Høringsuttalelse vedrørende forslag til forskrift om retningslinjer for barnevernsfaglige masterutdanninger

Bærum kommune innga i juni 2020 høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet til forslag om endringer i barnevernloven vedr. krav om kompetanse og veiledning i barnevernet. Her støttes kravet om masterutdanning med forbehold om at det er avgjørende hvordan masterutdanningene innrettes.

Denne høringsuttalelsen inngis av Barneverntjenesten i Bærum. Våre svar viser til den kommunale barneverntjenestens behov (ikke inst.bv). Uttalelsen besvarer høringsspørsmålene i den rekkefølge de er stilt. Det gis separate svar for de to utdanningene.

Master i barnevern

1. I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i barnevernet?

Bærum kommune understreker i høringsuttalelsen om kompetansekrav i barnevernet (se over) viktigheten av at de barnevernsfaglige masterutdanningene får en klinisk og praksisnær innretning. Dette vurderes som avgjørende, med tanke på det foreslåtte kravet om mastergrad for ansatte som utfører kjerneoppgaver i barneverntjenesten. Master i barnevern vil da bli en utdanning svært mange saksbehandlere i barneverntjenesten skal ta.

Bærum barneverntjeneste støtter derfor Kunnskapsdepartementets intensjon om at masterutdanning i barnevern skal rette seg spesielt mot kliniske ferdigheter/prosessferdigheter, samt juridisk kompetanse, slik det beskrives i høringsbrevet. Intensjonen om å legge vekt på kompetanseområder som bidrar til å integrere teori og ferdighetstrening (se høringsbrevet) vurderes også som positivt.

Vi kan imidlertid ikke se at disse intensjonene gjenspeiles i tilstrekkelig grad i læringsutbyttebeskrivelsene, bortsett fra vektleggingen av juridisk kompetanse. Beskrivelsene er såpass generelt formulert at det fra vårt perspektiv i praksisfeltet er vanskelig å vite om våre kompetansebehov vil dekkes.

Bærum barneverntjeneste har erfaring med å være med på å etablere og gjennomføre en 30 studiepoengs videreutdanning på masternivå for barnevernsansatte, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Ansatte med masterkompetanse i vår tjeneste deltok i arbeidet med å formulere læringsutbyttebeskrivelser og med å planlegge og gjennomføre dette studiet. Vi har derfor vært spesielt opptatt av hvilken kompetanse saksbehandlere i kommunalt barnevern har for behov for fordypning i.

Bufdir har utredet kompetansebehovet i den kommunale barneverntjenesten og har beskrevet behovet i form av læringsutbyttebeskrivelser (https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Kartlegging_av_kompetansebehov_i_det_kommunale_barnevernet_Deloppdrag_D_i_tillegg_to_til_tildelingsbrev_2016.pdf). Disse beskrivelsene er forståelige og gjenkjennbare for oss i praksisfeltet. Beskrivelsene tar bl.a. utgangspunkt i arbeidsprosessene i barneverntjenesten som barnevernsarbeidere har vært med på å beskrive. I rapporten deler Bufdir kompetansebehovene inn i kompetanse som vært enkelt ansatt bør ha, som tjenesten samlet bør ha og som tjenesten må ha tilgang til. Vi sikter her til den kompetansen som hver enkelt ansatt bør ha.

Bærum barneverntjeneste er klar over at Bufdirs beskrivelser gjelder kompetanse som kan tilhøre både bachelor og masternivå. Men vi anbefaler likevel at læringsutbyttebeskrivelsene for master i barnevern formuleres på tilsvarende konkretiseringsnivå som det Bufdir gjør.

