Høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)

Dato: 25.02.2021

Høring Forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleierutdanning

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Generelt om vårt ståsted i relasjon til forskriften: NK LMHs oppgave er å bidra til at brukere, pasienter og pårørende i alle aldre har tilgang til informasjon, undervisning og veiledning (lærings- og mestringstilbud) av god kvalitet. Lærings- og mestringstilbud er sentrale tiltak i alle deler av helsetjenesten; fra helsefremming og forebygging til behandling, rehabilitering og pleie og omsorg. Det handler om å forebygge og håndtere ulike helseutfordringer og mestre livsstilsendringer, nedsatt funksjonsevne eller belastninger knyttet til psykisk helse og rus. Brukernes rett til informasjon og læringstiltak for å styrke egen mestring er godt forankret i lovverket.

Overordnet innspill:

NK LMH vil innledningsvis påpeke at hele teksten konsekvent bør bruke «barn og unge» og ikke kun barn. Erfaringer fra fagfeltet knyttet til unges helse viser at det er uheldig å kun bruke benevnelsen «barn» selv om man innledningsvis angir at det omhandler barn i alderen 0-18 år.

Bruken av ordet «metode» bør vurderes tydeliggjort i noen læringsutbyttebeskrivelser til å omhandle konkrete ferdigheter, verktøy, ressurser osv.

Konkret til høringsspørsmålene:

Spørsmål 1: I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?

Barn og unge utgjør en stor gruppe i helsetjenesten, men har liten plass i grunnutdanningen. Gruppens behov for å bli møtt av kompetent helsepersonell understreker viktigheten av satsning på denne videreutdanningen.

Spørsmål 2: I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?

NK LMH savner et tydeligere fokus på kompetanse knyttet til brukermedvirkning og de særlige hensynene dette krever i møte med barn og unge. Det etterlyses også tydeliggjøring av helsepedagogisk kompetanse i møte med barn og unge som lever med langvarige helseutfordringer, samt barnesykepleierens kompetanse innen bruk av digitale ressurser i fremtidig samhandling med barn, unge, deres familie og nettverk.

Spørsmål 5: I hvilken grad er målgruppen for barnesykepleiere tydeliggjort i forskriften?

NK LMH etterlyser en konsekvent bruk av «barn og unge» og ikke kun barn. Erfaringer fra fagfeltet knyttet til unges helse, viser at det er uheldig å kun bruke benevnelsen «barn» selv om man innledningsvis angir at det omhandler barn i alderen 0-18 år.

Spørsmål 6: Hvor dekkende er benevningen av kompetanseområdene for barnesykepleierens særegne kompetanse og selvstendighet? Bør læringsutbyttebeskrivelsen deles inn på en annen måte?

a. Ungdom er en gruppe som det har vært rettet økende oppmerksomhet mot de siste årene, blant annet ved oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene. Med bakgrunn i oppdragsdokumentene har sykehusene endret aldersgrensen til 18 år, samt fått krav om å utarbeide planer for god oppfølging og overføringer av ungdom, innad i spesialisthelsetjenesten og i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Vi oppfatter ikke at kompetanseområdene og læringsutbyttebeskrivelsen i stor nok grad tydeliggjør den spesifikke kunnskapen, ferdighetene og holdningene dette krever for å bidra til god sykepleie i møte med denne gruppen.

b. Digital kompetanse og innovasjon forventes å ha en stadig viktigere komplementær funksjon i samhandlingen med barn og unge som har ulike helseutfordringer. Dette synes ikke å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsen.

c. Helsekompetanse er særlig viktig å ha fokus på i møte med barn, unge og deres nettverk. For å legge til rette for læring for barn, unge og deres familier fordres en spesiell helsepedagogisk kompetanse hos barnesykepleieren. Dette omhandler både kompetanse knyttet til brukernes behov for tilrettelagt informasjon, undervisning og veiledning, samt egnede formidlingsstrategier tilpasset ulik alder, språkforståelse og kognitiv modning. Læringsutbytte knyttet til dette bør trekkes eksplisitt frem og ikke sammenfattes i læringsutbyttebeskrivelser med veiledning av kollegaer og studenter.

d. Langvarig sykdom, degenerative lidelser, funksjonsnedsettelse og palliasjon er eksempler på fagområder hvor barnesykepleieren møter barn og unge og deres familier som trenger kunnskap knyttet til å leve med helseutfordringer.

e. Helsepedagogisk kompetanse er grunnleggende for å kunne møte ulike behov, ivareta det friske i barnet, fremme mestring, fokus på ressurser, opprettholde håp, livskvalitet og mening, samt ivareta livssorgen mange vil oppleve.

f. Overganger er en del av pasientløpet for barn og ungdom og omhandler sårbare faser som krever kompetanse hos barnesykepleieren knyttet til samhandling på individ og systemnivå, med blant annet familien, nettverket, barnehage, skole, andre avdelinger i sykehuset, kommunehelsetjenesten og voksenorientert helsetjeneste.

g. Brukermedvirkning og samhandling er en del av forventningene dagens helsetjeneste møtes med innen blant annet behandling, formidling, kvalitetsutvikling og forskning, og representerer fagområder som krever kompetanse hos barnesykepleieren i møte med barn og unge knyttet til blant annet kognitiv utvikling, autonomi og juridiske rettigheter på individ og systemnivå.

Spørsmål 8: Kommer barnesykepleierens ansvarsområde og posisjon tydelig nok frem i forskriften?

Barnesykepleiere kan ha ansvarsområder og arbeid innen både spesialist- og kommunehelsetjenesten, og ivareta et biopsykososialt perspektiv gjennom hele barne- og ungdomstiden fra (prematur) fødsel til ung voksen.

Spørsmål 11: Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?

NK LMH mener at veiledet praksis er nødvendig for å tilegne seg den kompetansen som forskriften legger opp til. Simulering og ferdighetstrening er aktuelle læringsmetoder (for eksempel innen kommunikasjon), men bør komme i tillegg til ukene i praksis.