir gitt i stipend avhenger av hvilken utdannelse studenten tar, men andelen ligger i dag på mellom 50 og 70 prosent.
Jussformidlingen stiller seg generelt kritisk til endringsforslaget. Dette fordi vi mener at endringen vil ramme enkelte studenter uforholdsmessig hardt. Endringen som foreslås utgjør en betydelig reduksjon i prosentsatsen for flere studenter, og vil medføre en økonomisk byrde for studentene det gjelder. Dette kan i verste fall medføre at studenter som allerede har startet opp sin utdanning må avbryte på grunn av økte kostnader, eller at studenter ikke kan velge den studieveien de selv ønsker. Vi vil i det følgende knytte noen spesielle bemerkninger til forslaget for å utdype vårt standpunkt.
3. Spesielle bemerkninger
3.1 Endringsforslagets begrunnelse
Det pekes i høringsnotatet på at økende prisvekst i samfunnet, krig og energikrise krever en tydeligere prioritering av bruk av samfunnets ressurser. Endringsforslaget begrunnes blant annet med at en reduksjon i studiestøtten vil medføre at studenter blir mer bevisste på kvalitet og pris i sine utdanningsvalg, og at det vil være et insentiv til å velge mindre kostbare studiesteder.
Jussformidlingen stiller seg kritiske til at reduksjon av studiestøtte til studenter i utlandet er den riktige veien å gå for å redusere bruken av samfunnets ressurser. Vi mener at dersom endringen fører til at skolepengestøtten er lik den som gis ved omgjøringslån til utdanningsstipend, vil det ikke tas høyde for at flere studieplasser utenfor Norden ofte er dyrere. Vi mener dermed at endringen ikke nødvendigvis vil medføre mer prisbevisste studenter, men at færre studenter har råd til å ta internasjonal utdanning grunnet den økonomiske belastningen en slik utdanning vil få for fremtiden. Dette kan medføre at enkelte læresteder kun blir oppnåelig for en utvalgt gruppe studenter som er velstående nok til å betale skoleplassen selv. Dette vil medføre at færre reiser utenlands, og dermed ikke tar med seg erfaringene hjem igjen. Norge er et lite land med få utdanningsinstitusjoner, og er derfor avhengig av å få tilført nye ideer og erfaringer. Dette har også vært et uttalt ønske fra regjeringen.
Det finnes flere læresteder som ikke krever skolepenger, eller som krever lave skolepenger slik som læresteder i Tyskland. Videre kan man også reise gjennom Erasmus+, og dermed slippe skolepenger. Dette er gode ordninger, som Jussformidlingen er enige om at studentene bør benytte. Det finnes likevel begrensninger for Erasmus-stipend. Du kan kun få Erasmus-stipend til totalt tolv måneder utveksling på hvert studienivå. Dermed vil ikke Erasmus-stipend kunne hjelpe de som ønsker å ta en hel grad i utlandet. Videre vil endringen medføre en innskrenkning av det reelle studietilbudet i utlandet for norske studenter. Flere land har læresteder som hovedregel krever skolepenger. Det er heller ikke gitt at en får plass på et lærested som ikke krever skolepenger. Studenten må da velge mellom å ikke ta internasjonal utdanning, eller å få en betydelig økt gjeld ved endt utdanning. Dette kan resultere i at færre har mulighet til internasjonale studier, noe som er uheldig. Det er ønskelig at den kompetansen som følger med utdanning ved internasjonale læresteder tilføres det norske samfunnet.
3.2 Argumentet om at likviditeten ikke påvirkes
Det argumenteres i høringsnotatet for at reduksjonen av stipendandelen ikke vil påvirke studentenes likviditet. Jussformidlingen er enige i at studentenes betalingsevne for sine kortsiktige forpliktelser ikke vil påvirkes, idet utbetalingen vil utgjøre det samme beløpet. Vi vil likevel bemerke at endringen vil medføre at mange studenter vil sitte igjen med et langt større lånebeløp ved endt utdanning, noe som vil påvirke studentenes økonomiske stilling i tiden etter utdanning. Dette kan være faktorer som gjør at studenten ikke velger internasjonal utdanning.
3.3 Rammer studenter som allerede har påbegynt sine utdannelser
Jussformidlingen er særlig skeptiske til at endringen skal få virkning for studenter som allerede har påbegynt sine utdannelser. Den endringen vil ramme enkelte studenter særlig hardt.
Å ta en grad i utlandet krever ofte langsiktig planlegging fra studentens side, både for masterprogrammer eller doktorprogrammer. Studenter har behov for forutsigbarhet. Når den foreslåtte endringen nå skal gjelde for også påbegynte grader, vil dette være en omveltning fra forutsetningene studentene hadde når de begynte – og i verste fall vil dette kunne føre til at noen må avbryte utdannelsen. Begrunnelsen om at den enkelte må bli mer prisbevisst vil heller ikke stå seg i slike tilfeller, all den tid studievalget allerede er tatt.
Dersom endringen vedtas er Jussformidlingen av den oppfatning at studenter som allerede har påbegynt sin utdannelse må unntas endringen.
3.3.1 Doktorgradsstudenter rammes spesielt hardt
Videre vil endringen også ramme fremtidens doktorgradsstudenter hardt, idet de går fra 70 til 40 prosent stipendandel. Dette kan medføre at færre får mulighet til å ta doktorgrad i utlandet. Dette vil være negativt for Norge, blant annet som følge av reduksjon i kunnskapsspredning og nettverksbygging. Kompetanse fra høyere utdanning i utlandet vil som tidligere nevnt komme Norge til gode i mindre grad.
3.4 Forenkling av regelverk
Jussformidlingen er i utgangspunktet positive til endringer som kan medføre at regelverket forenkles, med hensyn til både de som forvalter og omfattes av regelverket, og ikke minst til forutberegneligheten generelt. Likevel mener vi at denne begrunnelsen ikke er tilstrekkelig for en endring som kan slå urimelig hardt ut for enkelte studenter, særlig der regelverket får anvendelse på en allerede påbegynt utdanning.
4. Oppsummert
Jussformidlingen stiller seg etter dette kritiske til endringsforslaget, hovedsakelig fordi det vil få urimelige økonomiske virkninger for enkelte studenter. Studenter er en gruppe som allerede nå har dårlige forutsetninger for å ta på seg større økonomiske forpliktelser. Endringen vil medføre en økt lånebyrde for mange. For de studentene som har påbegynt utdanningen i utlandet vil kostnaden det innebærer komme overraskende på. Vi mener endringsforslaget ikke er tilstrekkelig begrunnet, og at det kan svekke tilførselen av ønsket kompetanse fra utenlandske læresteder. På sikt vil dette gå ut over kunnskapsnivået i det norske samfunnet. Til slutt vil vi nok en gang framheve at endringen særlig vil kunne få konsekvenser for studenter som allerede har påbegynt studier i utlandet.
Med vennlig hilsen,
For Jussformidlingen
Ingrid Haugset Hagen og Hilde Øye
Saksbehandlere
Trygve Mathias Hellenes
Leder av rettspolitisk utvalg
Michelle Danker
Daglig Leder