2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

Brukerorganisasjoner var i forbindelse med utarbeiding av Bufdir-rapporten (se pkt. 1) særlig opptatt av barnevernsarbeidernes personlige kompetanse, spesielt det å være trygg i sin rolle og lære av sine feil. Vi finner lite spesifikt om personlig kompetanse i læringsutbyttebeskrivelsene for master i barnevern. NIFU beskriver at det samme er tilfelle for eksisterende masterutdanninger som er relevante for barnevernet ( https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2487943). Her heter det at personlig kompetanse og samarbeidskompetanse «ikke adresseres i stor grad i læringsutbyttebeskrivelsene» (s. 63).

Bærum kommune la i høringsuttalelsen til Barne- og familiedepartementet (se over) vekt på at de ulike kompetansetypene teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse må integreres for å oppnå profesjonell kompetanse. Vi understreker derfor viktigheten av at masterutdanning i barnevern aktivt bidrar til dette.

3. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

Fra vårt ståsted vurderes læringsbyttebeskrivelsene til å være for lite detaljerte, se pkt. 1.

For eksempel beskrives det i § 15 Utredning, analyse og beslutning om tiltak knyttet til barnets omsorgssituasjon under generell kompetanse at kandidaten «kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette er nærmest ordrett lovtekst fra Lov om barneverntjenester og er en formulering og et detaljeringsnivå som vi vurderer å være for overordnet.

4. Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Etter vår vurdering gir læringsutbyttebeskrivelser som er såpass lite detaljerte et vidt rom for tolkning hos de ulike utdanningsinstitusjonene. Dette vil igjen kunne føre til at ulike tema blir ulikt vektlagt i utdanningene, og således uønsket variasjon mellom utdanningene og i kandidatenes sluttkompetanse. Vi mener at særlig kompetanseområdet barnevernfaglig kompetanse burde vært langt mer detaljert beskrevet.

5. Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til forskrift? I så fall hvilke?

Bærum barneverntjeneste savner en mer detaljert beskrivelse av den barnevernfaglige kompetansen, jfr. Bufdirs beskrivelser (se pkt. 1). Bufdir peker ut fire hovedområder som barneverntjenestens kompetansebehov:

· Samarbeid, medvirkning og kommunikasjon

· Helhetlig perspektiv

· Kunnskap, forvaltning og juss

· Ledelse

De tre første områdene bør derfor være sentrale temaer i master i barnevern. Som eksempler på læringsutbyttebeskrivelser under disse områdene slik Bufdir beskriver dem kan nevnes:

Ha kunnskap om metoder og tilnærminger for å redusere konflikter i barnevernets arbeid, kan vurdere hvorvidt barn utvikler seg innenfor normalutvikling, samt behov for (del)utredninger og bistand fra andre instanser, kan vurdere bruk av metoder og verktøy for å innhente informasjon om foreldres omsorgskompetanse og -kapasitet, kan anvende faglig kunnskap til å identifisere barn med psykiske vansker, igangsette samarbeid med andre instanser og følge opp barnet videre, kan forvalte og tilrettelegge for et godt samarbeid med barn, familier og nettverk og formidle barnevernets rolle og faglige vurderinger på egnet måte.

Etter vår vurdering er dette et detaljeringsnivå som gjør det mulig å forstå hva som skal læres. Da barneverntjenesten i Bærum ikke kjenner utbyttebeskrivelsene for bachelorutdanningen i detalj, kan det være at noen av disse utbyttebeskrivelse hører hjemme på bachelornivå. Vår erfaring med nyutdannede er likevel at de ofte har behov for mer opplæring til tross for at temaer har vært gjennomgått i bachelorutdanningen. En ny master i barnevern kan derfor med fordel gå i dybden på tema fra bachelorutdanningen. Barneverntjenesten i Bærum vurderer at dette burde gjøres i tilknytning til en obligatorisk praksis, noe vi utdyper under pkt. 8.

Når det gjelder kompetanseområdet Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet, savnes også en beskrivelse på et mer detaljert nivå. Vår erfaring er at nyutdannede med bachelorgrad i barnevern har for lite kunnskap om forsvarlig rettsanvendelse i praksis, f.eks. når det gjelder kravene til forsvarlig dokumentasjon i det kommunale barnevernet. Vi mener det er behov for at studentene får trening i å skrive barnevernfaglige tekster. Dette bør gjennomføres ved at studenten er ute i praksis, se pkt. 8.

