Høringssvar fra Likestillings- og diskrimineringsombudet

Dato: 25.09.2020

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høring om forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern og forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid. Vi kommer her til å dele våre innspill til disse forslagene med utgangspunkt i høringsspørsmålene som er lagt ved høringen. Enkelte innspill er nokså like for begge forskriftene, samtidig som vi forsøker å komme med konkrete innspill til de respektive forskriftene der dette er aktuelt.

Svar på Høringsspørsmål – forslag til forskrift om retningslinje for masterutdanning i barnevern

1. Ombudet erfarer at det er behov for større kompetanse og bevissthet blant offentlige tjenesteytere, også innen barnevernssektoren, knyttet til kravet om likeverdige tjenester uavhengig av blant annet etnisitet, religion/livssyn, nedsatt funksjonsevne, kjønnsidentitet og -uttrykk, og seksuell orientering. Slik kompetanse omfatter fokus på normkritisk bevissthet samt forståelse for hvordan tjenester kan tilpasses ulike behov og dermed forebygge diskriminering og sikre likeverdige tjenester.

Foreløpig er §5. g. det eneste stedet i forskriften der kompetanse knyttet til dette behovet konkretiseres (behovet å kunne «kommunisere og samarbeide med samer og andre urfolk, minoriteter og flyktninger»). Dette er nødvendig kompetanse å ta med. Ombudet mener likevel at det ikke dekker hele kompetansebehovet på dette området, som også går ut på å forstå og vurdere barns og familiers situasjoner ut fra et bredere mangfoldsperspektiv. Det er derfor ombudets vurdering at kunnskapsmålene og læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet ikke dekker kompetansebehovet godt nok. Ombudet savner en mer konkret fremstilling av hvordan mangfoldsperspektivet kan ivaretas.

I tillegg til behovet for større mangfoldskompetanse, er det også behov for forståelse for barnevernets aktivitets- og redegjørelsesplikter etter likestillings- og diskrimineringsloven. Fra 2020 er det innført konkrete aktivitets- og redegjørelsesplikter for alle offentlige tjenesteytere, også innen barnevern. Det vil være en klar fordel om forskriften inkluderte læringsutbyttebeskrivelser som dekket behov knyttet til dette.

2. Som nevnt ovenfor mener ombudet at forskriften og læringsutbyttebeskrivelsene ikke dekker kompetansebehovene for dagens barnevern på en tilfredsstillende måte. Ombudet mottar henvendelser fra personer som opplever at barnevernet ikke har god nok mangfoldskompetanse. Det kan føre til en opplevelse av dårlig kommunikasjon, og kan også bidra til unødvendig konflikt og manglende likeverdig tjenesteyting.

3. Ombudet opplever at kompetansekrav og læringsutbyttebeskrivelser knyttet til mangfoldskompetanse og barnevernets plikter etter likestillings- og diskrimineringsloven ikke er konkretisert på tilstrekkelig vis og dermed ikke detaljert nok. Det vil sannsynligvis være lite hensiktsmessig å overlate dette til den enkelte utdanningsinstitusjon.

4. I tråd med spørsmålet over, vil mangelen på konkretisering av kompetansekrav og læringsutbyttebeskrivelser knyttet til mangfoldskompetanse og plikter etter likestillings- og diskrimineringsloven gjøre det vanskelig å oppnå målet om at kandidater ved ulike utdanningsinstitusjoner vil kunne sikres samme sluttkompetanse. Ombudet mener dette er problematisk.

5. Som nevnt savner ombudet konkrete kompetansekrav og læringsutbyttebeskrivelser knyttet til mangfoldskompetanse og plikter etter likestillings- og diskrimineringsloven. En måte å ta dette inn på kan være å legge til en presisering som «uavhengig av kulturell- og religiøs-/livssynsbakgrunn, funksjonsevne og familiesammensetning» like etter oppramsingene av «barn, unge, familien, familier, foreldre» i samtlige punkter i §4 og §5. Eventuelt kan det heller legges til et ekstra tilleggspunkt i både §4 og §5 som presiserer mangfoldsbredden for samtlige punkter. Det vil også være en fordel om en tilsvarende presisering kommer inn i §6a og §8b.

I §9 a. vil det være hensiktsmessig å ta inn behovet for utvikling av normkritisk bevissthet, samt å gi en nærmere presisering knyttet til bevissthet rundt «egne verdier», for eksempel «egne verdier og bevissthet knyttet til kulturelt- og religiøst mangfold samt mangfold knyttet til kjønn, kjønnsidentitet/-uttrykk, seksuell orientering og funksjonsevne, samt bevissthet knyttet til egen maktposisjon som offentlig tjenesteyter».

I §10 vil det være hensiktsmessig om offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelse plikter etter likestillings- og diskrimineringsloven nevnes eksplisitt, enten som del av §10.a eller som nytt eget punkt. I tråd med dette er det også hensiktsmessig om evne til å vurdere tjenester og utarbeide en redegjørelse tas inn under §11.

