Høringssvar fra Barneverntjenesten i Stavanger

Barneverntjenesten i Stavanger har valgt å gi tilsvar på begge masterutdanningene under ett da våre synspunkter gjelder begge utdanningene.

Våre svar er nummerert etter forslag til forskrift om retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid

1) Utkastet til forskrift må blant annet ses i sammenheng med regjeringens høringsnotat om kompetanse i barnevernet, der det foreslås å innføre krav om mastergrad for visse oppgaver i barnevernet. I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i barnevernet?

En masterutdanning i barnevern / barnevernsarbeid kan ikke sees løsrevet fra bachelor utdanningen i sosialt arbeid og barnevern som tilbys fra lærestedene i dag. Barneverntjenestene har forventninger til hva en nyutdannet sosialarbeider skal ha av kunnskap og ferdigheter, forventninger som ikke blir innfridd i dag. Det kan stilles spørsmål ved om en masterutdanning bygd på en grunnutdanning som er svært ulik mellom lærestedene og som i dag ikke vurderes å møte praksisfeltet sine behov vil føre til den økte kompetansen som forslaget forutsetter. Arbeidet i tjenesten krever mestring av en rekke kunnskaps- og fagområder, som fordrer god bredde- og dybdekunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Noe vi samlet sett definerer som vår kompetanse. Denne kompetansen skal være verktøyet som muliggjør å utøve vårt yrke i tråd med samfunnets forventninger, og tjenestens mandat, lovkrav og mål. Kompetanseløft som ikke følges opp med implementering i tjenesten gir ikke varige endringer i praksis.

Det er gjennomgående i forslaget fra departementet brukt begrepene: - «avansert kunnskap» eller «inngående kunnskap» og «selvstendig måte» knyttet til beskrivelse av læringsutbytte. Barneverntjenesten finner det uklart hvilken konkret forståelse som er lagt i disse begrepene. Av de brukte begrepene foreslår barneverntjenesten at begrepet «inngående kunnskap» brukes gjennomgående. Det kommunale barnevernet har over flere år arbeidet med at brukerne skal møte samme grad av respekt, kunnskap og samarbeidsevner uavhengig av hvilken kontaktpersonene de møter og derfor må begrepet «selvstendig måte» konkretiseres; menes det med dette at kontaktpersoner i barnevernet skal arbeide mest mulig selvstendig avhenger det av god nok opplæring internt i barnevernet med gode rutiner for veiledning og mulighet for faglige drøftinger. Det bør ikke forstås slik at kontaktpersonene skal arbeide mest mulig alene.

2) I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?

Barneverntjenesten mener at en god praksisutøvelse for familiene som er i kontakt med barneverntjenesten i første rekke handler om et likeverdig, respektfylt og innlevende samarbeid mellom barnevernsarbeideren og de barn, unge og foreldre som er i kontakt med oss. Stavanger barneverntjeneste vurderer at opplæring knyttet til samarbeidskompetanse og hvordan legge til rette for reel medvirkning fra barn, unge og foreldre ikke er godt nok ivaretatt i forslaget.

Barnevernsarbeideren henter kunnskap fra tre kilder; erfaringskunnskap fra barn, unge og foreldre, erfaringskunnskap fra praksisfeltet og kunnskap fra forskning. Det er avgjørende for en god praksis at disse kildene behandles som likeverdige. For å kunne håndtere kompleksiteten i barnevernsarbeidet, er det nødvendig å oppøve metoder for å forvalte kunnskapen, argumentere for, og begrunne sine synspunkter. For å opparbeide slik analytisk kompetanse kreves det, utover teoretisk kunnskap, tid, erfaring, personlige evner og rom for egenutvikling og god veiledning.

3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon der er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Felles svar på spørsmål 3 og 4:

Studiene bør etter barneverntjenestens mening ha nasjonalt pensum og felles eksamener. I dag er valg av læringsutbytte for studentene i for stor grad avhengig av hvilke tema underviserne på lærestedet har mest søkelys på og mest kunnskap om. Behovet for en ens utdanning bør gå foran lærestedenes ønsker om autonomi. Det foreslås at ordningen med noe selvvalgt pensum beholdes og at dette kan utarbeides i samarbeid mellom studenter og studiested.

5) Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til forskrift? I så fall hvilke?

6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

Felles svar for spørsmål 5 og 6:

Barneverntjenesten er av den oppfatning at det er veldig store ambisjoner når det gjelder læringsutbytte på de to masterutdanningene. Det bør gjøres en prioritering av hva studentene skal ha inngående kunnskap om og hva de skal ha kunnskap om.

Barnevernsarbeid §8 h foreslås strykes fordi barneverntjenesten ikke er enig i at det er grunnlag for å si at barnevern og sosialt arbeid er: ….. et fagfelt preget av usikkerhet og faglige og verdimessige motsetninger.

Mange barn, unge og foreldre man møter i barnevernet har en annen kulturbakgrunn en flertalls samfunnet. Grunnlaget for å få til et godt samarbeid er at kontaktpersonen i barnevernet har kunnskap om kulturelle og språklige utfordringer, og andre utfordringer knyttet til migrasjon. Dette punktet må komme tydeligere fram under læringsutbytte i begge mastergradene.

7) Det er foreslått nasjonal deleksamen for utdanningene. Vi ber om høringsinstansenes innspill på en mulig innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene.

Viser til svar på spørsmål 3 og 4, barneverntjenesten vurderer at det er mest hensiktsmessig med felles nasjonalt pensum og felles eksamener.

8) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Det er ikke lagt inn krav om praksisstudier i utdanningene. Utdanningsinstitusjonene kan likevel tilby praksisstudier som en del av utdanningene. Vi ber høringsinstansene særlig vurdere om det bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningene eller om dette kan vurderes ved den enkelte utdanningsinstitusjon?

I masterstudiene for barnevern og sosialt arbeid er i dag 30 studiepoeng viet metode og vitenskapsteori og 60 studiepoeng (et semester) er viet utarbeiding av masteroppgaven. En praksisperiode i tillegg til dette vil kunne gjøre det svært vanskelig å oppnå de foreslåtte læremålene på det som blir igjen av studietid. Stavanger barneverntjeneste foreslår i stedet for praksis i masterstudiet at det stilles strengere krav til at praksisperioden i bachelor utdanning skal være relevant for framtidig arbeid i barneverntjenesten eller i sosialt arbeid.

9) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Det kan ikke kun være utdanningsnivå som skal være avgjørende for kvalitet i barnevernet. Tjenesten trenger et løft både når det gjelder bemanning og tilgang på tiltak.

Barneverntjenesten mener at de to foreslåtte masterutdanningene har navn som lett kan forveksles. I tillegg kvalifiserer de begge til arbeid i den kommunale barneverntjenesten, hvorfor da to masterløp for kompetanseløft i barnevernet? Barneverntjenesten foreslår at master for Barnevernsfaglig arbeid i stedet betegnes som master i sosialt arbeid, eventuelt master i sosialt arbeid med barn, unge og familier.

Barneverntjenesten vurderer at departementet i forskriftene for en master i barnevernsarbeid legger opp til en master som skal dekke både barnevernsarbeid på individnivå og på samfunnsnivå. Kandidatene skal ha inngående kunnskap om og ferdigheter til å møte enkelt familier i utsatte livssituasjoner og ha inngående kunnskap om og ferdigheter knyttet til blant annet til fagutvikling, forskning og prosjektarbeid. Dette kan vise seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis.

Barneverntjenesten vurderer at dersom en setter forslagene til master opp mot hverandre så mangler masterutdanning i barnevern læringstema om samfunnsperspektivet for arbeid med familier og masterutdanning i barnevernsarbeid mangler noen læringstema knyttet til enkeltindivider; barn, unge og foreldre som ansatte i barnevernet skal samarbeide med. Det gjelder for eksempel vurdering og analyse av risiko og beskyttelsesfaktorer.

Vi har valgt å ikke mene noe om opptakskrav til masterutdanning i barnevernsarbeid.

Denne høringen er besvart av Margaret Riley og Knut Redalen

Med hilsen

Knut Redalen

Fagutvikler

Barneverntjenesten i Stavanger