Kompetanseområdet Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet bør knyttes tett opp mot området Utredning, analyse og beslutning om tiltak knyttet til barnets omsorgssituasjon slik at studenten får trening i å anvende juridisk og faglig skjønn.

6. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva.

Bærum barneverntjeneste vurderer at kompetanseområdet Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis kan nedtones til fordel for mer fordypning i barnevernfaglige tema. Kritisk tenkning bør kunne knyttes opp mot alle områdene og være en integrert del av hele studiet.

Hvis forslaget om krav om masterutdanning for å utføre kjerneoppgavene i barneverntjenesten blir vedtatt, må barnevernfaglige tema være det sentrale innholdet i denne utdanningen.

Slik læringsutbyttebeskrivelsene i denne utdanningen er foreslått utformet, vurderes det at det er en fare for at ansatte utdanner seg ut av saksbehandlerstillinger i kommunalt barnevern. NIFU beskriver noe tilsvarende i sin rapport (https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2487943, s. 57). Her vises det til at masterkandidater innen helse- og sosialfagene rapporterer at de i stor grad går tilbake til de samme arbeidsoppgavene som de hadde før masterutdanningen og at de ser på seg selv som overutdannede. Hvis master i barnevern skal kvalifisere for saksbehandlerstilling i det kommunale barnevernet, må innholdet i utdanningen reflektere innholdet i saksbehandlers arbeidsoppgaver. Det er problematisk hvis for stor del av utdanningen rettes inn mot arbeidsoppgaver i spesielle kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner (se utkastet til forskrift).

7. Det er foreslått nasjonal deleksamen for utdanningene. Vi ber om høringsinstansenes innspill på en mulig innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene.

Bærum barneverntjeneste støtter forslaget.

8. Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Det er ikke lagt inn krav om praksisstudier i utdanningene. Utdanningsinstitusjonene kan likevel tilby praksisstudier som en del av utdanningene. Vi ber høringsinstansene særlig vurdere om det bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningene eller om dette kan vurderes ved den enkelte utdanningsinstitusjon?

Bærum barneverntjeneste mener at det må være et krav til praksis i masterutdanningen. Selv om det tilstrebes, så er det ikke gitt at alle studenter får praksis i en kommunal barneverntjeneste i løpet av bachelorutdanningen. Det vil igjen si at vi vil kunne få nyutdannede med mastergrad som aldri har vært på et barnevernskontor og ikke kjenner den praktiske virkeligheten. Hvis utdanningen i tillegg til at den er rettet mot kommunalt- og institusjonsbarnevern også skal kvalifisere for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole, vil den favne så vidt at barnevernkontorene vil måtte drive utstrakt opplæring av nyutdannede i barnevernfaglige tema.

Se også pkt. 2 der vi beskriver viktigheten av å trene på en integrering av de tre kunnskapstypene for å oppnå profesjonell kompetanse. Vår vurdering er at det å øve seg og prøve seg ut i reelle situasjoner i praksis ikke kan erstattes av å jobbe med case i en utdanningsinstitusjon. Se også vår høringsuttalelse om kompetansebehov i barnevernet (vedlagt).

NIFU bemerker i sin rapport (s. 7) at det er: et klart dilemma i bachelorutdanningen mellom en sterkere praksisorientering og en vektlegging av teoretisk kunnskap i studiet. Mens brukerorganisasjonene etterspør en sterkere vektlegging av personlige kompetanser og ferdigheter, peker NOKUT i sin tilsynsrapport på behovet for en mer forskningsbasert utdanning. Dette dilemma gjenfinner vi i læringsutbyttebeskrivelsene for master i barnevern. Vi er opptatt av at utdanningen skal bidra til at studentene får integrert de ulike kunnskapstypene. Hvordan man anvender teori og forskningskunnskap i praktisk arbeid burde derfor være et hovedanliggende for utdanningen. Slik læringsutbyttebeskrivelse er foreslått formulert, ser ikke dette ut til å være tilfelle i tilstrekkelig grad.

9. Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Barneverntjenesten i Bærum viser til høringsbrevet der det er presisert at formålet med utdanningene er at: «de barnevernfaglige utdanningene vil være sentrale for å dekke barneverntjenesters behov for kompetanse og kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. Videre at det er lagt til grunn at forslagene til retningslinjene skal vektlegge utvikling av analytisk og klinisk kompetanse», dette ser vi som positivt.

I høringsbrevet er det også nevnt at: «utdanningen skal være orientert mot og relevant for arbeid i barneverntjenester og barneverninstitusjoner. Kandidatenes kompetanse vil også være relevant for andre arenaer som arbeider med barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner. Master i barnevern skal også kvalifisere til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings og utdanningsinstitusjoner».

Vi stiller oss spørrende til at utdanningene skal være relevante for et så vidt arbeidsfelt som nevnt over. Når man nå satser på en master i barnevern bør det i stedet legges opp til et noe differensiert løp i utdanningen, slik at vi faktisk får «faglig dyktige ansatte med kliniske ferdigheter/prosessferdigheter, samt juridisk kompetanse, som står i samsvar med den faglige tyngden i barnevernet krever.»

Dette fordi arbeid i barnevernsinstitusjon, andre arenaer som arbeider med barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner, arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings og utdanningsinstitusjoner, krever andre ferdigheter/kompetanse enn om man skal arbeide i en barneverntjeneste.

Etter vår mening har vel kanskje noe av utfordringen tidligere vært at utdanningen til barnevern er såpass vid. Den skal favne mange områder og fagfelt, mens man i andre fagfelt spesialiserer seg for å jobbe med ulike områder/problematikk.

Kanskje burde man tenke slik også når det gjelder barnevernsarbeid. Det vil si at man underveis i masterutdanningen, legger opp til at det er mulighet for spesialisering og at studenten må velge retning. Det burde også la seg gjøre at dersom en student har valgt retning i fht arbeid i institusjon, senere kan spesialisere seg for arbeid i barneverntjenesten.

Eksempel på slik spesialisering er de kompetansehevende tiltak Bufdir nå har satt i gang som har videreutdanninger på masternivå i f.eks. Juss i barnevern mm.

De ansatte som arbeider i barneverntjenesten er både barnevernspedagoger og sosionomer, vi stiller oss derfor undrende til at det er tenkt at master i barnevern er forbeholdt barnevernspedagoger og at sosionomene skal ta master i barnevernsarbeid.

Høringsuttalelse vedrørende forslag til retningslinjer for barnevernsfaglige masterutdanninger

Bærum kommune innga i juni 2020 høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet til forslag om endringer i barnevernloven vedr. krav om kompetanse og veiledning i barnevernet. Her støttes kravet om masterutdanning med forbehold om at det er avgjørende hvordan masterutdanningene innrettes.

Denne høringsuttalelsen inngis av Barneverntjenesten i Bærum. Våre svar viser til den kommunale barneverntjenestens behov (ikke inst.bv). Uttalelsen besvarer høringsspørsmålene i den rekkefølge de er stilt. Det gis separate svar for de to utdanningene.

Master i barnevernsarbeid

1. I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i barnevernet?

Bærum kommune understreker i høringsuttalelsen om kompetansekrav i barnevernet (se over) viktigheten av at de barnevernsfaglige masterutdanningene får en klinisk og praksisnær innretning. Dette vurderes som avgjørende, særlig med tanke på det foreslåtte kravet om mastergrad for ansatte som utfører kjerneoppgaver i barneverntjenesten. Master i barnevernsarbeid vil da være en utdanning som skal kvalifisere for arbeid i saksbehandlerstillinger i barneverntjenesten.