6. Ombudet har ingen innspill til dette punktet.

7. Ombudet mener det kan være hensiktsmessig med innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene. Ombudet mener det her vil være naturlig at eksamen dekker kompetanse knyttet til likestillings- og diskrimineringsloven.

8. Ombudet mener det kan være en klar fordel om det forskriftfestes krav til praksis i utdanningene. Dette vil gi kandidater større erfaringsgrunnlag og mulighet for å bli eksponert for mangfoldsrelaterte problemstillinger i praksis.

9. Ombudet har ikke flere innspill.

Svar på Høringsspørsmål – forslag til forskrift om retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid

Foreløpig er §4.e og §8.f de eneste stedene i forskriften der kompetanse knyttet til dette behovet konkretiseres (hhv behovet å kunne «anvende kunnskap om teorier og perspektiver på betydningen av sosial og kulturell ulikhet for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner» og å kunne «bruke relevant kunnskap til å kommunisere og samarbeide med samer og andre urfolk i barnevernsfaglig arbeid på en selvstendig måte»). Dette er nødvendige kompetanser å ta med. Ombudet mener likevel at det ikke dekker hele kompetansebehovet på dette området, som også går ut på å forstå og vurdere barns og familiers situasjoner ut ifra et bredere mangfoldsperspektiv. Det er derfor ombudets vurdering at kunnskapsmålene og læringsbyttebeskrivelsene i utkastet ikke dekker kompetansebehovet godt nok. Ombudet savner en mer konkret fremstilling av om hvordan mangfoldsperspektiv kan ivaretas.

I tillegg til konkret behov for større mangfoldskompetanse er det også behov for forståelse for barnevernets aktivitets- og redegjørelsesplikter etter Likestillings- og diskrimineringsloven. Fra 2020 er det innført konkrete aktivitets- og redegjørelsesplikter for alle offentlige tjenesteytere, også innen barnevern. Det vil være en klar fordel om forskriften inkluderte læringsutbyttebeskrivelser som dekket behov knyttet til dette.

2. Som nevnt ovenfor er det ombudets vurdering at forskriften og læringsutbyttebeskrivelsene ikke dekker kompetansebehovene for dagens barnevern på en tilfredsstillende måte. Ombudet mottar henvendelser fra personer som opplever at barnevernet ikke har god nok mangfoldskompetanse. Dette kan føre til en opplevelse av dårlig kommunikasjon, og kan også bidra til unødvendig konflikt og manglende likeverdig tjenesteyting.

4. I tråd med spørsmålet over, vil mangelen på konkretisering av kompetansekrav og læringsutbyttebeskrivelser knyttet til mangfoldskompetanse og plikter etter likestillings- og diskrimineringsloven gjøre det vanskelig å oppnå målet om at kandidater ved ulike utdanningsinsitusjoner vil kunne sikres samme sluttkompetanse. Ombudet mener dette er problematisk.

5. Som nevnt savner ombudet konkrete kompetansekrav og læringsutbyttebeskrivelser knyttet til mangfoldskompetanse og plikter etter likestillings- og diskrimineringsloven. En måte å ta dette inn på kan være å legge til presiseringen «uavhengig av kulturell- og religiøs-/livssynsbakgrunn, funksjonsevne og familiesammensetning» i §2, første avsnitt, like etter «[…] om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for barn, unge og familiers velferd og hverdagsliv». En slik presisering vil også være hensiktsmessig å ta inn i §3, samt etter oppramsingene av «barn, unge, familien, familier, foreldre» i samtlige punkter i §4 - §12 Eventuelt kan det heller legges til et ekstra tilleggspunkt i disse paragrafer som presiserer mangfoldsbredden for samtlige punkter.

Det vil også være hensiktsmessig å ta inn behovet for utvikling av normkritisk bevissthet, samt bevissthet rundt «egne verdier», for eksempel «egne verdier og bevissthet knyttet til kulturell- og religiøs mangfold samt mangfold knyttet til kjønn, kjønnsidentitet/-uttrykk, seksuell orientering og funksjonsevne, samt bevissthet knyttet til egen maktposisjon som offentlig tjenesteyter».

I forbindelse med Kapittel 4 vil det være hensiktsmessig om offentlig myndigheters aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven nevnes eksplisitt.

6. Ombudet har ingen innspill til dette punktet.

7. Ombudet oppfordrer til at det utredes om det vil være hensiktsmessig å bruke kjønnspoeng ved opptak til studiet for å utjevne evtentuell ulik kjønnsbalanse.

8. Ombudet mener det kan være hensiktsmessig med innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene. Ombudet mener det her vil være naturlig at eksamen dekker kompetanse knyttet til likestillings- og diskrimineringsloven.

9. Ombudet mener det kan være en klar fordel om det forskriftfestes krav til praksis i utdanningene. Dette vil gi kandidater større erfaringsgrunnlag og mulighet for å bli eksponert for mangfoldsrelaterte problemstillinger i praksis.

10. Ombudet har ikke flere innspill.

Med vennlig hilsen

Rønnaug Retterås

avdelingsleder

Christopher Gambert

seniorrådgiver