Høringssvar fra Bergen kommune

Bergen kommune avgir høringsuttalelse som følger:

Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern og forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid

Bergen kommune mener at det er nødvendig med en forskrift, hjemlet i lov, som gir føringer og rammer for hva mastergradsstudier i barnevern skal inneholde.

Bergen kommune ser det som positivt at det etableres to masterutdanninger som tar utgangspunkt i sosialfaglige utdanninger på høyskolenivå. Det må likevel påpekes at de to utdanningsløpene må opprettholde sin ulikhet og sine særegenheter, om ikke bør utdanningsløpene slås sammen.

Bergen kommune mener at praksis er et positivt tilskudd til utdanningen. Selv om studentene har praksis i løpet av bachelorutdanningen, trenger ikke denne praksisen å være knyttet til kommunalt barnevern eller barnevernsinstitusjon. Dersom høyskoler eller universiteter ber om det er Bergen kommune positivt til å tilby veiledet praksis. Gjennom praksis får studentene mulighet til å vise sin egnethet, og bruke kunnskapen sin i samtaler med barn og familier.

Et godt barnevern forutsetter brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å arbeide med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer og konflikter innad i familier.

Barnevernsarbeideren skal forebygge, løse og redusere sosiale problemer, bistå familier med å løse og redusere konflikter, analysere, avdekke og hindre omsorgssituasjoner som er skadelige for barns utvikling. I sitt arbeid bistår barnevernsarbeideren barn, ungdom, voksne, familier, grupper og lokalsamfunn i deres innsats for bedre levekår.

Dette bør helst gjøres i tett samarbeid med den eller de det gjelder. Arbeidet skal forankres i en grunnleggende forståelse av menneskerettigheter og sosial rettferdighet.
Et viktig prinsipp i arbeidet er at den hjelpen som gis, fortrinnsvis skal være hjelp til selvhjelp, og hjelpen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og situasjon.

Den viktigste arbeidsoppgaven for barnevernsarbeideren er å kartlegge ressurser og behov for å hjelpe barn og foreldre med å finne løsninger som kan forbedre livskvaliteten. Listen over hva en barnevernsarbeider gjør er lang, og innebærer alt fra samtaler, veiledning, støttesamtaler og ulike typer praktisk bistand. Eksempler på dette kan være alt fra kortsiktig hjelp eller mer langsiktig hjelp, og i enkelte situasjoner forberede omsorgsovertagelser alt med sikte på å sikre at barn og unge har trygge oppvekstsvilkår.

Barnevernsarbeideren opptrer som rådgiver, saksbehandler og maktutøver, og jobber med å finne gode løsninger på sosiale, politiske, og juridiske problemer for enkeltmennesker og for grupper. Barnevernsarbeideren fungerer også som bindeledd mellom enkeltmennesker og ulike hjelpetilbud som samfunnet tilbyr.

Den internasjonale sosialarbeiderføderasjonen, IFSW (2014) har formulert følgende definisjon av sosialt arbeid:

“Sosialt arbeid er et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin som fremmer sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker. Prinsippene om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for mangfold er sentrale i sosialt arbeid. På grunnlag av teorier i sosialt arbeid, andre samfunnsvitenskapelige disipliner, humaniora og urfolkskunnskap involverer sosialt arbeid mennesker og strukturer for å møte utfordringer i livet og styrke menneskers livskår.»

Praksis er den viktigste arenaen utdanningene har for å vurdere studentenes egnethet til å jobbe som barnevernsarbeidere, samtidig er arbeidsstedene viktige kompetansearenaer – viktig refleksjon over teori, omdanning av denne til praktisk kunnskap og annen kompetanseutvikling skjer gjennom praksis tilknyttet studiet. Bystyret i Bergen mener derfor at det er viktig at det stilles krav om praksis i de nye masterutdanningene i barnevern.

Bergen kommune støtter at det innføres en nasjonal deleksamen i jus for begge utdanningene. Juridisk kompetanse er grunnlaget for god forvaltningsforståelse og -utøvelse, som igjen er nødvendig for å ivareta barns og familiers rettsikkerhet.

Bergen kommune mener at mastergradsstudiene kan inngå som en del av en autorisasjonsordning for tilsatte med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet i det kommunale barnevernet. Dette kan bidra til å øke barnevernets legitimitet og tydeliggjøre alvoret barnevernets praksisutøvelse kan få for barns utvikling.

Merknad 1

Bergen kommune mener det er svært uheldig at det ikke legges opp til praksis som en del av løpene i masterutdanningene for barnevernsarbeid. Praksis er en avgjørende læringsarena for studentene og kan bidra til at nyutdannede får en bedre forståelse av barneverntjenesten i forkant av jobboppstart.

Merknad 2

Bergen kommune ber om at den todelte oppgavefordelingen i barneverntjenesten – «hjelpe-rollen» og «myndighetsutøver-rollen» blir viet en sentral del av masterløpet, for å bedre ruste studentene til å stå i de ulike rollene og mestre konflikthåndtering.

Merknad 3

Bergen kommune ber om at interkulturelt barnevernsarbeid vies oppmerksomhet i utdanningsløpet – for å sikre at studentene opparbeider seg god interkulturell forståelse.

Merknad 4

Nasjonale undersøkelser viser at barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet er særlig belastet når det gjelder psykisk helse, samtidig som det er et betydelig underforbruk av psykiske helsetjenester for denne gruppen. Bystyret mener at barnevernsansatte bør ha kompetanse til å gjenkjenne mulige underliggende psykiske lidelser som årsak til behovet for barnevernstiltak, og kunne henvise videre til rette hjelpeinstans. En master i barnevernsarbeid bør dermed inneholde nødvendig basal opplæring i hvordan psykiske lidelser kan komme til uttrykk, med forståelse av ulike symptombilder både hos barn og voksne.