Bærum barneverntjeneste støtter derfor Kunnskapsdepartementets intensjon om at utdanningen skal gi kandidatene avansert analytisk, kritisk og klinisk kompetanse for å kunne arbeide med komplekse problemstillinger i møte med barn, unge og deres familier.

Vi kan imidlertid ikke se at disse intensjonene gjenspeiles i tilstrekkelig grad i læringsutbyttebeskrivelsene. Beskrivelsene er såpass generelt formulert at det fra vårt perspektiv i praksisfeltet er vanskelig å vite om våre kompetansebehov vil dekkes.

Bærum barneverntjeneste har erfaring med å være med på å etablere og gjennomføre en 30 studiepoengs videreutdanning på masternivå for barnevernsansatte i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Ansatte med masterkompetanse i vår tjeneste deltok i arbeidet med å formulere læringsutbyttebeskrivelser og med å planlegge og gjennomføre studiet. Vi har derfor vært spesielt opptatt av hvilken kompetanse saksbehandlere i kommunalt barnevern har behov for fordypning i.

Bufdir har utredet kompetansebehovet i den kommunale barneverntjenesten og har beskrevet behovet i form av læringsutbyttebeskrivelser (https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Kartlegging_av_kompetansebehov_i_det_kommunale_barnevernet_Deloppdrag_D_i_tillegg_to_til_tildelingsbrev_2016.pdf). Disse beskrivelsene er forståelige og gjenkjennbare for oss i praksisfeltet. Beskrivelsene tar bl.a. utgangspunkt i arbeidsprosessene i barneverntjenesten som barnevernsarbeidere har vært med på å beskrive. I rapporten deler Bufdir kompetansebehovene inn i kompetanse som vært enkelt ansatt bør ha, som tjenesten samlet bør ha og som tjenesten må ha tilgang til. Vi sikter her til den kompetansen som hver enkelt ansatt bør ha.

Bærum barneverntjeneste er klar over at Bufdirs beskrivelser gjelder kompetanse som kan tilhøre både bachelor og masternivå. Men vi anbefaler likevel at læringsutbyttebeskrivelsene for master i barnevernsarbeid formuleres på tilsvarende konkretiseringsnivå som det Bufdir gjør.

2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

Brukerorganisasjoner har i forbindelse med utarbeiding av Bufdir-rapporten (se pkt. 1) vært særlig opptatt av barnevernsarbeidernes personlige kompetanse, spesielt det å være trygg i sin rolle og lære av sine feil. Vi finner lite spesifikt om personlig kompetanse i læringsutbyttebeskrivelsene for master i barnevern. NIFU beskriver at det samme er tilfelle for eksisterende masterutdanninger som er relevante for barnevernet ( https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2487943). Her heter det at personlig kompetanse og samarbeidskompetanse «ikke adresseres i stor grad i læringsutbyttebeskrivelsene» (s. 63).

Bærum kommune la i høringsuttalelsen til Barne- og familiedepartementet (se over) vekt på at de ulike kompetansetypene teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse må integreres for å oppnå profesjonell kompetanse. Vi understreker derfor viktigheten av at masterutdanning i barnevernsarbeid aktivt bidrar til dette.

3. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

Fra vårt ståsted vurderes læringsutbyttebeskrivelsene til å være for lite detaljerte, se pkt. 1.

4. Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Etter vår vurdering gir læringsutbyttebeskrivelser som er såpass lite detaljerte et vidt rom for tolkning hos de ulike utdanningsinstitusjonene. Dette vil igjen kunne føre til at ulike tema blir ulikt vektlagt i utdanningene, og således uønsket variasjon mellom utdanningene og i kandidatenes sluttkompetanse. Vi mener at særlig kompetanseområdet Barnevernsarbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner burde vært langt mer detaljert beskrevet.

5. Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til forskrift? I så fall hvilke?

Bærum barneverntjeneste savner en mer detaljert beskrivelse av læringsutbytte for Barnevernsarbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner jfr. Bufdirs beskrivelser (se pkt. 1). Bufdir peker ut fire hovedområder som barneverntjenestens kompetansebehov:

· Samarbeid, medvirkning og kommunikasjon

· Helhetlig perspektiv

· Kunnskap, forvaltning og juss

· Ledelse

De tre første områdene bør derfor være sentrale temaer i master i barnevernsarbeid. Som eksempler på læringsutbyttebeskrivelser under disse områdene slik Bufdir beskriver dem kan nevnes:

Ha kunnskap om metoder og tilnærminger for å redusere konflikter i barnevernets arbeid, kan vurdere hvorvidt barn utvikler seg innenfor normalutvikling, samt behov for (del)utredninger og bistand fra andre instanser, kan vurdere bruk av metoder og verktøy for å innhente informasjon om foreldres omsorgskompetanse og -kapasitet, kan anvende faglig kunnskap til å identifisere barn med psykiske vansker, igangsette samarbeid med andre instanser og følge opp barnet videre, kan forvalte og tilrettelegge for et godt samarbeid med barn, familier og nettverk og formidle barnevernets rolle og faglige vurderinger på egnet måte.

Etter vår vurdering er dette et detaljeringsnivå som gjør det mulig å forstå hva som skal læres. Da barneverntjenesten i Bærum ikke kjenner utbyttebeskrivelsene for studentens bachelorutdanninger i detalj, kan det være at noen av disse utbyttebeskrivelse hører hjemme på bachelornivå. Vår erfaring med nyutdannede er likevel at de ofte har behov for mer opplæring til tross for at temaer har vært gjennomgått i bachelorutdanningen. En ny master i barnevernsarbeid kan derfor med fordel gå i dybden på barnevernsfaglige tema fra bachelorutdanningen. Barneverntjenesten i Bærum vurderer at dette burde gjøres i tilknytning til en obligatorisk praksis, noe vi utdyper under pkt. 9.

Studentene på denne utdanningen har ikke et krav om bachelor i barnevern. De vil derfor ikke nødvendigvis ha den grunnleggende kunnskapen om barnevernsarbeid som studentene på master i barnevern har. Det er derfor etter vår vurdering nødvendig at master i barnevernsarbeid gir grundig innføring i barnevernsfaglig arbeid. Slik vi oppfatter det, er ikke dette tilfelle slik læringsutbyttebeskrivelsene nå er beskrevet. Utdanningen inneholder, slik vi forstår forslaget, for lite om hva barnevernsarbeid innebærer og hvilke krav som stilles til det å være en profesjonell yrkesutøver i alle faser av barnevernsarbeidet.

Når det gjelder juridisk kompetanse, savnes også en beskrivelse på et mer detaljert nivå. Det bør undervises i forsvarlig rettsanvendelse i praksis, f.eks. i krav til forsvarlig dokumentasjon i det kommunale barnevernet. Vi mener det er behov for at studentene får trening i å skrive barnevernfaglige tekster. Dette bør gjennomføres ved at studenten er ute i praksis, se pkt. 9.

6. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva.

Bærum barneverntjeneste vurderer at kompetanseområdet Innovasjon og fagutvikling i møte med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner kan nedtones til fordel for mer fordypning i barnevernfaglige tema. Slik læringsutbyttebeskrivelsene er formulert nå, vil dette være en utdanning som i mindre grad synes å være innrettet mot arbeid i saksbehandlerstillinger i barnevernet. Hvis forslaget om krav om masterutdanning for å utføre kjerneoppgavene i barneverntjenesten blir vedtatt, må barnevernfaglige tema etter vår vurdering, være det sentrale innholdet i denne utdanningen.

7. I kapittel 5 Opptakskrav, studiets oppbygning og praksisstudier er det beskrevet opptakskrav til masterutdanning i barnevernsarbeid. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt forskriften bør omtale opptakskrav og hva opptakskravene eventuelt bør være.

De ansatte som arbeider i barneverntjenesten er både barnevernspedagoger og sosionomer. Vi stiller oss derfor undrende til at det er tenkt at master i barnevern er forbeholdt barnevernspedagoger og at sosionomene skal ta master i barnevernsarbeid.

8. Det er foreslått nasjonal deleksamen for utdanningene. Vi ber om høringsinstansenes innspill på en mulig innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene.

Bærum barneverntjeneste støtter forslaget.

9. Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Det er ikke lagt inn krav om praksisstudier i utdanningene. Utdanningsinstitusjonene kan likevel tilby praksisstudier som en del av utdanningene. Vi ber høringsinstansene særlig vurdere om det bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningene eller om dette kan vurderes ved den enkelte utdanningsinstitusjon?

Bærum barneverntjeneste mener at det må være et krav til praksis i masterutdanningen. Studentene på denne utdanningen har verken krav om bachelor i barnevern eller praksis fra barnevernsarbeid for opptak til studiet. Det er derfor helt nødvendig at det stilles krav om praksis i løpet av denne masterutdanningen. Uten praksis under utdanningen, vil vi kunne få nyutdannede med mastergrad som aldri har vært på et barnevernskontor og som ikke kjenner den praktiske virkeligheten. Uten praksiskrav kan vi ikke se at utdanningen legger opp til at studentene også skal få klinisk kompetanse, som det står i retningslinjene at utdanningen skal vektlegge.

I høringsbrevet heter det at master i barnevernsarbeid er planlagt å skulle skal kvalifisere for: «arbeid i barneverntjenester og barnevernsinstitusjoner. Kandidatens kompetanse vil også være relevant for arbeid på andre arenaer som arbeider med barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner. Master i barnevernsarbeid skal kvalifisere til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Når utdanningen skal favne såpass vidt, vil konsekvensen etter vår oppfatning, være at barnevernkontorene risikerer å måtte drive utstrakt opplæring av nyutdannede, også for dem med masterkompetanse.

Se også pkt. 2 der vi beskriver viktigheten av å trene på en integrering av de tre kunnskapstypene for å oppnå profesjonell kompetanse. Vår vurdering er at det å øve seg og prøve seg ut i reelle situasjoner i praksis ikke kan erstattes av å jobbe med case i en utdanningsinstitusjon. Se for øvrig vår høringsuttalelse om kompetansebehov i barnevernet (vedlagt).

NIFU bemerker i sin rapport (s. 7, se pkt. 2) at det er: et klart dilemma i bachelorutdanningen mellom en sterkere praksisorientering og en vektlegging av teoretisk kunnskap i studiet. Mens brukerorganisasjonene etterspør en sterkere vektlegging av personlige kompetanser og ferdigheter, peker NOKUT i sin tilsynsrapport på behovet for en mer forskningsbasert utdanning. Dette dilemma gjenfinner vi i læringsutbyttebeskrivelsene for master i barnevernsarbeid. Vi er opptatt av at utdanningen skal integrere de ulike kunnskapstypene. Hvordan man anvender teori og forskningskunnskap i praktisk arbeid burde derfor være et hovedanliggende for utdanningen.

10. Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

De ansatte som arbeider i barneverntjenesten er både barnevernspedagoger og sosionomer, og vi stiller oss derfor undrende til at det i forslaget er tenkt at master i barnevern er forbeholdt barnevernspedagoger og at sosionomene skal ta master i barnevernsarbeid.

Fra vårt perspektiv ser det ikke ut til at master i barnevernsarbeid, slik den er planlagt og skissert i høringsnotatet, vil dekke kompetansebehovet for kommunalt barnevern i tilstrekkelig grad. Hvis utdanningen innføres med det innhold det er lagt opp til nå, vurderer vi det som en stor risiko at studentene etter studiet vil søke seg til annet arbeid enn saksbehandlerstillinger i kommunalt barnevern.